TEST Forfatterarkiv

Likelønn krever tøffere damer!

En ingeniørstudent deler sine tanker om likelønn
Da jeg var liten, ville jeg være en av de tøffe damene mamma snakket om. Jeg ble oppdratt med den troen at kvinner og menn var sidestilt, kjønn hadde ingenting å si. Man kom dit man ville hvis man jobbet hardt mot sine mål. Mamma lærte meg at kvinner og menn skulle få lik lønn for likt arbeid. Det er en fin tanke, men det er fortsatt kun en tanke.

Hvordan har det seg at vi i et samfunn som kontinuerlig krever likestilling, enda ikke klarer å likestille kjønnene på noe av det mest fundamentale, nemlig lønn. Hvordan har det seg at man fortsatt ikke baserer lønn ene og alene på kompetanse, uavhengig av kjønn? I siste eksemplar av NITO Refleks kan man lese at kvinner får 17% mindre lønn enn menn. Gapet blant nyutdannede viser til en lønnsforskjell på 8%. Lønnsgapet er altså stigende med alderen. Likelønn er per dags dato en drøm som enda ikke har gått i oppfyllelse. Hvem har ansvaret for å sette likelønn enda tydeligere på agendaen?

Hvem har ansvaret?
Det sies ofte at arbeidsgiver og fagforeninger har et stort ansvar for å fremme likelønn. Der er jeg selvsagt enig. Er det systematiske forskjeller som er skylden i manglende likelønn? Jeg mener det er to ting som er skylden i fortsatt manglende likelønn. Arbeidsgivere har et etisk ansvar ovenfor samfunnet og sine ansatte om å lønne basert på kompetanse og ikke ta kjønn i betraktning. Arbeidsgivere må ta sitt ansvar og ikke gi systematisk lavere lønn til kvinner. Likevel mener jeg kvinner flest må ta et større ansvar for likelønn. NITOs egen undersøkelse viser to ting;
1. Kvinner har lavere forventning til lønn
2. Kvinner forhandler i mindre grad om lønn ved skifte av jobb.

Vi lever i en verden der ting sjeldent kommer av seg selv, det samme gjelder likelønn! Damer landet over, ta ansvar, krev vår rett. Vi kan og vil like mye som mannfolk flest. Hvorfor er vi da villig til å akseptere mindre?

Forskjellen på kvinner og menn
I følge ledende psykologer ligger den intellektuelle forskjellen mellom menn og kvinner kun i våre egne hoder. Professor Adrian Furnham ved University College London har analysert resultater fra 25 ulike studier om kjønn og IQ. Hans funn viser til mannlig overmot og kvinnelig underdanighet. Studiene viser at den gjennomsnittlige mannen overvurderte sin IQ, mens det var de aller smarteste kvinnene som undervurderte sin egen mest.

Det er dessverre innebygget i en kvinnes psykologi å være kritisk mot seg selv, i enda større grad enn menn flest er. Hvis du som kvinne sitter og leser dette, kan det hende du er rasende uenig. Det er fullt forståelig, det hadde jeg og vært, hadde det ikke vært for en nylig erfaring jeg hadde selv. Et par dager siden fikk jeg et jobbtilbud, en tilbud jeg trodde var for godt til å være sant. Jeg kunne ikke forstå hvorfor de valgte meg som sin kandidat, hvorfor de mente at nettopp jeg var riktig for jobben de trengte å få gjort. I stedet for å tenke på alle mine egenskaper som passer utmerket til jobben, begynte jeg å sture på alle mine mangler. Ikke før fire andre forklarte meg hvorfor jeg var rett for jobben, kunne jeg med trygghet si at jeg faktisk var den rette for denne stillingen. I ettertid har jeg tenkt en del over dette. Som en person som anser seg selv om en skarpskodd, sterk og fremadgående ung kvinne var det nesten et nederlag å vite at jeg hadde gått rundt og rett og slett dratt meg selv ned i gjørma. Dessverre er dette en typisk kvinneting å gjøre. Der har vi kvinner et ansvar. Tall fra statistisk sentralbyrå viser at kvinner tjener mindre enn menn, uavhengig av sektor man jobber i. Selv i kvinnedominerte yrker som skoleverket finner vi et lønnsgap mellom kvinner og menn.

