TEST Forfatterarkiv

Omar Samy Gamal

Frustrert student (by Peter Alfred Hess)Frykten og galskapen

«Kan du presse deg litt inn?» Det er stapp fult i forelesningssalen. «Sett deg i trappa!» Det er det første som treffer deg om morgenen. Fra trappekroken skal du følge en forelesning i f.eks. kalkulus, fysikk, eller kanskje algoritmer og datastrukturer. Du noterer for harde livet, og foreleser fyker gjennom pensum. Følelsen av at du forstår mindre etter, enn det du gjorde før forelesningen står sterkt og du får lyst til å rive deg i håret. Samtidig er du stiv av redsel for at du ikke skal stå i faget. Kanskje finnes det hjelp i innleveringsoppgavene du skal levere i slutten av uka? Kanskje du får tilbakemelding på det du ikke forstår? Neppe! Øverst på innleveringa står det enten godkjent eller ikke godkjent. Og der står du med følelsen av at du er fortapt.

Dårligst i klassen, igjen …

Det kan kanskje virke som dette er satt på spissen, men dette er faktisk realiteten for mange ingeniørstudenter landet over. Tror du meg ikke? Da er det bare å se på de siste tallene i NOKUTs studiebarometer. Nok en gang skårer landets ingeniørutdanninger blant de dårligste på hvor fornøyd studentene er med studiet sitt. Grunnen? Dårlig oppfølging og veiledning, dårlig utstyr og laboratorier, dårlig infrastruktur og ikke minst, lite praksis i ingeniørutdanningen. Med dette skal kunnskapsnasjonen Norge sikre norsk verdiskapning i fremtiden, sikre et grønt skifte, og sikre innovasjon og nyskapning som skal ta Norge inn i verdens teknologiske fremtid. I doubt it!

Studenter bruker for lite tid på studier!

En tanke som kanskje slår deg som leser er at norske studenter bruker for lite tid på studiene sine, og i noen tilfeller kan dette stemme. For norske ingeniørstudenter er dette langt fra virkeligheten. NOKUTs studiebarometer viser nemlig at landets ingeniørstudenter ligger på topp når det gjelder tid brukt på studie. Norske ingeniørstudenter bruker mellom 36 og hele 41 timer i uken på studier!

Landets universiteter og høgskoler må skjerpe seg?

Så det er landets universiteter og høgskoler som har skyld i at ingeniørstudentene synes utdanningene ikke holder mål? … Åh! Hadde det vært så enkelt … Det er vanskelig å levere god utdanning med sterk konkurranse fra privat sektor om å få tak i de beste foreleserne, eller for lite plass i forelesningssalen, eller utdatert utstyr og laboratorier osv osv. Listen er lang. Og slik har det vært i flere år. Hvorfor? Norges ingeniørutdanninger er kraftig underfinansiert! Det er ikke lett å levere god utdanning når du ikke har råd til det.

De som har forstått det

I statsbudsjettet for 2016 kom det frem at det ikke blir bevilget mer penger til landets ingeniørstudier. En skuffelse for NITO Studentene, og et nederlag for alle landets ingeniørstudenter. Det førte til at vi måtte ta en ny prat med politikerne på Stortinget, og ett parti har i ettertid gledet meg mye! Partiet Venstre tror på en grønnere fremtid, og tror også ingeniørene spiller en viktig rolle i denne omstillingen. I behandlingen av årets statsbudsjett på Stortinget påpekte Venstre at ingeniørutdanningen ikke er finansiert godt nok i forhold til hvor mye det koster å drive utdanningene. Det er vi helt enige i!

 «Wannabe» kunnskapsnasjon

Skal vi sikre norsk verdiskapning i fremtiden, ta del i og påvirke den teknologiske utviklingen i verden, ja rett og slett bli en nasjon som lever av å selge kunnskap og gode ideer, så trenger vi gode og robuste ingeniørutdanninger. Vi trenger faktisk ingeniørutdanninger i verdensklasse! Norske ingeniørstudenter jobber hardt, og har den rette innstillingen. Nå må vi gi dem den utdanningen de fortjener! Først da får vi ingeniører som kan sikre Norges fremtid. Det er kun opp til de som sitter på pengesekken nå. Ønsker de at vi skal bli en verdensledende kunnskapsnasjon, eller en «wannabe» kunnskapsnasjon? Akkurat nå lukter det wannabe lang vei.

