Omar Samy Gamal

Frustrert student (by Peter Alfred Hess)Frykten og galskapen

«Kan du presse deg litt inn?» Det er stapp fult i forelesningssalen. «Sett deg i trappa!» Det er det første som treffer deg om morgenen. Fra trappekroken skal du følge en forelesning i f.eks. kalkulus, fysikk, eller kanskje algoritmer og datastrukturer. Du noterer for harde livet, og foreleser fyker gjennom pensum. Følelsen av at du forstår mindre etter, enn det du gjorde før forelesningen står sterkt og du får lyst til å rive deg i håret. Samtidig er du stiv av redsel for at du ikke skal stå i faget. Kanskje finnes det hjelp i innleveringsoppgavene du skal levere i slutten av uka? Kanskje du får tilbakemelding på det du ikke forstår? Neppe! Øverst på innleveringa står det enten godkjent eller ikke godkjent. Og der står du med følelsen av at du er fortapt.

Dårligst i klassen, igjen …

Det kan kanskje virke som dette er satt på spissen, men dette er faktisk realiteten for mange ingeniørstudenter landet over. Tror du meg ikke? Da er det bare å se på de siste tallene i NOKUTs studiebarometer. Nok en gang skårer landets ingeniørutdanninger blant de dårligste på hvor fornøyd studentene er med studiet sitt. Grunnen? Dårlig oppfølging og veiledning, dårlig utstyr og laboratorier, dårlig infrastruktur og ikke minst, lite praksis i ingeniørutdanningen. Med dette skal kunnskapsnasjonen Norge sikre norsk verdiskapning i fremtiden, sikre et grønt skifte, og sikre innovasjon og nyskapning som skal ta Norge inn i verdens teknologiske fremtid. I doubt it!

Studenter bruker for lite tid på studier!

En tanke som kanskje slår deg som leser er at norske studenter bruker for lite tid på studiene sine, og i noen tilfeller kan dette stemme. For norske ingeniørstudenter er dette langt fra virkeligheten. NOKUTs studiebarometer viser nemlig at landets ingeniørstudenter ligger på topp når det gjelder tid brukt på studie. Norske ingeniørstudenter bruker mellom 36 og hele 41 timer i uken på studier!

Landets universiteter og høgskoler må skjerpe seg?

Så det er landets universiteter og høgskoler som har skyld i at ingeniørstudentene synes utdanningene ikke holder mål? … Åh! Hadde det vært så enkelt … Det er vanskelig å levere god utdanning med sterk konkurranse fra privat sektor om å få tak i de beste foreleserne, eller for lite plass i forelesningssalen, eller utdatert utstyr og laboratorier osv osv. Listen er lang. Og slik har det vært i flere år. Hvorfor? Norges ingeniørutdanninger er kraftig underfinansiert! Det er ikke lett å levere god utdanning når du ikke har råd til det.

De som har forstått det

I statsbudsjettet for 2016 kom det frem at det ikke blir bevilget mer penger til landets ingeniørstudier. En skuffelse for NITO Studentene, og et nederlag for alle landets ingeniørstudenter. Det førte til at vi måtte ta en ny prat med politikerne på Stortinget, og ett parti har i ettertid gledet meg mye! Partiet Venstre tror på en grønnere fremtid, og tror også ingeniørene spiller en viktig rolle i denne omstillingen. I behandlingen av årets statsbudsjett på Stortinget påpekte Venstre at ingeniørutdanningen ikke er finansiert godt nok i forhold til hvor mye det koster å drive utdanningene. Det er vi helt enige i!

 «Wannabe» kunnskapsnasjon

Skal vi sikre norsk verdiskapning i fremtiden, ta del i og påvirke den teknologiske utviklingen i verden, ja rett og slett bli en nasjon som lever av å selge kunnskap og gode ideer, så trenger vi gode og robuste ingeniørutdanninger. Vi trenger faktisk ingeniørutdanninger i verdensklasse! Norske ingeniørstudenter jobber hardt, og har den rette innstillingen. Nå må vi gi dem den utdanningen de fortjener! Først da får vi ingeniører som kan sikre Norges fremtid. Det er kun opp til de som sitter på pengesekken nå. Ønsker de at vi skal bli en verdensledende kunnskapsnasjon, eller en «wannabe» kunnskapsnasjon? Akkurat nå lukter det wannabe lang vei.

