Debatten raser videre om frafall i videregående skole. Espen Tveitevåg har skrevet en bloggpost hvor han understreker at det ikke er ønskelig med frafall i VGS – så nå skjønner jeg at denne bloggposten kanskje blir upopulær….
Jeg synes nemlig at FRAFALL ER BRA.

*frysninger oppover ryggen* Ja, dere leste riktig.

Jeg, seriøs studentpolitiker og akademiker synes ikke vi skal skvise alle mennesker gjennom 13 år obligatorisk skolegang. Her må det understrekes at 1/3 frafall selvfølgelig er katastrofalt – men hva med 5% da? Skal vi forvente at ALLE gjennomfører 3 eller 4 år videregående skole? Og dersom de ikke ønsker dette, men ønsker å jobbe/ta skole senere – bør vi definere dem som samfunnstapere?? Vi er jo ikke alle like.

Istedet virker det som om arbeiderpartiets salgord: “Alle skal med!” har blitt mistolket i denne sammenheng. Tanken bak er vel kanskje å forhindre de som dropper ut av VGS i å bli unge arbeidsledige eller uføretrygdet. Men dette må vel kunne forhindres på en bedre måte enn å skvise dem gjennom 3 års skole, dersom de virkelig ikke vil!
Forslag, anybody?

“To be or not to be” Ja, det er faktisk spørsmålet!
Man ha grunnet mangel på søkere til realfags – og ingeniørstudier ønsket å kartlegge ungdoms valg og bortvalg av studier.
Vilje-con-valg er et forskningsprosjekt ved Naturfagsenteret og Fysisk institutt ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo (UiO). Til nå har ca 14 000 elever deltatt i undersøkelsen (ifølge http://www.naturfagsenteret.no/vilje-con-valg/).
Resultatene byr på mange ting vi visste fra før, og også enkelte overraskelser:

Studievalg er i mye større grad enn tidligere (og tidligere antatt?) påvirket av ønsket om å bekrefte en identitet ungdommen ønsker. Legestudiet har her en soleklar fordel pga de mange TV-seriene som glorifiserer legeyrket. Det dreier seg ikke lenger om: “Hva vil jeg gjøre?” , men snarere: “Hvem vil jeg være?”.
I denne sammenhengen ser vi hvor viktig det er å gi ungdommen rollemodeller – nettopp for at de skal kunne visualisere seg selv i rollemodellens plass.
Hva forteller det ungdommen dersom ingeniørfagets fremste talsperson er en “supersmart” middelaldrende MANN (no offence) som virket lite engasjert i samfunnet forøvrig, men forguder fysikk? Er det type person ungdommen relaterer deg til, som de ønsker å være?

Ungdom idag er ENGASJERT, de ønsker å redde verden – vi må vise dem i høyere grad av ingeniører skaper fremtiden gjennom teknologi. Det er vi som finner løsningene som kan redde verden *litt svulstig sagt, hehe*. Kanskje blir vi mye mer ubevisst påvirket enn vi liker å tenke over og innrømme. Er virkelig jenters foretrukne farge alltid rosa, og gutters alltid blå? Kanskje er det et eget ROSA-gen : rosa-genet 22q556?

Eller…?

Les veldig gjerne mer om dette interessante forskningsprosjektet på linken under:

http://www.naturfagsenteret.no/vilje-con-valg/

Vi har en dyster situasjon i skoleverket i dag. Veldig få ungdomsskoleelever vet hva en ingeniør er, og dette gjelder nok også de som skal velge linje på videregående skole. Når jeg tenker tilbake på tiden jeg tilbrakte som ungdomsskoleelev, så må jeg innrømme at jeg ikke helt visste det jeg heller. Heldigvis er det slik at tallene går i riktig retning, det er flere som vet det i dag enn for noen år siden, men det er fremdeles ikke godt nok.

Hva kan vi gjøre med denne problematikken? NITO har allerede startet tiltak som skal informere om ingeniør og teknologiyrkene. NITO har ansatte som reiser rundt på forskjellige skoler og opplyser om de forskjellige utdanningene og yrkene man kan ha innenfor teknologi og ingeniørfag. Men dette er neppe nok, det er nok ikke slik at NITO klarer å informere alle ungdomsskoleelevene i Norge, selv om vi gjør en god innsats. Vi trenger et generelt løft i skoleverket når det gjelder veiledning og rådgivning før man søker seg videre til forskjellige videregående skoler og linjer, og forøvrig høyere utdanning. Det er vanskelig å forvente at alle rådgivere skal ha en inngående kunnskap om alle de forskjellige måtene man kan komme seg til en ingeniørgrad.

