Visste du at som student på en offentlig høyskole eller universitet er underlagt offentlighetsloven? Det betyr at dine personlige opplysninger,som navn,adresse og telefonnummer,kan utleveres ved etterspørsel.
Grunnen til at jeg nevner dette,er at det i dag har blitt et stort medieoppstyr da et rekrutteringsfirma har fått godkjennelse til å hente ut klasselister fra blant annet Universitetet i Bergen og NTNU. Nå ser det ut til at Universitetet i Oslo og flere av landets høyere offentlige utdanningsinstitusjoner også står for tur.
Dette er per dags dato helt lovlig. Institusjonene kan heller ikke nekte å gi ut informasjonen,som blir beskrevet som ”mindre sensitiv enn skattelistene” i saken fra dinside.no.
Det kreves derimot av de som får utlevert listene,at de behandler opplysningene etter personvernloven. Dette gjør at du selv kan gjøre noe aktivt for å skjerme deg fra de som vil kontakte deg på denne måten. På nettsidene til Brønnøysundregistrene kan du reservere deg mot telefonsalg og adressert reklame.
Det er selvfølgelig også viktig å delta i debatten som nå pågår. Si klart ifra om dette er greit eller ikke for akkurat DEG!
Det har vært et spennende og innholdsrikt 2011,og jeg og Lasse har gjort vårt beste for å oppsummere året for NITO Studentene i en slags nyttårsvideobloggtale.
Som dere kanskje skjønner har vi mange planer,og de inkluderer ikke at verden går under,men hvis du er interessert i å lese om litt spådommer for 2012 så kan du for eksempel titte innom her !!!
For noen uker siden hadde tidligere kommunikasjonsansvarlig i NITO Studentene,Stian Storrvik,et innlegg i pedagogstudentenes medlemsblad “under utdanning”. Der skriver han om at mangel på utfordringer gjennom hele grunnskolen førte til at han mistet interressen for matematikk.
I Dagsavisen i dag kan man også lese om Ola. Ola var syk og hjemme fra skolen. Moren spurte om han ville tegne,men Ola ville heller gjøre matematikk. På skolen dagen etter fikk han kjeft fordi han hadde gjort mer i matteboka enn det han skulle,og læreren visket vekk svarene fra boka hans.
Selv om ikke alle kan kjenne seg i igjen i å ha lyst til å gjøre matte,så vet jeg at mange synes det er gøy. Mange som sliter med lese- og skrivevansker,finner sin redning i tallene. Og mange synes det er spennende å utfordre sin logiske sans med noen vriene mattestykker.
“Barn skal ikke holdes igjen når det gjelder læring”sier moren til Ola. Jeg mener hun har helt rett. Barn og ungdom som av eget ønske og initiativ vil lære mer om matematikk bør få lov til det. De bør roses! I et land der vi sliter med hvordan vi skal få de unge til å velge realfag kan vi ikke tillate oss at disse lærevillige,unge menneskene blir nedprioritert!
“Opplæringa skal tilpasses evnene og ferdighetene hos den enkelte eleven,lærlingen og lærekandidaten”står det i opplæringsloven. Det synes jeg det virkelig er på tide at vi tar på alvor!
Jeg blir glad og sint på sammme tid. Glad for at dette blir tatt opp og satt fokus på,men sint for at det i det hele tatt skal være et spørsmål. Har ikke alle,også de flinkeste,rett til tilpasset opplæring?
«Færre ingeniører utdannes under Jens» kunne jeg lese på tu.no i går. Tord Lien (FrP) forteller i intervjuet at antall ingeniører har gått ned under den sittende regjeringen. Dårlig nytt for en nasjon som skriker etter ingeniørkompetanse.
Sammen med andre engasjerte studenter har jeg i løpet av høsten fulgt fagmøtene som skal legge grunnlaget for den nye ingeniørutdanningen som er gjeldende fra neste år. Her viser utdanningsinstitusjonene tydelig vilje til endring,og jeg tror vi fra høsten 2012 vil se en bedre utdanning. Men det henger like fullt ubesvarte spørsmål og utfordringer i luften. I hvilken forfatning vil undervisningsutstyret være? Får vi på plass studiepoenggivende praksis? Hvordan skal institusjonene greie å konkurrere om ressurser mot næringslivet?
