Teknologiutvikling, samhandling og de medisinske laboratoriene: Er vi forberedt?
Mandag 7. og tirsdag 8. mai avholdt BFI utdanningskonferansen for bioingeniører. BFI er Bioingeniørfaglig institutt, en selvstendig faglig enhet for bioingeniører i NITO. BFI arrangerer jevnlig konferanser og kurs, og på denne utdanningskonferansen deltok i hovedsak yrkesakrtive bioingeniører og lærere på bioingeniørutdanningene. Det var to studenter til stede, Aina Pollard og undertegnede. Aina er bioingeniørstudent på HiST, og sitter i BFIs rådgivende utvalg for utdanning (RUFUT). Konferansen foregikk ved Høgskolen i Ålesund. Vi fikk en liten omvisning på høgskolen, vi fikk se laboratorier og plakater som viser alt det fine arbeidet bioingeniørene utfører.
Første foredragsholder var Haakon Kobbenes, serniorrådgiver i Kunnskapsdepartementet (KD). Han fortalte om Meld.st.13 (2011-2012) Utdanning for velferd. Samspill i praksis. Her omtales utdanningene til forskjellige omsorgs- og helserelaterte yrker, og bioingeniørutdanningen er en av disse. Det er sju bioingeniørutdanninger i Norge, med totalt 711 studenter i 2011. Utdanningene følger en rammeplan, men det er likevel en del forskjeller på de sju.
Fokuset i meldingen er samspillet mellom de forskjellige yrkesgruppene. Alle skal kunne arbeide tverrprofesjonelt og kunnskapsbasert, forstå velferdssystemet og sin egen rolle. Man skal bistå mennesker med sammensatte behov. Haakon trakk frem et godt eksempel på opplæring i tverrprofesjonelt samarbeid: I Gjøvik finnes en sykebilsimulator der lege-, sykepleier-, ambulansesjåfør- og ingeniørstudenter samarbeider om øvelser.
Det ligger en tanke til grunn om at det ikke skal være blindveier i utdanningene. Fagbrev, bachelor, videreutdanning, jobb, osv skal være fleksibelt. F.eks. skal man kunne studere etter fagbrev, eller etter å ha jobbet en stund. Marianne Bevum fra NITO nevnte Nasjonalt Kvalifikasjonsrammeverk (NKR), og spurte om det er behov for ny rammeplan med nasjonale retningslinjer, slik ingeniørutdanningen nylig har fått. Det var en interessant tanke, og noe som er verdt å tenke over fremover.
KD vurderer å stille krav om veilederkompetanse for studenter i praksis for å sikre at det er god kvalitet på praksisen studentene får. Dette vil være vanskelig på bioingeniørutdanningene, siden studenter i praksis ofte følger mange forskjellige veiledere fordi forskjellige folk er gode på forskjellige apparater. Det er urimelig å forvente at så mange av bioingeniørene kan ha veilederkompetanse. Haakon svarte godt med at han som aldri har sett et laboratorium ikke kan snekre sammen slike regler alene. Man må ha kontakt med de som er ute og kjenner virkeligheten de eventuelle kravene skal ut i.
Jeg benyttet anledningen til å spørre om det var vurdert å endre opptakskravet til bioingeniørutdanningen, altså å innføre krav om 2kj/kjemi1. Grunnen til å gjøre dette er at mange studenter opplever at studiet avviker fra forventningene, og mange nevner tunge kjemiemner som grunn til dette. Med tanke på at snittalderen blant bioingeniører er såpass høy og mange skal gå av med pensjon i løpet av noen år er det viktig at studentene klarer å gjennomføre studiet. Tanken er at dersom de har hatt kjemi før de starter vil det være greiere å komme gjennom studiet. Haakon kunne ikke svare godt på det, de hadde ikke gått i opptakskravene, men både han og andre sa de syntes det var en interessant idé.
Før middag mandag kveld fikk vi en omvisning i Ålesund med en skikkelig orginal ved navn Grytten. Han fortalte litt om byen, folket som bor der osv. Vi var en gjeng på noen-og-tretti som gikk rundt i byen og stoppet jevnlig når Grytten klatret opp på krakken sin for å fortelle noe mer. Vi traff også kjente av ham, som da måtte opp på krakken og presentere seg for oss. Et sted stoppet vi midt i veien for å høre på en historie, og da det kom en bil kjørende insisterte han på at vi bare skulle bli stående. Sjåføren bremset opp og ventet tålmodig på oss. Fascinerende.