 

// Omar Samy Gamal, Leder NITO Studentene

Omar Samy Gamal

Idedugnadskomiteen forteller

Kjære medlem av NITO Studentene. Mitt navn er Ole Marius, og jeg er leder for det som heter prinsipprogramkomiteen. Vi i prinsipprogramkomiteen, PPK, er en gjeng med litt overengasjerte medlemmer som vil vite hvilke saker som er viktig for DEG som medlem av NITO Studentene. Hva mener DU at NITO Studentene skal jobbe mot?

Vi inviterer derfor til en idedugnad. Vær med å gjøre gode ideer til enda bedre. Har du en hjertesak, eller kanskje mer et hjertesukk, så kan din tanke utgjøre noe som kan bli organisasjonens politikk. Har du tanker om overopptak, manglende oppfølging, forelesere som ikke møter opp, innovasjon og nyskapning, rekrutering til ingeniørfag, lokale inntakskvoter og kjønnspoeng? Vi vil høre fra deg!

I tillegg viser NITOs behovsundersøkelse fra 2013 at norske virksomheter økende grad er skeptiske til å ansette nyutdannede. Kanskje er en løsning å ha tettere sammarbeid mellom næringslivet og utdanningsinstitusjonene, med praksisoppgaver/semesteroppgaver som kommer fra norske virksomheter?

nitoppk@gmail.com er din måte å nå oss på. Send innspillene til NITO Studentenes store idedugnadskomite.

// Ole Marius Svendsen, leder for prinsipprogrammet.

Disse flotte menneskene sitter i Prinsipprogramkomiteen(PPK):

Markus Fossdal

Markuss Fossdal – Medlem av PPK

Kristoffer +ÿstby

Kristoffer Østby – Medlem av PPK

Irene Solli Kol+©en

Irene Solli Koløen – Medlem av PPK

Ellen Heimsvik Anthonisen

Ellen Anthonisen – Studentstyrerepresentant i PPK

Ole Marius Svendsen

Ole Marius Svendsen – Leder PPK

Omar Samy Gamal

Statsbudsjettet 2016, våre krav enkelt forklart

PressebildeI morgen kl. 10:00 kommer statsbudsjettet for 2016, og NITO Studentene har to krav til budsjettet.

  1. En finansiering av ingeniør- og teknologiutdanningene som gjenspeiler reelle behov.
  2. Økt bevilgning til utstyr i ingeniør- og teknologiutdanningene.

Hva betyr det at vi ønsker en finansiering som gjenspeiler de reelle behov?

NITO Studentene mener at det er viktig at institusjonene som tilbyr ingeniør- og teknologiutdanningene kan tilby en kvalitativt god utdanning, som både er arbeidsrelevant og som innebærer praksis og god oppfølgning og veiledning av studentene. Dette forutsetter at institusjonene har en forutsigbar og fremtidsrettet finansiering, som kan dekke de reelle kostnadene institusjonene har.

Enkelt forklart: I dag er landets forskjellige utdanninger finansiert i et finansieringssystem som er delt inn i seks kategorier, fra A til F, der utdanninger i kategori A er de som får mest penger. Dyre utdanninger skal i teorien ligge i kategorier som gir mye penger og omvendt. Ingeniør- og teknologiutdanninger er intuitivt ikke billige. Likevel ligger den treårige ingeniørutdanningen i den nest billigste kategorien. Dette mener vi er alt for lite til å utdanne ingeniører i verdensklasse som skal utvikle fremtidens teknologi og sikre norsk velferd og økonomi i fremtiden.

I morgen legger regjeringen frem et nytt finansieringssystem for høyere utdanning. For å få en ingeniørutdanning med god infrastruktur, både innen bygg, laboratorier og utstyr, lærekrefter som kan gi studentene god oppfølging og oppdatert undervisning, samt gi arbeidslivet i Norge den arbeidskraften det trenger, mener vi må ha en finansiering som faktisk gjør det mulig.

Med utdatert utstyr, trenger vi en økt bevilgning til utstyrsetterslepet!

Våre medlemmer melder om at utdanningene har utstyr som er i dårlig stand, og en av fem sier at det mangler utstyr som er nødvendig for undervisningen. NITO Studentene ønsker friske midler øremerket oppdatering av utstyr innen ingeniør-, teknologi-, og realfag, slik at institusjonene kan legge konkrete planer for utskiftning og oppdatering av utstyrsparken.