Vi i NITO Studentene har lenge ønsket praksis inn i ingeniørutdanningen,eller at vi alternativt får mer laboratorie- eller verkstedsundervisning som et ledd i å øke kvaliteten på profesjonsutdanningene. Dette er grep som vil bidra til mer motiverte studenter og høyere gjennomføringsgrad!
Nå er det viktig å nevne at Marianne Aasen (AP) sier at de faktisk har opprettet flere studieplasser for ingeniørfag. Jeg tror ikke det er her løsningen ligger. Det er bra at Tord Lien belyser problemet,men jeg tror han kommer med feil løsning. Misforstå meg rett,vi trenger flere studieplasser,men jeg tror det er enda viktigere å rette fokuset på KVALITET fremfor KVANTITET. De studieplassene vi allerede har,må være så gode at de holder på de som studerer!
Jeg mener vi uten tvil står ovenfor et behov for flere ingeniører og en ingeniørutdanning av høyere standard. Når SSB melder om en mangel på 7400 ingeniører,og med et marked som på tross av finanskrise skriker etter ingeniørkompetanse,må det handles. Norge har gått på sparebluss med ingeniører i alt for lang tid nå. Hvordan skal vi nå det ambisiøse målet om å bli verdensledende på kunnskap og teknologi om dette fortsetter?
Når jeg nå sitter på høstens siste fagmøte om ingeniørutdanningene,ønsker jeg å sende en oppfordring til den sittende regjeringen,og ikke minst til våre folkevalgte på Stortinget: Diskuter ingeniørutdanningen. Diskuter hvordan vi skal greie å utdanne nok dyktige ingeniører og teknologer til å opprettholde velferdssamfunnet og konkurransedyktige næringer i Norge for fremtiden. Jeg ser at viljen til endring i utdanningen er her – det er nå opp til dere som sitter på pengesekken og de politiske virkemidlene til å ta ansvar,og å gripe sjansen!
Jeg kom nylig hjem etter å ha vært på studiereise i seks uker,og vil fortelle litt om dette. Dette semesteret har jeg vært på reise i sammenheng med fag til mastergraden jeg holder på med ved Universitetet i Bergen (UiB). På studieretningen Romfysikk er det noen fag som anbefales generelt,blant andre PHYS252 Eksperimentelle metoder i romfysikk og AGF345 Polar Magnetospheric Substorms. Spennende titler med interessant og til tider vanskelig innhold.
Studenter og lærere utenfor Andøya Rakettskytefelt.
Det første av disse består for det meste av forelesninger på UiB,men vi var på tur en uke for å ha undervisning på Andøya Rakettskytefelt på Andøya (ikke overraskende),i nærheten av Tromsø. I år er vi bare fire studenter som tar dette faget,så det er lett å få god kontakt med foreleserne. Dette forsterkes av å være på et sted som Andøya i en uke. Vi hadde en irregulær forelesningsplan og tok forelesningene når det passet oss. Det faglige toppunktet skulle være å skrive en liten prosjektrapport om en event vi observerte selv (forutsatt at noe faktisk skjedde i løpet av uka). Temaet her er nordlys og substormer. Ved hjelp av satelitter kan man forutse aktivitet i jordens magnetfelt,magnetosfæren,og denne aktiviteten kan føre til nordlys. Nordlyset kommer av partikkelnedbør,og kombineres ofte med sterke endringer av det lokale magnetfeltet. Da vi så på målingene (som oppdateres live på nettet) at noe skjedde i området rundt oss avbrøt vi forelesningene for å gå ut og se etter nordlyset. En dag fikk vi se svakt nordlys langt borte,men det var overskyet mens målingene viste at det trolig var mye aktivitet rett over oss. Det er nettopp pga nordlyset (og en stor flyplass ved militærbasen) man har lagt skytefeltet akkurat her,og det kommer forskere fra hele verden for å studere nordlys og annet der.