Geir Bjerkøy, professor ved bioingeniørutdanningen ved HiST snakket om faglige utviklingstrender på tvers av de medisinske laboratoriene. Han nevnte tre fokusområder for medisinske laboratorier:
Se på genom-informasjon for å påvise sykdomsgener
Bruk av stamceller i vevsregenerering. Stamceller dyrket frem fra en pasient for å hjelpe pasientens eget hjerte etter hjerteinfarkt
Dette er noen av de spennendene tingene bioingeniører kan jobbe med i medisinske laboratorier. I løpet av foredraget noterte jeg en del ord: Philadelphiakromosom, bcr fra kromosom 22, abl fra nr9, kinase, imatinib, luminal, basal. Det virker som om bioingeniørene holder seg med et eget språk.
Under en senere diskusjon om hva man forventer av utdanningene nevntes mastergradstilbud direkte rettet mot bioingeniører, samt andre mastergradstilbud som kan være egnet for bioingeniører. Flere stilte spørsmål ved om bioingeniører som går rett på masterstudiet etter bachelorgraden får begynne i relevant jobb rett etter mastergraden. Det var en viss enighet om at dersom masteroppgaven velges fornuftig får man en fot innenfor feltet man vil jobbe i. 60sp innenfor et emne er en god start på spesialiserte jobber. Dette kan kanskje fungere som en erstatning for generell arbeidserfaring som bioingeniør. Det er visstnok også slik at en del studenter tar mastergrad uten noen bevisst grunn. “Svaret er master, hva var spørsmålet?” HiST vil også tilby videreutdanning på masternivå, dvs. enkeltemner som eventuelt kan brukes til en mastergrad senere.
Det finnes en ordning for spesialistutdanning for bioingeniører, og det er en diskusjon om dette skal bli en offentlig spesialistgodkjenning. Godkjenningen må inneholde noe yrkesnær praksis, ikke kun teoretisk toårig master. For andre grupper er det visst en hovedregel at spesialistutdanningens lengde er minst 2/3 av grunnutdanningens lengde, som for bioingeniører vil si minst 2 år. Les mer om dagens spesialistgodkjenning her: Spesialistgodkjenning for bioingeniører
Avslutningsvis vil jeg formidle Ellen-Mette Kjustad Frøylands beskrivelse av hverdagsbioingeniøren:
- Er ekspert på blodprøvetaking
- Møter kritisk syke mennesker i alle aldre
- Kalibrerer apparater og sørger for at pasienter kan stole på resultatene som rapporteres
- Tapper blod, produserer blodprodukter og sikrer at blodet er trygt å motta
- Lager snitt av vev, farger og vurderer dem
- Sår ut og påviser mikrober og virus
- Har hver dag ansvaret for å produsere en mengde resultater som brukes til å stille diagnoser og behandle pasienter
I dag kom tallene fra samordna opptak. De viste fantastiske søkertall til ingeniørutdanningen –25 prosent økning siden i fjor. Søkertallene til tekonologiutdanningen generelt har gått opp 20 prosent, og bioingeniørutdanningen har fem prosent flere søkere enn i fjor. Når det gjelder kjønnsbalansen beveger denne seg i riktig retning,både for ingeniørfag og bioingeniørfag. 19,7 prosent av søkerne til ingeniørutdanning er kvinner og hele en av fire søkere til bioingeniørstudiet er menn. HURRA!
SÅNN ser en studentleder ut etter å ha sett så flotte tall fra samordna opptak!:D
Det som nå er viktig er å sørge for at ingeniørstudentene møter den utdanningen som forventes,og at vi klarer å kvalitetssikre implementering av den nye rammeplanen og tiltak for å motvirke frafall. Ikke minst må næringslivet nå sørge for å tilby praksisplasser,sommerjobber og undervisningskrefter,slik at studentene tidligere ser relevansen i studiene.
Nesten en uke etter årets høydepunkt for NITO Studentene,har roen senket seg og inntrykkene sunket inn. Jubileumsfeiringen overgikk all forventning med pølser,brus,kake,trylling,taler og gaver! Vi hadde invitert alle de tidligere studentlederne for å feire at NITO Studentene fyller 10 år! Mange tok seg tiden til å komme,men det passet dessverre ikke for alle. Det var allikevel stor gjensynsglede og mange gode historier fra ”gamle”dager.
Tidligere ledere i NITO Studentene. Fra venstre:Marianne,Stig,Maria,Emanuel,Cato,Espen og Kristine. foto:Eirik Yven
Etter åpningsfilmen med hilsinger fra politikere og (real)fagfolk satte betjeningen på Hotell Hadeland stemningen med å gå igjennom sine nye husregler som var spesialtilpasset NITO Studentene. Mange fikk seg en god latter og kjente seg godt igjen i beskrivelsene og begrunnelsene for reglene.