Krev din rett
Neste gang du tar på deg forhandlingshatten når du skal signere en arbeidskontrakt, krev din rett. Krev likelønn. Krev at du får betalt det samme som dine mannlige kollegaer med samme kompetanse. Du er ikke verre enn de, bare fordi du er kvinne. Kanskje skal du til og med kreve høyere lønn enn dine mannlige kollegaer! Drømmen om likelønn krever tøffere damer!

Safina de Klerk
Nestleder NITO Studentene

NITO Kongressen -FRA PAMP TIL PIMP

 

Regionsansvarlig for Øst i NITO Studentene, Martine Halås Sellevoll,  har blogget om hvilken retning NITO bør ta.martine

Jeg står i lobbyen på Comfort Hotel Expo på Fornebu, og er omringet av en eldregenerasjon med smarte ingeniører og teknologer. Jeg er spent og ivrig, og kjenner på følelsen av å være en student blant tillitsvalgte med mer erfaring enn jeg trodde var mulig. Følelsen av ære blomstrer i meg når jeg står her som observatør på NITOs Kongress. Forventningen til dagen og nysgjerrigheten er stor. Jeg kan ikke annet enn å se meg rundt i beundring mens tankene flyr i hodet.

Hvordan kan min stemme bli hørt? Hvordan kan jeg bidra til å dra NITO inn i framtiden?
Hva skal jeg og alle tillitsvalgte gjøre for at NITO forblir den største og beste fagorganisasjonen for ingeniører og teknologer i mange år framover?

Min generasjon blir omtalt som “generasjon prestasjon” der kontinuerlig forbedring
og maksimal ytelse ikke bare er nødvendig, men påkrevd. Vi er opplært fra ung alder at man skal ha selvtillit, pågangsmot og engasjement for å lykkes og mestre stadig nye utfordringer. Konkurransen er hard, man er ikke alene om store drømmer og høye ambisjoner.
Dette fører til at vi er kontinuerlig nødt til å tenke nytt, handle raskt og omstille oss enda raskere. Verden viser oss gang på gang at det er nettopp disse egenskapene som ligger til grunn for innovasjon, vekst og en framtidsrettet tankegang.

NITO er ledende, det er det ingen som kan bestride. NITO er en bauta i norsk arbeidsliv for ingeniører og teknologer. Vi har en klar og tydelig stemme det ikke er mulig å misforstå. Siden stiftelsen av organisasjonen i 1936 har det bare gått i en retning, oppover.

Likevel stiller jeg meg undrende til om NITO er forberedt til å møte forandringene i samfunnet og løse utfordringene vi ikke bare er nødt til, men skal løse. Torry Pedersen, redaktør i VG, hadde et essensielt poeng i sitt innlegg til Kongressen, NITO må freshes opp! Vi kan ikke sitte stille i båten og satse på rolig sjø i all tid framover. Ingeniørene må tørre mer, vi må ville mer, og vi må by enda mer på vår brede kompetanse innen fagfelt som bygger Norge! Jeg stiller meg bak Pedersens oppfordring; NITO må pimpes opp!

NITO Studentene har løsningen, vi har svaret. Se til oss, hør på oss, jobb sammen med oss. Da kan jeg garantere deg at NITO vil forbli den største kjempen for ingeniører og teknologer landet rundt. Inkluder oss enda mer i det store arbeidet som gjøres i organisasjonen. NITO Studentene er ressursen NITO trenger for å gå fra pamp til pimp.

NITO har gjennomføringskraften, NITO Studentene har en enorm gjennomføringsvilje!
La oss sammen spille hverandre sterke, la oss sammen jobbe for en framtidsrettet, fremover lent og skarpskodd organisasjon for medlemmer i alle aldre. Vi skal være Norges største og beste fagorganisasjon for ingeniører og teknologer, og det målet når vi kun
ved å handle sammen, ved å ro båten i takt med begge kompass pekende i samme retning.

Kjære mamma og pappa NITO, ikke glem oss studenter, ikke undervurder vårt brennende engasjement for arbeidet vi og dere gjør. Se muligheter ved vårt unge sinn, vår spontanitet og vår tendens til kreative løsninger og sprelske idéer. Husk at vi er framtidens NITO, vi er de som skal drive organisasjonen videre. La oss være med å forme det NITO vi er så glad i.