I tillegg til undervisningen som ble litt mer spennende av at den foregikk på et rakettskytefelt fikk vi også omvisninger og en introduksjon til hva som foregår på Andøya. På et av fjellene rett ved skytefeltet står det en stasjon som kalles ALOMAR (Arctic Lidar Observatory for Middle Atmosphere Research). Kort sagt er det en samling med speil,instrumenter og lasere. De skyter laserne opp i atmosfæren,og ved å måle refleksjonene får de masse informasjon om forskjellige lag at atmosfæren. Den største laseren har en diameter på 20 cm!
Besøk på ALOMAR. Taket rulles bort når instrumentene skal brukes.
På toppen av dette var det andre gjester på Andøya. Det var en gjeng amerikanere der som skulle skyte opp to raketter for NASA,tilfeldigvis planlagt til samme uke som vi var der. Selv med vind og regn som gjorde at utskytningene ble utsatt kom begge opp i løpet av uka,så vi fikk se en rakett på natten og en på dagen,dette var stort! Vi satt oppi fjellsiden og hørte snakkingen mellom stasjonene,avklaring av at alle ga grønt lys for launch,og nedtellingen fra tårnet. Ved null ble fjellsidene og området lyst opp av et kraftig lys fra motoren,og ett sekund senere hørte vi smellet. Det var en stor opplevelse,noe de opplever jevnlig på Andøya. Jeg var i Florida i sommer for å se den siste romferjeoppskytningen,men det var helt annerledes å være så nære som vi var på Andøya. Ved den andre rakettoppskytningen kunne vi også se og høre (!) det første trinnet falle ned fra raketten. Det suste og vi så stripen mens trinnet falt mot havet. Den traff med et stort plask,og litt senere hørte vi et tungt ”boff”. Det var ikke langt inn til land der det landet,men det gikk nå bra
Dagskuddet vi så på Andøya.
Alt i alt var dette en kjempefin uke,og jeg er glad for å ha vært med på noe slikt!
Det andre faget undervises nå på UNIS (Universitetssenteret på Svalbard) i Longyearbyen på Svalbard. Temaet er også her ting som er relatert til nordlyset. Polare magnetosfæriske substormer er fenomener som forårsaker stor energitransport inn til jorden fra solvinden. Partiklene som kommer inn forårsaker nordlys når de kolliderer med gassene i atmosfæren rundt ved rundt 100-200 km høyde. I år var vi sju masterstudenter fra romfysikken ved UiB og en kinesisk doktorgradsstudent fra Kungliga Tekniska Høgskolan (KTH) I Stockholm som tok dette faget. Foreleserne våre kom fra flere forskjellige land. En norsk reiste fra Sveits,en islandsk reiste fra Norge,en fra litauen (om jeg husker rett) reiste fra Sverige,og to finske reiste fra Finnland. I tillegg hadde vi en eksamenssensor fra Haugesund. Fysikk er et internasjonalt fag,selv om romfysikk er litt mer snevert.
Vi bodde på studentboliger i Nybyen,i den kreative adressen Vei 100,Brakke 4. Herifra var det nesten 30 minutter gåtid til UNIS hver dag. Undervisningen i dette faget var ganske intensiv,vi hadde noen timer forelesning hver dag,fulgt av et oppgavesett eller to som skulle løses før foreleserne kom tilbake og vi gikk gjennom dagens oppgaver. Den første tiden var det ennå godt og lyst noen timer hver dag,men det var mørkt når vi gikk hjemmefra og mørkt når vi gikk hjem. I helgene kunne vi imidlertid være ute og nyte naturen. På UNIS fikk vi først et sikkerhetskurs,med fokus på isbjørn. Vi fikk grunnleggende skytetrening,og lærte å behandle en rifle og signalpistol. Etter å ha tatt dette kurset fikk vi låne våpen på universitetet (only on Svalbard!) så vi kunne gå fjellturer. Det var kjempefint å være på fjellturer og se Longyearbyen ovenfra. Vi kunne også se sollyset på fjellsidene langt borte,og en gang også nesten direkte sollys gjennom skyene. I løpet av de fem ukene så vi ikke solen direkte en eneste gang,og de som bor der gjør heller ikke det på et par måneder.