For å varme opp talerstolen hadde vi en landsmøtedebatt med temaet;rekruttering av jenter. Landsmøtedebatten gjorde sin nytte i aller høyeste grad. Mange deltagere var oppe på talerstolen og fikk sagt sitt om kvotering og markedsføring rettet mot det underrepresenterte kjønn.
Iløpet av landsmøtet gikk vi igjennom både arbeidsprogram,vedtekter og andre offisielle dokumenter. I tillegg var det heftig idémyldring under frafallsworkshopen på lørdag. Ingeniør- og teknologistudentene hadde mange forslag til tiltak for å hindre at de faller fra studiet.
Noe av det siste og kanskje mest nervepirrende som skjedde på landsmøtet var valget. Mange hadde stilt til valg. Faktisk så mange at vi måtte korte ned taletiden mot slutten,så vi skulle rekke å bli ferdige før bussene kom.
Det nye studentstyret ser fantastisk ut,og jeg tror det kan utrettes mye med den gjengen her i kontrollboksen.
Det nye styret som inntrer 1. Juli. Fra venstre:Steinar,Øystien,Lasse,Tom Erik,John Magne,Christian og Vivi. foto:Eirik Yven
Den fantastiske fotografen vår,Eirik Yven,satte sammen denne godsaken for dere,så dere alle kan få en smakebit av NITO-gleden!
ENJOY
(Dersom det gikk litt for fort med bildene på filmen,kan du se alle bildene på flickr.)
Til sist vil jeg takke alle for et fantastisk LM,det gamle styret for et fantastisk år og ønske det nye styret lykke til med det neste året!
For en stund siden leste jeg en artikkel på nettsidene til NRK. Artikkelen handlet om Lisa Nakling Furvann fra Nøtterøy,en jente på 14 som har bestemt seg for at hun skal bli Lamborghini-ingeniør. I artikkelen siteres hun også på at hun vil lære seg italiensk,bli ingeniør og drive med teknisk tegning.
Hun holdt nylig et foredrag under teknologidagen for jenter på Universitetet i Agder (UiA). Der snakket hun sammen med sin mor om hvor viktig det er å følge drømmene sine,foran 350 jenter fra videregående skoler i Agder.
Det er spennende å se at noen så tidlig er så bestemt på hva de vil gjøre. Når vi i Norge er slik stilt at hver enkelt kan velge seg utdanning etter interesse er det hyggelig å se at noen virkelig benytter seg av denne sjansen. Vi er nok mange som på mer eller mindre tilfeldige måter ender opp med å velge studiene og jobbene våre. Det er ingen ting galt med det,men her er det altså et eksempel på noen som virkelig vet hva hun vil,og som er innstilt på å klare det. Det er inspirerende,og jeg skulle ønske jeg selv hadde noen klare tanker om fremtiden da jeg gikk på videregående.
Er det noen som har noen idéer til hvordan vi kan fremme tanken om å som ung sette seg langsiktige mål (for de det passer for)? Det er jo ikke slik at alle trenger langsiktige mål,eller at alle trenger å studere realfag eller teknologi,men det er ingen grunn til å være redd for å velge å gjøre det heller. Som nevnt i artikkelen arrangerer UiA noe de kaller teknologidagen for jenter. Dette og lignende kan også gjøres (og gjøres allerede) andre steder,og ikke nødvendigvis bare for jenter. Ut over generelt holdningsskapende arbeid tror jeg slike ting er ganske avhengige av inspirerende enkeltpersoner og ildsjeler. Det er allerede vanlig med stort flertall jenter på enkelte teknologistudier,spesielt bioingeniør. Dette er et teknologistudium som inneholder mye labarbeid,mye kjemi og er nok ikke så lett som enkelte skal ha det til. Det er ingen ting i veien for at jenter også skal kunne være i overtall på andre tunge studier innen teknologi og realfag.
Jeg tror vi kunne kommet langt med å få opp søkertallet blant jenter til tekniske fag dersom vi kunne vise hvor viktig teknologi er for de såkalte myke fagene/yrkene. For eksempel har vi organisasjonen Ingeniører uten grenser,der ingeniører driver bistandsarbeid. Det er viktig med leger etter jordskjelv og andre katastrofer,men man kan også ha stor nytte av ingeniører til å ordne strøm,vann,hus osv. Her er det lett å se at de tekniske fagene muliggjør et arbeid med mennesker i fokus.