I statsbudsjettet for 2015 ble det bevilget en årlig pott på 30 millioner til utstyr i ingeniør og sykepleierutdanningene. Dette synes vi er bra, men likevel er det en dråpe i havet for å ta igjen et utstyrsetterslepet som landets dekaner sier ligger på flere hundre millioner. Samtidig er ingeniør og sykepleierutdanningene to vidt forskjellige utdanninger med liten grad av overlappende utstyrsbehov. Dersom midlene ikke øremerkes spesifikt til ingeniør- og teknologiutdanningene er det ingen garanti for at midlene faktisk brukes til å forbedre utstyrssituasjonen i disse utdanningene. Vi så tidlig indikasjoner på at bevilgningen for 2015 ved enkelte institusjoner ville bli brukt utelukkende på sykepleierutdanningen.

Andre ting vi er spent på!

Det er varslet at det tildeles flere studieplasser innen ingeniør- og teknologifag i det kommende statsbudsjettet. Dersom det vurderes må det gjøres på bakgrunn av institusjonenes eksisterende kapasitet og kompetanse innenfor utdanningsområdet. Institusjonen må med andre ord ha tilstrekkelig infrastruktur og kapasitet blant de vitenskapelig ansatte før studentene tas opp.

I olje og gassektoren har det den siste tiden vært store nedbemanninger. Dette har betydning for mange av våre medlemmer som studerer oljerelaterte ingeniør- og teknologifag. Vi er spent på de varslede tiltakene regjeringen kommer med i statsbudsjettet for å sysselsette unge arbeidstakere, og minke arbeidsledigheten blant ingeniører.

 

Lyst til å vite mer? Les mer utdypende om våre statsbudsjettkrav for 2016 på våre nettsider! https://www.nito.no/politikk/studentpolitikk/statsbudsjettprioriteringer-2016/

 

/Omar Samy Gamal, leder NITO Studentene.

Omar Samy Gamal

Har du lyst på enda en eksamen?

Dette kan bli en realitet hvis nasjonale deleksamener blir innført.

 For mange studenter får A eller BSkjermbilde saken

Universitets- og høgskolerådet gikk for et par år siden inn for å stramme inn karaktersettingen ved norske universiteter og høgskoler. Grunnen var at for mange studenter fikk A eller B, og karakterpraksisen varierte betydelig fra skole til skole. Tiltakene man innførte da viser seg nå å ikke ha fungert. I en høring fra kunnskapsdepartementet forslås det nå å innføre nasjonale deleksamener.

Dagens retningslinjer fører ikke frem

I en artikkel i NITO Refleks tar professor ved NHH, Jarle Møen til orde for å gå mer drastisk til verks enn den praksisen som gjennomføres i dag. Han mener dagens retningslinjer fra universitets- og høgskolerådet ikke fører frem.

«- Å endre karaktersettingen bare med milde oppfordringer er vanskelig. Skal man ta problemet på alvor, tror jeg vi bør eksperimentere med innslag av nasjonale eksamener innen store studieretninger som lærer-, sykepleie- og ingeniørstudier.» Jarle Møen, NITO Refleks høst/15

Eksperimentering med studenter

Skal vi tro Jarle Møen, så er eksperimentering med nasjonale deleksamener et steg i rett retning. Men skal vi la regjeringen få lov til å eksperimentere med karaktersettingen på vår bekostning? Et mislykket forsøk på nasjonale deleksamener kan i verste fall bety at vi får eksamener med tema som ikke er undervist i emnet, noe som kan føre til at du får en dårligere karakter, og enda verre, stryk. NITO Studentene mener at eksamen i seg selv ikke skal være målet, men heller en stikkprøve på studentenes kunnskap, ferdigheter og generelle kompetanse. Hvis nasjonale deleksamener innføres frykter NITO Studentene en situasjon hvor selve prøven blir målet, på bekostning av emnenes egentlige læringsutbytter. NITO Studentene frykter også at særegenheten og forskjellene innad i de ulike ingeniør- og teknologiutdanningene vil viskes ut hvis man innfører en standardisering av innholdet på eksamen.

Så, hva bør vi gjøre med karakterspriket?

Skjermbilde regjeringens forslag til NDAt karaktersettingen på forskjellige utdanningsinstitusjoner er forskjellig er et åpenbart problem som vi må få bukt med. Forskjellig karaktersetting er først og fremst urettferdig, men det fremmer også dårlig utdanningskvalitet, og svekker fagmiljøene. NITO Studentene ønsker kvalitetssikring av studiene på forskjellige institusjoner. I stedet for nasjonale deleksamener foreslår vi å styrke bruken av eksterne sensorer og nasjonale sensormøter i ingeniør- og teknologiutdanningene. Ved økt bruk av eksterne sensorer får man både inntrykk av andre institusjoners opplegg, og man får innspill fra andre om eget opplegg. Nasjonale sensormøter kan være veiledende i evaluering av nivået på den enkelte studiet og er etter vår mening en bedre måte å evaluere kvalitet i høyere utdanning enn det nasjonale deleksamener kan bli.