Skytetrening med UNIS.
Vi var på kaninjakt på fjellet Sarkofagen.
På Svalbard gjorde vi feltarbeid. Vi var på EISCAT og KHO (Kjell Henriksen Observatoriet) for å observere en event,ta målinger fra forskjellige instrumenter og skrive en prosjektrapport om dette. EISCAT på Svalbard består av to store radardisker,med diameter på 32 og 42 meter. EISCAT står på gruve 7-fjellet utenfor Longyearbyen. KHO er et nordlysobservatorium enda litt lenger ut på fjellet. Slik unngår man lysforurensingen fra byen. Vi kjørte beltevogn fra gruve 7 ut til EISCAT og KHO,og den siste delen av strekningen til KHO kjørte vi så godt som uten lys (mens det var bekmørkt ute) for å ikke gi noe lysforurensing på instrumentene der. Vi hadde ikke mye godt nordlys på disse fem ukene,men kvelden på KHO var det vindstille,stjerneklart og kjempegode forhold,og heldigvis kom det nordlys da. Vi sto ute i kulda og bare stirret kjempelenge,tok masse fine bilder og fikk fine målinger. Det var en spesiell opplevelse å stå i mørket og kulda og se nordlyset bevege seg over himmelen. Vi så også en stor virvelstruktur i nordlyset,og det var helt nytt for meg at slikt skjer.
Nordlys ved EISCAT.
Senere traff vi også en jorunalist fra studentavisen Studvest i Bergen,han var på Svalbard for å skrive en artikkel om hvordan det er å være student på UNIS. Her er link til artikkelen hans: Studenter i ødemarken
En av studentene som var med på dette har også skrevet blogg mens vi var på reise. Her er link til bloggen til Christer van der Meeren: http://www.fysiker.net
Disse bloggpostene kan være spesielt fint å ta en titt på,fine bilder fra Svalbard og rakettoppskytningene:
Alle bildene i denne bloggposten er tatt av Christer.
Alt i alt har det vært en høst med veldig spennende og annerledes studieinnhold. Jeg ante ikke at jeg kom til å oppleve noe slikt da jeg valgte å ta masteren min ved UiB. Det er mange slike muligheter for å oppleve noe utenom det vanlige hvis man holder øynene åpne. Det kan være fag som undervises på spesielle steder,utveksling i et semester,et år eller en hel grad,eller mye annet. Se deg om kring,spør andre som har gjort noe spesielt hvordan de fant ut av det,så kan du komme over en opplevelse for livet
Skiltet på flyplassen ved Longyearbyen. Merk at det er svart bakgrunn på fareskiltet,man kan jo ikke ha svart silhuett av en isbjørn
Da har jeg nok en gang lyst til å sette fokus på sosiale medier,denne gangen i lys av NITOs visepresident,Trond Markussens innlegg på presidentbloggen,og en tosiders reportasje i Dagens Næringsliv om politikere på sosiale medier. I reportasjen kan vi lese om sosialdemokratene i Danmark,som brukte sosiale medier for å nå ut til de unge blant sin velgermasse.
Videre kan man lese om barne-,likestillings- og inkluderingsminister,Audun Lysbakken,som får ros for sin interaktivitet på Facebook og Twitter,i tillegg til en opplisting av en rekke dyktige politikere på sosiale medier.
Trond spør i sin bloggpost:«Er vi blitt så avhengige av å være tilgjengelige for verden?» Ja! Det tror jeg vi er,men jeg tror vi er blitt enda mer avhengige av å ha verden tilgjengelig for oss!
Jeg er heldig. Store deler av min jobb gjøres via Facebook,twitter,blogging og andre sosiale medier. Jeg må holde meg oppdatert på det som skjer i studentverdenen,samtidig som jeg holder andre oppdatert på hva som skjer i NITO Studentene.