I ingeniørenes og teknologenes verden snuser vi på en bemanningskrise,der det er spådd en stor mangel på arbeidskraft. Norge vil i løpet av de neste årene mangle 16 000 ingeniører. Når det gjelder ingeniørutdanning har vi et stort jentepotensial. I anledning kvinnedagen har jeg lyst til å hedre noen tøffe jenter,som viser ungdom i Norge at det er GØY å drive med realfag!
Jeg vil gjerne begynne med å snakke om noen jenter som jeg synes er ufattelig tøffe! Rosa realister er en gjeng jenter fra Høgskolen i Bergen som går byggingeniørutdanning. Disse jentene har tatt initiativet til å vise andre unge jenter at realfag ikke er farlig. ”Når vi kan,kan du og!” sier jentene i sin presentasjon som de tar med seg til skoler og utdanningsmesser rundt om på Vestlandet.
I dag fikk jeg et tips om en blogg! Denne bloggen drives av ei dame som er doktorgradstipendiat i kjernefysikk. I sine innlegg viser hun at man fint kan kombinere det å like/være flink i realfag med å være interessert i mote,sminke og interiør! En rosablogg verdt å kikke innom for alle jenter som tror det bare er gamle gubber som driver med realfag!
For ikke å snakke om jentene som blogger for www.ikkeutenrealfag.no . Nettsiden eies og drives av RENATEsenteret ,men bloggingen er det noen flotte kvinnelige studenter som tar seg av! Realfags”studiner” fra Ålesund,Drammen og Molde skriver om hverdagen og opplevelser de får gjennom å drive med realfag.
TAKK for at dere gjør en innsats for jenterekrutteringen!
Det at vi vil ha flere jenter som driver med realfag,er jo ikke noe nytt,og her er vi mange som kjemper for samme sak!
Foto:Kristoffer Moene Rød
RENATEsenteret har en egen side for jenter som vurderer realfag, Oljenæringens landsforening arrangerer ”jenter for realfag” i Narvik og VilVitesenteret i Bergen har arrangert ”et HAV av muligheter” i samarbeid med Maritimt Forum der jenter fra Bergensregionen får vite mer om de maritime realfagsutdanningene. Som det så tydelig kommer frem er dette en viktig sak for mange. Også NITO mener det er viktig å satse på jentene og har i dag blant annet arrangert en paneldebatt der alle deltakerne var kvinner. Debatten ble ledet av leder for utdanningskomiteen på stortinget,Marianne Aasen,som også har uttalt seg om jenter og realfagsrekruttering på NITO sine nettsider. Samtidig er NITO på plass i Stjørdal på en videregående skole for å feire kvinnedagen med kake og aktiviteter sammen med olje og energiminister Ola Borten Moe og elevene på skolen!
Jeg kan for øvrig også nevne at det i rapporten ”jenter og realfag i videregående opplæring” ble slått fast at jenter får bedre karakterer enn gutter i realfagene,særlig i matematikk. Så hvorfor velger ikke jentene realfag?
Dette er noe som har blitt undersøkt i forskningsprosjektet ”vilje-con-valg”. Der fant de ut at utdanningsvalg (ikke overraskende) i stor grad er basert på mestringsforventning,verdier og interesser. Det ble også fastslått at jenter har mindre tro på egne prestasjoner i realfag enn det gutter har. Dette,sammen med oppfattelsen av realfag som arbeids- og tidskrevende,gjør at jenter velger bort realfag.
Dette er en oppfattelse vi er nødt til å ta knekken på. Vi må sørge for at jentene i fremtiden klarer å identifisere seg med realfagene og tør å satse på et sikkert utdanningsvalg som ingeniør eller teknolog!
Med dette vil jeg,på vegne av NITO Studentene,gratulere ALLE jenter og kvinner med dagen i dag! Stå på,og ikke vær redd for riper i (negle)lakken!
Nå har nesten alle de 20 lokallagene våre avholdt sine årsmøter,hvor de oppsummerer året som har vært,og nytt styre velges inn. Jeg fikk gleden av å overvære fire av dem,og det jeg har sett lover veldig gdt for organisasjonen,medlemmene og det kommende landsmøtet i mars. Det har i år,som tidligere,vært en utfordring og få medlemmene til å delta på årsmøtet,og bare en tiendedel har møtt opp. Jeg synes det er synd at det ikke kommer flere,for samtlige av lokallagene jeg har besøk,har gjort en god jobb med å promotere,planlegge og gjennomføre årsmøtene. Men jeg tørr våge og påstå at den lave oppslutningen likevel ikke har gått ut over kvaliteten på de nye lokallagsstyrene våre!