Hva synes du?

Ulik karaktersetting er en stor utfordring som har eksistert siden første gang to «like» studier ble undervist på to forskjellige institusjoner. Hva synes du? Er innføring av nasjonale deleksamener riktig medisin eller ikke?

Les NITO Studentenes høringssvar til Kunnskapsdepartementet

 

/Omar Samy Gamal
Leder NITO Studentene

 

Omar Samy Gamal

Mitt, ditt og vårt samfunnsansvar

I dag er vi vitne til den største flyktningkrisen siden andre verdenskrig. Over 11 millioner mennesker er drevet på flukt grunnet krigen i Syria. Flere tusen risikerer daglig livet sitt i forsøket på å nå Europa ved å krysse Middelhavet, noe som i følge FN er verdens dødeligste sjøvei. Syrias naboland, Libanon, Jordan, Irak, Egypt og Tyrkia har åpnet dørene for 95 prosent av alle flyktningene fra Syria. I vårt fagre og rike land er det derimot krangling om vi kan finne plass til knappe 8000 ekstra.

Det er så viktig å forstå at dette er ikke lykkejegere, dette er ikke mennesker som er ene og alene ute etter å nyte velferdsgodene den norske stat har å by på. Det er 8000 barn, mødre, fedre, besteforeldre, tanter og onkler, 8000 mennesker som ikke lenger har et sted å kalle hjem grunnet krig, drap, overgrep og brutale menneskerettighetsbrudd, 8000 mennesker som lever fra dag til dag i frykt for sitt liv og livet til sine barn.

I følge Flyktningkonvensjonen har verdenssamfunnet en plikt til å dele ansvaret når konflikt fører til masseflukt som blir en byrde for enkeltland. I juni i år vedtok Stortinget med et bredt politisk flertall å ta imot ekstra kvoteflyktninger fra Syria innen 2017. Politisk vilje på riksbasis hjelper derimot lite hvis ikke Norges over 400 kommuner sørger for å finne nye hjem til flyktningene. Kommune-Norge risikerer å bli den umulige flaskehalsen i den nasjonale dugnaden.

Kjære kommuner, kjære politikere, vis barmhjertighet! Vis solidaritet, vis at vi bryr oss! Vis at vi vil ta vår del av samfunnsansvaret! Det er på tide at vi i Norge tar vår del av ansvaret. Vi har tross alt stått på den andre siden av dette tidligere, over 800 000 nordmenn utvandret til USA; ikke grunnet frykt for sitt eget liv, men på søken etter et bedre liv. Og likevel kan vi ikke finne plass til 8000 mennesker som rømmer for å overleve, for å gi barna sine en framtid annet enn en tidlig død. Hvem er vi til å nekte en hel nasjon på flukt en trygg hverdag og et verdig liv? Hvem er vi til å nekte mennesker i nød en mulighet til å se barna sine vokse opp, gå inn trygg skolevei og glede seg til morgendagen?

Ikke la Kommune-Norge bli grunnen til hvorfor vi ser bort fra vårt globale samfunnsansvar. Vi må tenke langsiktig, vi må tenke solidarisk og vi må tenke medmenneskelig. Kommune-Norge mangler kompetanse innen store og viktige velferdsområder. Vi vil ikke bare med på å redde liv og løfte byrden til tusenvis av mennesker som ikke tør å håpe på en fredelig morgendag, vi vil også bidra til vekst i vårt eget samfunn. Dette er mennesker som i løpet av livet sitt har tilegnet seg kunnskap og kan bidra til vårt samfunn. De sitter på utdannelser og kompetanse vi trenger. Synergier man får av forskjellige kulturer, kunnskap og erfaringer driver samfunnet fremover. Ved en god integreringspolitikk og et kollektivt samarbeid, tar vi ikke bare vårt samfunnsansvar, vi bygger også Norge videre for mine barn, dine barn og våre barn.

Kjære politikere, hør min bønn, hør folkets ønske om å hjelpe de som trenger det mest. Vær med på å lindre den største humanitære krisen i moderne tid. Ta ditt ansvar, la oss vise solidaritet, la oss dele de godene vi har med de som har mistet alt. For når alt kommer til alt; verden er ikke bare min og din, den er også deres, og de vil være med på å forme samfunnet i like stor grad som du og jeg.

/Safina de Klerk
Nestleder NITO Studentene