 

// Omar Samy Gamal, Leder NITO Studentene

Likelønn krever tøffere damer!

En ingeniørstudent deler sine tanker om likelønn
Da jeg var liten, ville jeg være en av de tøffe damene mamma snakket om. Jeg ble oppdratt med den troen at kvinner og menn var sidestilt, kjønn hadde ingenting å si. Man kom dit man ville hvis man jobbet hardt mot sine mål. Mamma lærte meg at kvinner og menn skulle få lik lønn for likt arbeid. Det er en fin tanke, men det er fortsatt kun en tanke.

Hvordan har det seg at vi i et samfunn som kontinuerlig krever likestilling, enda ikke klarer å likestille kjønnene på noe av det mest fundamentale, nemlig lønn. Hvordan har det seg at man fortsatt ikke baserer lønn ene og alene på kompetanse, uavhengig av kjønn? I siste eksemplar av NITO Refleks kan man lese at kvinner får 17% mindre lønn enn menn. Gapet blant nyutdannede viser til en lønnsforskjell på 8%. Lønnsgapet er altså stigende med alderen. Likelønn er per dags dato en drøm som enda ikke har gått i oppfyllelse. Hvem har ansvaret for å sette likelønn enda tydeligere på agendaen?

Hvem har ansvaret?
Det sies ofte at arbeidsgiver og fagforeninger har et stort ansvar for å fremme likelønn. Der er jeg selvsagt enig. Er det systematiske forskjeller som er skylden i manglende likelønn? Jeg mener det er to ting som er skylden i fortsatt manglende likelønn. Arbeidsgivere har et etisk ansvar ovenfor samfunnet og sine ansatte om å lønne basert på kompetanse og ikke ta kjønn i betraktning. Arbeidsgivere må ta sitt ansvar og ikke gi systematisk lavere lønn til kvinner. Likevel mener jeg kvinner flest må ta et større ansvar for likelønn. NITOs egen undersøkelse viser to ting;
1. Kvinner har lavere forventning til lønn
2. Kvinner forhandler i mindre grad om lønn ved skifte av jobb.

Vi lever i en verden der ting sjeldent kommer av seg selv, det samme gjelder likelønn! Damer landet over, ta ansvar, krev vår rett. Vi kan og vil like mye som mannfolk flest. Hvorfor er vi da villig til å akseptere mindre?

Forskjellen på kvinner og menn
I følge ledende psykologer ligger den intellektuelle forskjellen mellom menn og kvinner kun i våre egne hoder. Professor Adrian Furnham ved University College London har analysert resultater fra 25 ulike studier om kjønn og IQ. Hans funn viser til mannlig overmot og kvinnelig underdanighet. Studiene viser at den gjennomsnittlige mannen overvurderte sin IQ, mens det var de aller smarteste kvinnene som undervurderte sin egen mest.

Det er dessverre innebygget i en kvinnes psykologi å være kritisk mot seg selv, i enda større grad enn menn flest er. Hvis du som kvinne sitter og leser dette, kan det hende du er rasende uenig. Det er fullt forståelig, det hadde jeg og vært, hadde det ikke vært for en nylig erfaring jeg hadde selv. Et par dager siden fikk jeg et jobbtilbud, en tilbud jeg trodde var for godt til å være sant. Jeg kunne ikke forstå hvorfor de valgte meg som sin kandidat, hvorfor de mente at nettopp jeg var riktig for jobben de trengte å få gjort. I stedet for å tenke på alle mine egenskaper som passer utmerket til jobben, begynte jeg å sture på alle mine mangler. Ikke før fire andre forklarte meg hvorfor jeg var rett for jobben, kunne jeg med trygghet si at jeg faktisk var den rette for denne stillingen. I ettertid har jeg tenkt en del over dette. Som en person som anser seg selv om en skarpskodd, sterk og fremadgående ung kvinne var det nesten et nederlag å vite at jeg hadde gått rundt og rett og slett dratt meg selv ned i gjørma. Dessverre er dette en typisk kvinneting å gjøre. Der har vi kvinner et ansvar. Tall fra statistisk sentralbyrå viser at kvinner tjener mindre enn menn, uavhengig av sektor man jobber i. Selv i kvinnedominerte yrker som skoleverket finner vi et lønnsgap mellom kvinner og menn.