I litt selvkritiske øyne,må jeg nok innrømme at jeg kanskje er en av de som kunne trengt retningslinjer,eller i verste fall et forbud mot sosiale medier på arbeidsplassen,dersom dette ikke var en del av jobben min. Heldigvis er sosiale medier blitt et viktig verktøy og en ressurs for meg,men jeg ser definitivt at retningslinjer har sin plass i en verden der tilgjengelighet stadig blir viktigere.
Å studere informatikk og data tilsier at man må bruke dataen som et studieredskap og ikke minst som et arbeidsverktøy. Programmeringskoder må selvfølgelig utføres på en PC for å kunne testes. Det er da et lite paradoks at eksamenene ved disse studieretningene foregår med penn og papir. Hvordan får man testet kompetansen til en programmerer ved å kreve at de skriver programmeringskoder på papir?
Det er forståelig at å gå fra papirbasert eksamen til pc-basert eksamen kan være en utfordring for utdanningsinstitusjonene,men det er ikke en uoverkommelig utfordring. NITO Studentene mener at digitale verktøy,som pc,skal benyttes under eksamener som er av en slik karakter at det i arbeidslivet er praktisk umulig å utføre arbeidet med penn og papir.
Jeg vil derfor gratulere Studentparlamentene ved Universitetet i Oslo,NTNU,Universitetet i Bergen og Universitetet i Tromsø med kampanjen PC på eksamen.
Det er særlig ett tema som preger nyhetsbilde nå om dagen. Den trykkende økonomiske situasjonen i Europa er på alles lepper. Gjeldstyngede land som Italia,Spania og Hellas er nære kollaps og minner oss om at finanskrisen på ingen måte er over.
Men midt oppi denne økonomiske elendigheten står både den norske krona og nyutdannede i Norge sterkt. I Norge kan de fleste ingeniørstudenter skaffe seg jobb allerede før de er ferdige med å studere. I Storbritannia derimot står nærmere en million studenter uten jobb etter studiene.
- Mange unge er i ferd med å miste troen på fremtiden, sier statsministeren til DN om situasjonen i Sør-Europa,og han påpeker at de økonomiske problemene bare blir større på grunn av den høye arbeidsledigheten. Samtidig er,i følge Verdensbankens “Doing Business“,Norge det 6. beste landet å drive forretninger i,og arbeidsledigheten i Norge er fortsatt stabilt lav.
Så hvor fører dette Norge og norske arbeidstakere i tiden som kommer? Det er vanskelig å spå om fremtiden,men at vi også i Norge vil merke en økonomisk kollaps i Europa tror jeg er utvilsomt. Spørsmålet er vel heller i hvilken grad vi blir berørt?
Etter fagmøte i Trondheim dro jeg rett til Oslo for å delta på et nytt fagmøte som hadde byggingeniørutdanningen i sin helhet som tema. Noe som er ekstra spennende for meg siden jeg er 3.års byggstudent.
Også på dette møte var det god oppmøte fra institusjonene,omtrent samtlige studiesteder som tilbyr byggutdanning var representert. Det var i tillegg invitert flere fra ”næringen” tilstede;det var representanter fra plain building – Plain Sailing,NITO og EBA (Entreprenørforeningen –Bygg og Anlegg).
Store deler av dagen ble gitt til disse eksterne for de selv skulle si hva de trenger,hva de krever og hva de ønsker av de nyutdannede. Det varierte litt i hva de la vekt på,men felles for de alle var at de ønsker at praksis skal være en del av studiet!
Resten av første dag ble brukt til akkurat denne problemstillingen. Tre institusjoner som i dag tilbyr praksis til studentene fikk prate om hvordan de klarer det,hvilke utfordringer de har og responsen fra bransjen og studentene. De tre skolene som ble trukket frem var HiST,HiB og HiG.
Dag to fikk vi høre om hvordan institusjonene har tenkt å implementere rammeplanen,og hvordan studieplanene deres kommer til å bli. Det var tydelig at ikke alle institusjonene er like godt forberedt når det kommer til implementeringen av rammeplanen. Jeg kan ikke annet enn å håpe at de som ikke har kommet så langt i prosessen noterte flittig. UiA er en av tre institusjoner som allerede fra i år av har implementert den nye rammeplanen,og på UiAs hjemmeside kan du se studieplanen deres.
