Jeg, Ingrid fra HiB, og Linn Haagensen fra HiST, var så utrolig heldige at vi ble spurt om å være med Bioingeniørfaglig institutt (BFI) til Taiwan på verdenskongress. Taiwan liksom! Lett om vi sa JA! Kongressen heter International federation of biomedical laboratory science (IFBLS) og er en kongress for bioingeniører i hele verden. Her skulle vi delta på studentforum. På forhånd laget vi en presentasjon for å forklare oppbygningen av studiet vårt i Norge. Det er lettere sagt enn gjort når vi har så forskjellige opplegg på alle skolene her i landet, men vi rodde oss i land med å svare forskjellig på alle spørsmålene som ble stilt.

Før studentforumet startet var det åpningsseremoni, her holdt selveste presidenten til Taiwan åpningstale. På studentforumet holdt vi presentasjonen vår, det ble mye spørsmål: «Hvorfor i all verden har dere så store forskjeller innad i landet deres?»  Hvor vi føler oss litt dumme og sier «Det har litt med økonomi å gjøre, litt med organisering å gjøre og litt med lover og forskrifter.» En student fra Taiwan stiller så spørsmålet; «hvordan kan det være et problem for dere? Dere har meget god økonomi i landet deres og dere er vel ikke så mange?». Hva skal vi svare, vi vet jo at vi er et av de rikeste landene i verden, så hvorfor skal dette være et så stort problem for oss?

Studenten fra Taiwan fortsetter; «Her i Taiwan er alle utdanningene like, vi er kanskje færre enn dere, men vi er ikke like rike som dere. Noe som er bra med å ha samme utdanning  ved alle skolene er at vi har helt lik kompetanse når vi er ferdigutdannet.» En student fra Japan skyter inn at utdanningen i Japan er så å si lik som Taiwan og at de i Japan også har samme opplegget i hele landet, og her er de hele 123,7 millioner innbyggere i følge wikipedia i 2013. Vi er i følge wikipedia 5, 084 millioner innbyggere i Norge og et av verdens rikeste land. Så hva er problemet da? Hvorfor kan ikke vi få til det andre land får til?

Vel, nå drog vi nesten helt til andre siden av jorden, vi satt ikke bare inne på et konferansesenter og diskuterte utdanningene våre. Vi hadde tross alt muligheten til å gå på veldig mange, veldig interessante forelesninger på konferansesentret også. Derfor drog vi ut i storbyen Taipei, fartet rundt, så på den fine byen, gikk oss vill og fant tilbake, så vidt.

Det er alltid spennende å reise til et land der man ikke forstår et kvekk av språket. Hvis man da skal gå på restaurant og menyen bare består av: 癡呆症能力你們的。前提去掉, hva skal man bestille, og et enda større spørsmål, hva får man? Man kan være svært uheldig å ende opp med et andehode, men som regel går det bra. Vi spiste veldig god middag med hele den norske gjengen, hele 49 stk, oppe i 86. etg i verdens ant høyeste bygning. Ellers var det mye dårlig lokal mat, så noen(les:meg) var veldig fornøyde hver gang det dukket opp et spisested med et kjent navn som TGI Fridays, Burgerking eller Starbucks. Det skal også nevnes at vi spiste mye god lokal mat, men det er rart hva èn dårlig opplevelse har å si.

Vi gjorde annet enn å spise også, de hadde jo veldig mange fine shoppingsentere(neida, joda, neida)… Vi var rundt på mange nattmarkeder å så på alt det fantastiske taiwaneserene hadde å tilby; mat, vesker, elektronikk, sko, hunder og katter, og alt til en billig penge. Hva mer kan man be om? En dag hadde hele konferansen sightseeing-dag. Vi var på busstur og så på den vakre kysten Taiwan har å by på. Siden Taiwan leverte temperaturer på mellom 24-32 grader døgnet rundt, var det to norske jenter som var veldig gira på å bade helt til det viste seg at strømningene her var sterke nok til å dra en over havet til Kina. Vi droppa det!

Alt i alt var turen helt kanon og begge to var lykkelige over at vi fikk dra. Om to år går turen til Kobe i Japan, det er bare å begynne og sloss om plassene! Under kan du se bilder fra turen.

/ Ingrid Kolnes, lokallagsleder HiB

Oppe til venstre:studentforum, studenten forteller at hun ikke vil bli smittet av sykdommert og bruker dermed munnbind. Midten til venstre: Taiwans president var tilstede og åpna konferansen Nede til venstre: Nattmarked Høyre: Verdens ant høyeste bygning Oppe til venstre:studentforum, studenten forteller at hun ikke vil bli smittet av sykdommert og bruker dermed munnbind.
Midten til venstre: Taiwans president var tilstede og åpna konferansen
Nede til venstre: Nattmarked
Høyre: Verdens ant høyeste bygning

 

Oppe til venstre: Såpe med morsomt navn Nede til venstre: meg og Linn spiser middag i 85. etg Oppe til høyre: meg og Linn på oppdagelsesferd Nede til høyre: Galla med hele konferansen Oppe til venstre: Såpe med morsomt navn
Nede til venstre: meg og Linn spiser middag i 85. etg
Oppe til høyre: meg og Linn på oppdagelsesferd
Nede til høyre: Galla med hele konferansen

 

Oppe til venstre: meg og Linn syns den taiwanske kulturen er morsom Nede til venstre: Kysten av Taiwan Oppe til høyre: jeg som fascinerer meg over høyteknologisk lykt(den skiftet farge) Nede til høyre: Et av de mange templene vi besøkte Oppe til venstre: meg og Linn syns den taiwanske kulturen er morsom
Nede til venstre: Kysten av Taiwan
Oppe til høyre: jeg som fascinerer meg over høyteknologisk lykt(den skiftet farge)
Nede til høyre: Et av de mange templene vi besøkte

 

Øverst til venstre: på sightseeing Midten til venstre: Japaner som sitter og tar bilde av hver eneste slide på sin egen powerpoint Nederst til venstre: meg og Linn nyter utsikten på sightseeingtur Til høyre: meg og Linn koser oss langs kysten og er klar for et bad Øverst til venstre: på sightseeing
Midten til venstre: Japaner som sitter og tar bilde av hver eneste slide på sin egen powerpoint
Nederst til venstre: meg og Linn nyter utsikten på sightseeingtur
Til høyre: meg og Linn koser oss langs kysten og er klar for et bad