Hvis vi ønsker at flere skal fullføre utdanningen de går på, og samtidig ha en høy kvalitet på de som blir ferdigutdannet må vi se på alle faktorer som påvirker resultatet. Når det gjelder å få ned frafallet i ingeniørutdanningene er det viktig at alle som søker seg inn på ingeniørutdanningen vet hva de går til. Å bedre opplysningene man får på ungdomsskolen tror jeg er en av de enkleste tiltakene som har en stor innvirkning på dette.

I dag var det igjen spørretime på Stortinget, og blant representantene for regjeringen var Tora Aasland.  Ketil Solvik Olsen (FrP) fikk i dag svar på det ingeniørstudentene har spurt om i flere år; når skal vi satse på realfag og ingeniørutdanning?

Og svaret vi fikk har jeg et litt ambivalent forhold til.. For jeg kan såvidt huske å ha blogget om de tidligere, men da ble de presentert som tiltak NITO Studentene jobber med. Er det virkelig sånn at Kunnskapsdepartementet ikke gjør noe for ingeniørutdanningen uten at NITO og NITO Studentene er med? Og hvorfor er det bare de mindre tiltakene som gjøres noe med? Frafallet er på over 50% i ingeniørutdanningen, så er det ikke nødvendig med et ordentlig løft?

ENTER, mattementorordningen, er et initiativ som kom fra Intize, 2 studenter fra Chalmers Universitet i Gøteborg. Det ble først snakk om en nasjonal modell etter at NITO Studentene, NHO og Studentenes Landsforbund (StL) tok tak i det og introduserte mattementorordninger overalt i Norge.

Ingeniørdidaktikken hun refererer til er et konkret forslag fra INGEVA (ingeniørevalueringen som kom i 2008), som jeg har vært med å utarbeide. At kurset i ingeniørdidaktikk ble til var noe som kom fra Nasjonalt Råd for Teknologi(NRT), som er høgskolenes/universitetenes eget forum. Huff…

Rammeplansrevideringen som videre nevnes er et arbeid som skal være ferdig innen 1. juli i år. Rammeplansutvalget skal ha sitt første møte i morgen.. Tiden blir knapp, så vi får se hva den revideringen gir oss. Men den revideringen måtte jo komme nå. I utvalget sitter forresten visepresidenten i NITO, Trond Markussen.

Jeg liker veldig godt at de mindre tiltakene vi gjennomfører er noe som blir lagt merke til av Kunnskapsdepartementet, men burde det ikke være slik at statsråden kommer med noe mer? Eller at hun rådførte seg med NITO før hun tør påstå dette:

Denne strategien er utviklet i samarbeid med alle de viktige aktørene blant arbeidslivets organisasjoner, næringsliv, forskning og utdanning. Den viser dermed at vi står samlet om et felles mål, nemlig å få flere interessert i realfag.

Alle de viktige aktørene? Hæ?

Under ligger spørsmålet fra Ketil Solvik Olsen sammen med svaret til Tora Aasland for de som er interesserte








Spørsmål 1

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [11:13:14]: «IEAs World Energy Outlook 2009 anslår at verden vil trenge mer olje og gass i de neste tiårene. Norge har et stort potensial for å bidra med denne energien. Det er et faktum at oljenæringen blir stadig mer avansert og krever høykompetente medarbeidere. Derfor er det viktig at det satses på realfag, samtidig som ungdom stimuleres til å utdanne seg innenfor petroleumsrelaterte fag, slik at vi fortsatt kan videreutvikle oss som petroleumsnasjon.

Hva gjør statsråden for å sikre rekruttering til petroleumsnæringen?»