For meg var det positivt at de trakk inn en del av næringen for å samarbeide om hva slags ingeniører de skal prøve å skape. Det var også positivt at de fokuserte mye på praksis,men det hjelper ikke å fokusere på det når de viser den andre dagen at det ikke er gjort rom for praksis i studieprogrammene. Heldigvis er ikke studieplanene helt ferdig satt enda,og forhåpentligvis fikk de en åpenbaring under dette møtet. Eller kanskje de får det på praksis-fagmøte i Ålesund 7.-8. desember? I mine øyne kan institusjonene bli mye bedre på samarbeid og erfaringsutveksling,men jeg tror vi får se på dette møtet som et skritt i riktig retning. Kunnskapsdepartementet har lagt 4 mill kr på bordet som skal brukes til forskjellig samarbeid mellom institusjonene,så kanskje blir dette bedre i nær fremtid.
Tirsdag 24. og onsdag 25. oktober deltok jeg på et tilsvarende fagmøte som det Øystein Grøndahl blogget om,hvor han også går nøyere inn på bakgrunnen til disse møtene. De skal i hovedsak fungere som en hjelp til innstutisjonene som skal drive erfaringsutveksling. Videre skal de sammarbeide for å gjøre enbdringe som trengs for å implementere den nye rammeplanene (som forøvrig skal tre i kraft for alle neste års studenter).
Temaet på dette møte var ”Ingeniørfagelig innføringsfag”. Bakgrunnen for møtet var å skape samarbeid mellom instutisjonene som skal samarbeid rundt hvordan faget skal bygges opp,og hva det skulle inneholde. Møtet var på NTNU i Trongheim,og nesten samtlige studiesteder som tilbyr teknologiutdannelse var representeret,samt noen eksterne som blant annet Mette Mo Jakobsenk,fra kunnskapsdepartemanget (KD).
KD har laget en Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning som sier blant annet;
30 studiepoeng fellesemner som består av grunnleggende matematikk,ingeniørfaglig systemtenking og innføring i ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder. Emnene i fellesemner er felles for alle studieprogram.
Du kan lese forskriften i sin helhet på lovdata.no
Debatten gikk bra,til tross for usikkerheten i starten på hva kunnskapsdepartemanget egentlig ønsket,og hvordan de skulle angripe ”problemet”. Dette ble heldigvis raskt oppklart.
Alle var enige om det overordnede målet –dette emnet skal være identitetskapende,motiverende og engasjere studentene! Det skal skje ved å ha et stort gjennomgående prosjekt,med enkelte tema som skal knyttes inn mot proskjektet gjennom semestret. Det var også stor enighet om at de måtte klare å lage en tydlig rød tråd i emnet,da for mange eksterne emner kan føre til at studentene mister nettopp tråden.
Eksempler på temaer var;Teknologiens historie,miljø,DAK (Dataassistert konstruksjon),raportskriving,samfunskunnskap, ingeniøren i global setting,presentasjonsteknikk,osv. Hvilke temaer hver av innstutisjonen skulle prioritere varierte selvasgt litt.
Vi var nesten enstemte når det gjalt Vurderingengrunlaget i faget;”Mulitiple choice”-tester på mindre tema,en midtvurdering,og en avslutningsvurdering av prosjektet.
Jeg opplevde at møtet inneholdt veldig stor variasjon i hvor langt de forskjellige instutisjonene hadde kommet i planleggingen av det nye faget,og egentlig hele den nye rammeplanen. Innholdet varierte,men læringsubyttet kom til å bli relativt likt.
Jeg mener intensjonen med dette faget er veldig godt,men det kommer til å bli et komplekst fag,hvor mange forelesere må sammareide på tvers. En av mine bekymringer er at sammarbeidet ikke fungerer optimalt,og at foreleserne ikke klarer å bruke eller spille på hverandre. Det kan føre til at faget blir rotete og frustrerende for studentene,og da vil de ikke oppnå et godt læringsutbytte!