Krev din rett
Neste gang du tar på deg forhandlingshatten når du skal signere en arbeidskontrakt, krev din rett. Krev likelønn. Krev at du får betalt det samme som dine mannlige kollegaer med samme kompetanse. Du er ikke verre enn de, bare fordi du er kvinne. Kanskje skal du til og med kreve høyere lønn enn dine mannlige kollegaer! Drømmen om likelønn krever tøffere damer!

Safina de Klerk
Nestleder NITO Studentene

Omar Samy Gamal

Idedugnadskomiteen forteller

Kjære medlem av NITO Studentene. Mitt navn er Ole Marius, og jeg er leder for det som heter prinsipprogramkomiteen. Vi i prinsipprogramkomiteen, PPK, er en gjeng med litt overengasjerte medlemmer som vil vite hvilke saker som er viktig for DEG som medlem av NITO Studentene. Hva mener DU at NITO Studentene skal jobbe mot?

Vi inviterer derfor til en idedugnad. Vær med å gjøre gode ideer til enda bedre. Har du en hjertesak, eller kanskje mer et hjertesukk, så kan din tanke utgjøre noe som kan bli organisasjonens politikk. Har du tanker om overopptak, manglende oppfølging, forelesere som ikke møter opp, innovasjon og nyskapning, rekrutering til ingeniørfag, lokale inntakskvoter og kjønnspoeng? Vi vil høre fra deg!

I tillegg viser NITOs behovsundersøkelse fra 2013 at norske virksomheter økende grad er skeptiske til å ansette nyutdannede. Kanskje er en løsning å ha tettere sammarbeid mellom næringslivet og utdanningsinstitusjonene, med praksisoppgaver/semesteroppgaver som kommer fra norske virksomheter?

nitoppk@gmail.com er din måte å nå oss på. Send innspillene til NITO Studentenes store idedugnadskomite.

// Ole Marius Svendsen, leder for prinsipprogrammet.

Disse flotte menneskene sitter i Prinsipprogramkomiteen(PPK):

Markus Fossdal

Markuss Fossdal – Medlem av PPK

Kristoffer +ÿstby

Kristoffer Østby – Medlem av PPK

Irene Solli Kol+©en

Irene Solli Koløen – Medlem av PPK

Ellen Heimsvik Anthonisen

Ellen Anthonisen – Studentstyrerepresentant i PPK

Ole Marius Svendsen

Ole Marius Svendsen – Leder PPK

NITO Kongressen -FRA PAMP TIL PIMP

 

Regionsansvarlig for Øst i NITO Studentene, Martine Halås Sellevoll,  har blogget om hvilken retning NITO bør ta.martine

Jeg står i lobbyen på Comfort Hotel Expo på Fornebu, og er omringet av en eldregenerasjon med smarte ingeniører og teknologer. Jeg er spent og ivrig, og kjenner på følelsen av å være en student blant tillitsvalgte med mer erfaring enn jeg trodde var mulig. Følelsen av ære blomstrer i meg når jeg står her som observatør på NITOs Kongress. Forventningen til dagen og nysgjerrigheten er stor. Jeg kan ikke annet enn å se meg rundt i beundring mens tankene flyr i hodet.

Hvordan kan min stemme bli hørt? Hvordan kan jeg bidra til å dra NITO inn i framtiden?
Hva skal jeg og alle tillitsvalgte gjøre for at NITO forblir den største og beste fagorganisasjonen for ingeniører og teknologer i mange år framover?