Jeg vil også benytte anledningen til å gratulere alle nye og gamle tillitsvalgte med vel gjennomførte årsmøter,og ser frem til å se fruktene av deres arbeid i året som kommer! Lykke til!
(Styret ved HiÅ. f.v. Kristine Aarnes,Øyvind Bernhard Mæhle,Andreas Vartdal,Henrik Burvang og Caroline Overvåg.Ikke tilstede;Fisnick Osmani og Kaja M Holmesand)
(Styret ved HiVe. Bakerst f.v. Trond Aksel Høyer Lensberg,Lars Kristian Bekker,Sondre Alexander Juul Nilsen,Sedat Polat og Steffan Lorentzen. Forran fra venstere;Jani Christoffer Vik,Ruben Henriksen og Edith Flaten. Ikke tilstede;Svein Aksel Erlandsen og Tom Erik Sæthern)
(Styret ved HiG. Bakerst f.v. Petter Gresmo,Andrè Kleven,Martha Saug,Kine Stangnes,Veronika Bjørneng, Espen Johansen og Sigmund Solis Røland. Forran fra venstere;Per Øyvind Solheim,Endre Brønn og Christian Mowinkel. Ikke tilstede;Robin Pedersen og Morten Andresen)
(Styret ved HiBu. Bakerst f.v. Anders Sperle Hansen,Ole-Arvid Bjerke,Hans Jørgen Tangen og Simen Russnes. Forran;Marianne Lodvir Hemsing,Eirin Berg,Silje Anita Rølvåg Storvoll og Linn Endresen)
I helgen arrangerte NITO Studentene regionskonferanse. Aldri før har vi vært så mange NITO Studenter i konferansesenteret i Lakkegata. 50 tillitsvalgte fra hele landet var samlet i Oslo for å lære mer om NITO Studentene,drift av lokallag,lokale årsmøter og aktivitetsplaner. Vi klarte til og med å skvise inn en liten sesjon i programmet som vi kalte for ”innspillshalvtimen”. Der fikk vi snakket om medlemsfordeler,og endte opp med mange gode ideer.
Det var de regionsansvarlige i studentstyret som hadde ansvaret for store deler av konferansen (takk Steinar,Jon Magne,Johannes og Henrik!). Som leder var det godt å ha muligheten til å,for en gangs skyld,stoppe opp og ta inn alle inntrykkene. For inntrykkene var mange og gode på årets regionskonferanse.
Når NITO Studentene møtes igjen,er gleden alltid til å ta og føle på. Like stor er ofte gleden over å bli kjent med nye tillitsvalgte. Det er jo også det som er den virkelige essensen av regionskonferansen. Å bli kjent,å samarbeide og å kjenne NITO-gleden!
Regionkonferansens kanskje viktigste lærdom var;aldri kims av ingeniør- og teknologistudenter på teknisk museum. Det var ikke få som fikk stjerner i blikket da det ble fortalt at vi skulle bygge det nye vitensenteret i Bjørvika… med lego!
Også kjemikeren fikk til ting han aldri hadde klart før,og omvisningene bar preg av noe prestasjonsangst – hvilket er forståelig dersom man skal forklare for en ingeniørstudent hvordan en dampmaskin fungerer!
NITO-gleden er å finne igjen overalt! Blant annet på facebook og twitter:
(Trykk for å se større bilde)
Ellers har vi prøvd å fange NITO-gleden i en film! ENJOY!:D
Visste du at som student på en offentlig høyskole eller universitet er underlagt offentlighetsloven? Det betyr at dine personlige opplysninger,som navn,adresse og telefonnummer,kan utleveres ved etterspørsel.
Grunnen til at jeg nevner dette,er at det i dag har blitt et stort medieoppstyr da et rekrutteringsfirma har fått godkjennelse til å hente ut klasselister fra blant annet Universitetet i Bergen og NTNU. Nå ser det ut til at Universitetet i Oslo og flere av landets høyere offentlige utdanningsinstitusjoner også står for tur.
Dette er per dags dato helt lovlig. Institusjonene kan heller ikke nekte å gi ut informasjonen,som blir beskrevet som ”mindre sensitiv enn skattelistene” i saken fra dinside.no.
Det kreves derimot av de som får utlevert listene,at de behandler opplysningene etter personvernloven. Dette gjør at du selv kan gjøre noe aktivt for å skjerme deg fra de som vil kontakte deg på denne måten. På nettsidene til Brønnøysundregistrene kan du reservere deg mot telefonsalg og adressert reklame.
Det er selvfølgelig også viktig å delta i debatten som nå pågår. Si klart ifra om dette er greit eller ikke for akkurat DEG!