For det er det er vår kollektive kunnskap som vil dra oss som felleskap inn i fremtiden.
Sammen skal vi gjøre pamp til pimp!

Martine Halås Sellevoll, Regionsansvarlig for Øst i NITO Studentene

Ingeniørutdanningskonferansen

Lasse og jeg har hatt gleden av å presentere NITO Studentenes forventninger til den nye rammeplanen til ingeniør-lærere. Dette skjedde på Ingeniørutdanningskonferansen 12.-13. november i regi av NITO, Tekna og Forskerforbundets Forening for Ingeniørutdanning (FFI). Vi begynte med å skryte av den, vi tror den vil kunne utdanne bedre ingeniører, men satte fokuset på noen utfordringer. Blant annet innføringsemne, større krav til samarbeid, studentmobilitet, og karaktersetting. Vi brukte også anledningen til å introdusere vårt dokument og arbeid rundt et praksisemne. Dette kan du lese mer om i forrige blogginnlegg «NITO Studentene starter praksisdebatten!»

Innleder Pedersen på Ingeniørutdanningskonferansen

Under konferansen fikk vi innlegg av Kunnskapsdepartementet, NRT og institusjonene, hvor fokuset var hvordan man jobber med SAK (samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon), og evalueringene de har gjort så langt. Kunnskapsdepartementet (KD) kunne bl.a. Informere om høyeste søkertall noensinne og økt antall teknologiske studieplasser, men lav gjennomstrømning, noe som legger grunnlag for nettop denne konferansen. Vi fikk også ett spennende innlegg fra HiST holdt av Geir Maribu om rollene til foreleser og student, og hvordan samhandlingen mellom disse fungerer, og hvordan studenter skal lære aktivt, og læreren skal tilrettelegge teknologi som verktøy, og ikke undervisningsmetode. Ett godt eksempel på dette er HiST sin Plab som arbeidsrom tilrettelagt for slik læring. Det kan du lese om her: pelab.wikispaces.org

Det er 5 skoler som startet et år før på den nye rammeplanen; HiG, HiOF, HiBu, HiVe og UiA. Fred Johansen (HiG) presenterte hvordan gjennomføringen av rammeplanen så langt har godt med et hovedfokus på «ingeniørfaglig innføringsemne». Dette faget viste seg å være mer utfordrende enn først antatt, det ble og blir foretatt undersøkelser av dette faget og hovederfaringen er at faget var for fragmentert med for mange lærere og temaer, men dette samarbeider de om å forbedre for at vi skal få best mulig utbytte av utdannelsen vår. Betryggende!

Realfagenes rolle og innhold i den nye rammeplanen var også et stort tema. I den nye rammeplanen er det kun 10 studiepoeng fag, dvs. at noen fag slås sammen og det krever et større samarbeid mellom fag for at det endelige læringsutbytte satt av rammeplanen skal være oppnådd.

Siste dag fikk de internasjonale gjestene tid til et innlegg. Han første var visepresidenten for European Society for Engineering Education (SEFI), Kamel Hawwash, de jobber med problemstillinger for ingeniørutdanningene i Europa, med bla. utfordringene rundt rekruttering og faglig innhold i studiene. Det andre innlegget ble holdt av Mervyn Jones, fra Imperial College London, som snakket om den «globaliserte ingeniøren» og hvilke utfordringer man står overfor i dagens teknologisamfunn. F.eks hvordan tsunamien i Japan i 2011, påvirket produksjonen av Toyota og Honda i hele verden, fordi de manglet bildeler fra fabrikker i Japan – en ingeniørutfordring.

Som student er det virkelig verdifult å vite at studiestedene konstant jobber for å forbedre seg, og at rammeplanen følges opp gjennom fagmøter og samlinger hovedsakelig basert på tildelinger fra NRT. Jeg skulle gjerne ha fortalt om alt vi snakket om og foredragene, tror innlegget blir langt nok som det er nå, men er det noe du lurer på så skriv i kommentarfeltet så skal jeg svare så godt jeg kan.

Til slutt vil jeg bare takke for invitasjonen, og en vel gjennomført og meget spennende konferanse.

Steinar Pedersen
Regionsansvarlig, region nord