Min generasjon blir omtalt som “generasjon prestasjon” der kontinuerlig forbedring
og maksimal ytelse ikke bare er nødvendig, men påkrevd. Vi er opplært fra ung alder at man skal ha selvtillit, pågangsmot og engasjement for å lykkes og mestre stadig nye utfordringer. Konkurransen er hard, man er ikke alene om store drømmer og høye ambisjoner.
Dette fører til at vi er kontinuerlig nødt til å tenke nytt, handle raskt og omstille oss enda raskere. Verden viser oss gang på gang at det er nettopp disse egenskapene som ligger til grunn for innovasjon, vekst og en framtidsrettet tankegang.

NITO er ledende, det er det ingen som kan bestride. NITO er en bauta i norsk arbeidsliv for ingeniører og teknologer. Vi har en klar og tydelig stemme det ikke er mulig å misforstå. Siden stiftelsen av organisasjonen i 1936 har det bare gått i en retning, oppover.

Likevel stiller jeg meg undrende til om NITO er forberedt til å møte forandringene i samfunnet og løse utfordringene vi ikke bare er nødt til, men skal løse. Torry Pedersen, redaktør i VG, hadde et essensielt poeng i sitt innlegg til Kongressen, NITO må freshes opp! Vi kan ikke sitte stille i båten og satse på rolig sjø i all tid framover. Ingeniørene må tørre mer, vi må ville mer, og vi må by enda mer på vår brede kompetanse innen fagfelt som bygger Norge! Jeg stiller meg bak Pedersens oppfordring; NITO må pimpes opp!

NITO Studentene har løsningen, vi har svaret. Se til oss, hør på oss, jobb sammen med oss. Da kan jeg garantere deg at NITO vil forbli den største kjempen for ingeniører og teknologer landet rundt. Inkluder oss enda mer i det store arbeidet som gjøres i organisasjonen. NITO Studentene er ressursen NITO trenger for å gå fra pamp til pimp.

NITO har gjennomføringskraften, NITO Studentene har en enorm gjennomføringsvilje!
La oss sammen spille hverandre sterke, la oss sammen jobbe for en framtidsrettet, fremover lent og skarpskodd organisasjon for medlemmer i alle aldre. Vi skal være Norges største og beste fagorganisasjon for ingeniører og teknologer, og det målet når vi kun
ved å handle sammen, ved å ro båten i takt med begge kompass pekende i samme retning.

Kjære mamma og pappa NITO, ikke glem oss studenter, ikke undervurder vårt brennende engasjement for arbeidet vi og dere gjør. Se muligheter ved vårt unge sinn, vår spontanitet og vår tendens til kreative løsninger og sprelske idéer. Husk at vi er framtidens NITO, vi er de som skal drive organisasjonen videre. La oss være med å forme det NITO vi er så glad i.

For det er det er vår kollektive kunnskap som vil dra oss som felleskap inn i fremtiden.
Sammen skal vi gjøre pamp til pimp!

Martine Halås Sellevoll, Regionsansvarlig for Øst i NITO Studentene

NITO-folk på over 45 år er ganske kule!

Regionsansvarlig for Vest i NITO Studentene, Katja Sørum,  har blogget om kule NITO-folk.

Torsdag startet NITO’s Kongress 2015, og det er første gang jeg som student er med på en samling av denne dimensjonen.

Dagen inneholdt blant annet gruppearbeid med tillitsvalgte, der hensikten var at vi skulle løse en NITO relatert problemstilling sammen. Jeg må legge til at jeg var den eneste studenten på min gruppe, men følte at mine meninger og erfaringer (dog de var av kortere livserfaring) ble lyttet til og tatt i betraktning.

Kongressblogg_Katja

Etter diskusjon kom vi frem til flere gode løsninger sammen, noe som ga meg bekreftelse på at yrkesaktive- og studentmedlemmer av NITO tenker i lik retning angående verdier og fokusområder for organisasjonen vår. Det er rett og slett fantastisk å se at engasjementet er så stort der ute:)

Kort oppsummert: Dagen ga meg et innkikksvindu til rollen som tillitsvalgt i arbeidslivet, og ikke minst fikk jeg se at NITO-folk på over 45 år kan være ganske kule og unge i sjela!

Katja Sørum, Regionsansvarlig for Vest i NITO Studentene