Frustrert student (by Peter Alfred Hess)Frykten og galskapen

«Kan du presse deg litt inn?» Det er stapp fult i forelesningssalen. «Sett deg i trappa!» Det er det første som treffer deg om morgenen. Fra trappekroken skal du følge en forelesning i f.eks. kalkulus, fysikk, eller kanskje algoritmer og datastrukturer. Du noterer for harde livet, og foreleser fyker gjennom pensum. Følelsen av at du forstår mindre etter, enn det du gjorde før forelesningen står sterkt og du får lyst til å rive deg i håret. Samtidig er du stiv av redsel for at du ikke skal stå i faget. Kanskje finnes det hjelp i innleveringsoppgavene du skal levere i slutten av uka? Kanskje du får tilbakemelding på det du ikke forstår? Neppe! Øverst på innleveringa står det enten godkjent eller ikke godkjent. Og der står du med følelsen av at du er fortapt.

Dårligst i klassen, igjen …

Det kan kanskje virke som dette er satt på spissen, men dette er faktisk realiteten for mange ingeniørstudenter landet over. Tror du meg ikke? Da er det bare å se på de siste tallene i NOKUTs studiebarometer. Nok en gang skårer landets ingeniørutdanninger blant de dårligste på hvor fornøyd studentene er med studiet sitt. Grunnen? Dårlig oppfølging og veiledning, dårlig utstyr og laboratorier, dårlig infrastruktur og ikke minst, lite praksis i ingeniørutdanningen. Med dette skal kunnskapsnasjonen Norge sikre norsk verdiskapning i fremtiden, sikre et grønt skifte, og sikre innovasjon og nyskapning som skal ta Norge inn i verdens teknologiske fremtid. I doubt it!

Studenter bruker for lite tid på studier!

En tanke som kanskje slår deg som leser er at norske studenter bruker for lite tid på studiene sine, og i noen tilfeller kan dette stemme. For norske ingeniørstudenter er dette langt fra virkeligheten. NOKUTs studiebarometer viser nemlig at landets ingeniørstudenter ligger på topp når det gjelder tid brukt på studie. Norske ingeniørstudenter bruker mellom 36 og hele 41 timer i uken på studier!

Landets universiteter og høgskoler må skjerpe seg?

Så det er landets universiteter og høgskoler som har skyld i at ingeniørstudentene synes utdanningene ikke holder mål? … Åh! Hadde det vært så enkelt … Det er vanskelig å levere god utdanning med sterk konkurranse fra privat sektor om å få tak i de beste foreleserne, eller for lite plass i forelesningssalen, eller utdatert utstyr og laboratorier osv osv. Listen er lang. Og slik har det vært i flere år. Hvorfor? Norges ingeniørutdanninger er kraftig underfinansiert! Det er ikke lett å levere god utdanning når du ikke har råd til det.

De som har forstått det

I statsbudsjettet for 2016 kom det frem at det ikke blir bevilget mer penger til landets ingeniørstudier. En skuffelse for NITO Studentene, og et nederlag for alle landets ingeniørstudenter. Det førte til at vi måtte ta en ny prat med politikerne på Stortinget, og ett parti har i ettertid gledet meg mye! Partiet Venstre tror på en grønnere fremtid, og tror også ingeniørene spiller en viktig rolle i denne omstillingen. I behandlingen av årets statsbudsjett på Stortinget påpekte Venstre at ingeniørutdanningen ikke er finansiert godt nok i forhold til hvor mye det koster å drive utdanningene. Det er vi helt enige i!

 «Wannabe» kunnskapsnasjon

Skal vi sikre norsk verdiskapning i fremtiden, ta del i og påvirke den teknologiske utviklingen i verden, ja rett og slett bli en nasjon som lever av å selge kunnskap og gode ideer, så trenger vi gode og robuste ingeniørutdanninger. Vi trenger faktisk ingeniørutdanninger i verdensklasse! Norske ingeniørstudenter jobber hardt, og har den rette innstillingen. Nå må vi gi dem den utdanningen de fortjener! Først da får vi ingeniører som kan sikre Norges fremtid. Det er kun opp til de som sitter på pengesekken nå. Ønsker de at vi skal bli en verdensledende kunnskapsnasjon, eller en «wannabe» kunnskapsnasjon? Akkurat nå lukter det wannabe lang vei.

 

// Omar Samy Gamal, Leder NITO Studentene