…med halen i sky!

Kosedyr

Zebrakosedyr

Lørdag 26 oktober var høstens kulturelle høydepunkt: «Bluessøsken synger høsten inn» på Gamla i Oslo. I år var det i tillegg 20-års jubileum for bandet Bluessøsken. Det Oslobaserte visepoprockbandet Bluesøsken er to, tre, fire menn eller så og en bitte liten dame, som i mange år har spilt dyrevennlige, lite selvhøytidelige og smått samfunnskritiske låter. De kaller det blues. Noe som gjør dette så aktuelt er at zebra-sangen er et fenomen i NITO Studentene. I årevis har denne sangen vært et viktig bidrag på våre samlinger. Videoen fra youtube har blitt spilt i pausene og er stadig kilde til mye glede. Vi synger ofte med (særlig i refrenget), og en gang i blant blir det spontansang på kveldene, morgenene eller når som helst. Denne lørdagen i oktober skulle Bluessøsken endelig spille konsert igjen, og jeg reiste til Oslo for å gå på denne konserten. Siden dette var en stor anledning for meg personlig og for NITO Studentene som organisasjon gjorde jeg noen forberedelser for konserten. Jeg hadde tenkt å ta med zebra-kosedyret mitt som det er bilde av øverst, men jeg oppdaget på reisen til Oslo via Bergen at jeg hadde glemt kosedyret. Jeg besøkte Rubens skattkammer  for å finne en erstatning, og da tok det helt av. Jeg endte opp med å kjøpe en hårbøyle med zebra-ører og en zebra-hale, samt en svart bodysuit og et sett sminkepenner. Den hvite sminkepennen ble brukt til å lage zebra-striper på bodysuiten, og dermed var zebrakostymet en realitet. Det var ikke nok av den hvite sminkepennen til å dekke hele drakten, men det er nok til at det er tydelig hva kostymet skal forestille.

Kostyme hjemme

Zebrakostymer

Rett før konserten startet gikk jeg inn på toalettet og skiftet til kostymet. Det ga en skikkelig supermann-følelse å skifte til kostyme i et lite rom på den måten. Folk i lokalet satte stor pris på at det var noen som var virkelig dedikert til zebrasangen. En av de jeg snakket med heter Wanda. Jeg måtte spørre om jeg hørte feil, Amanda er jo vanligere enn Wanda. Det viste seg også at hun var oppkalt etter Wanda i John Cleese-filmen «A Fish called Wanda». Jeg hadde ikke ventet å møte noen oppkalt etter Wanda, og enda mindre i Norge enn England. Uventet bonus på konsert :)

20131026_221448

På konsert. I bodysuit.

Godt ut i konserten snakket vokalisten om sangen de startet bandet med, selveste zebrasangen. Hun ga en god introduksjon, og sa at de skulle nå spille denne sangen. Bandet begynte å spille, men det tok litt tid før jeg kjente igjen musikken de spilte. Det hjalp veldig da vokalisten sang følgende strofer «Aldri skal jeg gi deg opp, aldri skal jeg la deg ned, aldri skal jeg løpe rundt og forlate deg.», og jeg skjønte at de rickrollet oss på norsk. Det gjorde meg veldig glad å få oppleve en live rickroll, også på norsk 😀 Etter å ha spilt hele sangen gikk de endelig over på zebrasangen.

https://www.youtube.com/watch?v=70QAVTwh_Y8

Som man kan se av videoen er zebra-sangen en stor publikumsfavoritt, og de spilte den to ganger rett etter hverandre. Det ble litt tynnere blant publikum etter zebrasangen(e), men Bluessøsken har absolutt mer å komme med. Det var innslag av lyrikk med humor, tragiske historier og gjennomgående flott musikk. Etter konserten fikk vi besøke backstage-området, snakke litt med bandet og vi fikk bilde med bandet.

Backstage

Backstage med bandet

De solgte også t-skjorter til bare 100 penger per stykk, og man fikk cd med på kjøpet :) Jeg vil avslutte fortellingen av dette eventyret med det Bluessøsken har skrevet om zebrasangen i heftet i cd-coveret:

Johnny hadde nettopp fått seg munnspill.

Vi skrev en sang. Vi var et band. Verden var vår.

Vakkert.

 

Bluessøsken kan man følge på facebook: Bluesøsken

Den veldig hjemmelagde musikkvideoen på youtube: Zebrasangen