Statsråd Tora Aasland [11:13:46]: Jeg er svært enig med representanten Solvik-Olsen i at rekruttering til realfaglige og teknologiske studier er meget viktig. Realfaglig og teknologisk kompetanse gir jo grunnlag for mye verdiskaping og velferd. Og betydningen av slik kompetanse er økende. Derfor kommer jeg nå, sammen med kunnskapsministeren, om kort tid til å lansere en ny realfagsstrategi som etterfølger to tidligere strategier. Gjennom denne nye satsingen viser vi at det skal satses på hele utdanningsløpet, fra barnehage til høyere utdanning, forskning og arbeidsliv. Denne strategien er utviklet i samarbeid med alle de viktige aktørene blant arbeidslivets organisasjoner, næringsliv, forskning og utdanning. Den viser dermed at vi står samlet om et felles mål, nemlig å få flere interessert i realfag.

Denne strategien blir en systemrettet satsing. Realfagene styrkes i lærerutdanningene og er mer synlige i satsingene for kompetanseutvikling. Men kanskje det viktigste vi gjør gjennom denne strategien, er å formidle hvor viktig MNT, altså matematikk-, naturfag- og teknologiutdanningene, er for å møte de store utfordringene vi står overfor – i tillegg til petroleumsaktiviteten – f.eks. når det gjelder klimautfordringene.

I grunnopplæringen…

I grunnopplæringen er geofag opprettet som et programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram. Faget vil ha betydning for kjennskap til berggrunn og muligheter til å utnytte naturressurser. Programfaget teknologi og forskningslære skal gi grunnleggende innsikt i de teknologiske utfordringer som aktualiseres gjennom petroleumsindustrien.

For høyere utdanning er det i strategien bl.a. formulert en målsetting om 15 pst. økning i uteksaminerte kandidater fra høyere utdanning innen realfag og teknologi. Mange tiltak skal iverksettes for å nå det målet, bl.a. et mattetreningsprosjekt ved navn ENTER og styrking av didaktikken i utdanningene.

Ingeniørutdanningen i Norge ble i 2008 evaluert, og som oppfølging av det arbeidet har departementet nå nedsatt et utvalg for å revidere rammeplanen for norsk ingeniørutdanning. Dette er for å gi kandidatene en enda mer relevant utdanning i forhold til arbeidslivets behov for kompetanse.

Samarbeid mellom høyere utdanning og arbeidslivet er et av hovedpunktene i St.meld. nr. 44 for 2008–2009, Utdanningslinja, som nå ligger til behandling i Stortinget. Her er det mange muligheter som enda ikke er utnyttet. Jeg vil presisere at i den stortingsmeldingen er også videregående utdanning omtalt, så der er større deler av utdanningsløpet enn bare høyere utdanning.

Jeg vil også framheve viktigheten av forskning i denne sammenhengen. Det er i forskningspolitikken særskilt satset på å bygge solide kunnskapsmiljøer innenfor utvalgte områder. Og her satser vi videre for ytterligere å øke kvaliteten på forskningen. Jeg vil også nevne at vi har fått til en mekanisme gjennom Forskningfondet, som sikrer en årlig sum til utstyr – altså vitenskapelig infrastruktur. Det er jo også ting som er med på å gjøre de teknologiske miljøene attraktive, også for nyrekruttering.

Først og fremst må jeg si tusen takk for en flott helg sammen med NITO Studentenes tillitsvalgte på Hadeland. Utdanningskonferansen er kanskje over for denne gang, men igjen sitter vi med mange gode minner og inntrykk.

Overraskende nok er det foredraget jeg var mest skeptisk til som virkelig fikk meg til å tenke: Barn og matematikk, ved Else Devold.
For trenger vi (NITO og NITO Studentene) virkelig å mene noe som helst om matematikk i barnehagen og de aller første trinn på barneskolen? Er det nødvendig?

Før var jeg i tvil, men nå er svaret et rungende JA! Devold forklarer både i boken sin og på foredragene overbevisende hvordan barns tallforståelse utvikler seg, og hvor viktig en tidlig tallforståelse er for resten av barnets skolegang og utvikling. Som et resultat av denne typen forskning, har barnehage og barneskolen revulosjonert sin måte å lære barn matematikk på. Plutselig følte jeg meg veldig gammel, og det er jo litt uvanlig for en 22 -åring =)

Det aller viktigste (etter min mening) som Devold trakk frem, er hvor avgjørende det er å få barn til å forklare HVORDAN de har tenkt for å komme frem til løsningen i oppgaver.
Hvordan tenker barnet? Små barn forstår ofte ikke abstrakte ting. Forstår det virkelig at 5 er mindre enn 7? Kan det telle eller bare ramse opp tall, slik at barnet selv tror det kan telle? Forstår det at 1/7 er mindre enn 1/6? Hvorfor er det mindre?

Bevisstgjøring rundt hvordan man finner frem til en løsning er helt avgjørende for læring. For meg var dette en tankevekker – og konklusjonen er utvetydig: JA det er viktig at vi får inn matematikk og tallforståelse på de tidligste nivå i barnehage og barneskole. Og at dette skjer på barnas premisser, med eksempler og praktiske forsøk for å sikre forståelsen.

(VG) “Frafall fra videregående skole er sunt.” Det mener leder Gro Elisabeth Paulsen i Lektorlaget. Og jeg mener noe helt annet. Det er ikke sunt at vi har et frafall fra de videregående skolene i Norge. Det at folk faller fra er et stort tegn på at elevene ikke blir inkludert i skolen på riktig måte. Og argumentene hennes peker nok i akkurat denne retningen.

- “Jeg har møtt flere lærere som mener at 30 prosent av elevene ikke har noe i skolen å gjøre.” Hele formuleringen her tilsier Lektorlaget ikke har skikkelig statistikk på hva deres medlemmer mener. I tillegg vil jeg påstå at dette er en selvoppfyllende påstand. Når lærerne mener at 30% av deres elever ikke har noe i skolen å gjøre, er det et tegn på at deres innsats mot disse elevene ikke er god nok. Da er det desverre slik at det er ganske naturlig at de faller fra. Dette er en sak der jeg synes det er naturlig at nettopp Lektorlaget burde gjøre en innsats for å hjelpe sine medlemmer med å ta tak i disse elevene. Det kan ikke være slik at nettopp lærerne dytter ansvaret for læring over på elevene på denne måten. Det er først i høyere utdanning vi får dette ansvaret.

Til slutt vil  jeg si at jeg kjenner flere som har tatt nettopp dette valget, de valgte vekk videregående. Senere i livet har alle av disse personene innsett at det var det dårligste valget de har gjort i sitt liv. De merker at de stiller svakere i samfunnet i forhold til flere ting.

Hele saken ligger på vg.no.

Nitostudentene står foran en helg med mye politikk, debatt og utdanning. Men dette er allikevel en dag der vi virkelig må se på hva som teller i livet. Vi må se på de tingene som gjør livet bedre, lettere og ikke minst gladere.

Jeg snakker selvfølgelig om Apple og deres nye produkt Ipad. Jeg må jo innrømme at jeg ikke fysisk har sett eller prøvd dette produktet. Men vi snakker om et firma som flere ganger har revolusjonert store deler av data og it industrien, og jeg mistenker at det er en like herlig følelse å holde en Ipad som en Ipod, eller Iphone. Eller kanskje enda bedre? For det er den samme tankegangen som ligger i produktet. Jeg vil ikke prøve å forklare hvordan dette produktet er. Derfor har vi apples offisielle demo:

Igjen har vi kanskje en revolusjon, og en ny dippedutt som er grei å eie. Det som da også er flott er at en Ipad er forbausende billig, det ser ut til at man kan kjøpe en Ipad for under 3000kr. Det er ikke værst for det nyeste av det nye innenfor datateknologien.

I morgen samles ingeniør – og teknologistudenter fra hele Norge til NITO Studentenes landsstyremøte på Hadeland.
Jeg skal ikke påstå at all makt er samlet her (lurte jeg dere nå?^^), men det er like fullt et flott sted for å diskutere saker som angår oss ingeniørstudenter, bli kjent med andre engasjerte tillitsvalgte og legge planer fremover i studentpolitikken.
Vi i NITO Studentene er alltid der for dere, og er aldri lenger enn en telefonsamtale unna. Likevel er det noe helt spesielt når det samles så mange skarpe hoder på èn plass -stemningen blir elektrisk, praten går livlig om alt fra tekniske duppeditter, kjemi, matte, og selvfølgelig: studentpolitikk

Vi skal ta opp mange spennende temaer etter selve LS også – så dersom du bare har mulighet til å delta på utdanningkonferansen, fortvil ikke!