TEST Forfatterarkiv

Teknisk utstyr, matematikk og kjærlighet

(Denne teksten leses best slik den er skrevet: Med et glimt i øyet)

I dag på selveste valentinsdagen blogger jeg om teknisk utstyr i norsk høyere utdanning. I disse dager kjører NITO Studentene en kampanje ved navn #mittutstyr (link). Den går ut på å dokumentere tilfeller der det brukes (for) gammelt teknisk utstyr i tekniske utdanninger. Det trenger ikke være et problem med å bruke gammelt utstyr, men det er ikke uvanlig at institusjonene har mye gammelt utstyr på labber, eller at det er for lite utstyr med tanke på antall studenter.

Det er viktig med både nok og godt teknisk utstyr for å drive en teknisk utdanning med høy kvalitet. Det tekniske utstyret hjelper oss med å forstå hvordan teorier og metoder vi lærer i studiet kan benyttes i praksis. Det hjelper oss også med å bygge en forståelse for teoriene og metodene i seg selv, og det hjelper oss med å forstå verden (eller i alle fall de delene av verden som er relevant for hver utdanning). Noen studenter savner helt grunnleggende teknisk utstyr for å demonstrere viktige prinsipper fra deres fagfelt.

Det jeg savner er teknisk utstyr eller matematiske verktøy som lar oss forstå kjærligheten. Kjærlighet er kanskje ikke en formell del av de fleste studieprogram i høyere utdanning, men det er jo en (viktig) del av virkeligheten. Det finnes utrolig mye teknisk utstyr og matematiske verktøy som hjelper oss med å forstå verden, men de er så lite nyttige når det kommer til kjærligheten.

Forsøk på å forstå kjærlighet ved bruk av matematiske metoder. Hentet fra XKCD.

Alle våre kraftige matematiske verktøy hjelper ikke med å forstå kjærligheten.
Det finnes en likning som heter Drake equation, eller Drake-likningen.

Drake

Denne likningen beskriver faktorene som er nødvendige å kjenne til for å estimere antallet avanserte sivilisasjoner i vår galakse. Man kan merke seg at den kun er et produkt av flere faktorer. Ingen eksponenter, logaritmer eller annet, og alle faktorene vektes likt. Den er ikke ment for å bestemme antallet avanserte sivilisasjoner, men for å tenke over hvilke faktorer som spiller inn. Den hjelper oss med å forstå verden, selv om den ikke gir absolutte svar. Jeg har ikke kommer over noe liknende for kjærlighet, men skulle ønske det fantes.

Det finnes likninger som tegner hjerter. Under følger to eksempler. Først et enkelt hjerte i 2D:

2011.01.heart.equation

Og så motivet på vår kjære hjerte-t-skjorte:

Hjerte NITO Studentene

NITO Studentenes hjerte-t-skjorte. Likningen gir 3D-figuren som forestiller et hjerte.

Selv om disse bildene er både kule og pene er det ikke nok. Problemet er at de ikke gir noen dypere forståelse for kjærlighet enn bildet under gir en dypere forståelse for Batman, hvem han er, hvorfor han ble som han er osv.

Batman equation

Likning som gir Batman-logoen. Hentet herifra.

 

Jeg har ikke kommet over noe teknisk utstyr som illustrerer prinsippene bak kjærlighet, eller som hjelper oss med forståelsen av den. Det er en ting som er i nærheten, men selv når den endelig oppfinnes tror jeg ikke at et holodeck som i Star Trek vil være egnet til å hjelpe til med forståelsen av kjærlighetsdelen av menneskelige relasjoner, men kanskje heller andre aspekter av intime forhold mellom mennesker.

Denne mangelen på teknisk utstyr eller matematiske verktøy for å forstå kjærlighet er et problem jeg synes det ikke snakkes nok om, det tas ikke seriøst nok.

Derfor, kjære leser:
Om du er matematiker, vær så snill å utvikle likninger eller teorier for å beskrive kjærligheten. Om du er ingeniør, vær så snill å utvikle teknisk utstyr som lar oss forstå kjærligheten. Om du er politiker, vær så snill å legge press på ditt parti om å få denne saken på dagsorden. Om du er stortingspolitiker, vær så snill å ta opp dette i Stortinget. Om du er minister eller statssekretær for et relevant departement, vær så snill å ta opp denne saken der. Om du et statsminister, vær så snill å ta opp denne saken med de Regjeringen ved neste mulighet. Om du er Hans Majestet Kongen, vær så snill å ta opp denne saken med statsministeren ved neste mulighet. Alle andre: Bruk hjertet og handle instinktivt for å hjelpe til med å takle vår felles utfordring i denne saken. Snakk gjerne med din eventuelle kjære om det, særlig på denne merkedagen for kjærligheten.

Hilsen Øystein Grøndahl

Alternativ variant av en Sierpinski-trekant. Hentet fra XKCD.

…med halen i sky!

Kosedyr

Zebrakosedyr

Lørdag 26 oktober var høstens kulturelle høydepunkt: «Bluessøsken synger høsten inn» på Gamla i Oslo. I år var det i tillegg 20-års jubileum for bandet Bluessøsken. Det Oslobaserte visepoprockbandet Bluesøsken er to, tre, fire menn eller så og en bitte liten dame, som i mange år har spilt dyrevennlige, lite selvhøytidelige og smått samfunnskritiske låter. De kaller det blues. Noe som gjør dette så aktuelt er at zebra-sangen er et fenomen i NITO Studentene. I årevis har denne sangen vært et viktig bidrag på våre samlinger. Videoen fra youtube har blitt spilt i pausene og er stadig kilde til mye glede. Vi synger ofte med (særlig i refrenget), og en gang i blant blir det spontansang på kveldene, morgenene eller når som helst. Denne lørdagen i oktober skulle Bluessøsken endelig spille konsert igjen, og jeg reiste til Oslo for å gå på denne konserten. Siden dette var en stor anledning for meg personlig og for NITO Studentene som organisasjon gjorde jeg noen forberedelser for konserten. Jeg hadde tenkt å ta med zebra-kosedyret mitt som det er bilde av øverst, men jeg oppdaget på reisen til Oslo via Bergen at jeg hadde glemt kosedyret. Jeg besøkte Rubens skattkammer  for å finne en erstatning, og da tok det helt av. Jeg endte opp med å kjøpe en hårbøyle med zebra-ører og en zebra-hale, samt en svart bodysuit og et sett sminkepenner. Den hvite sminkepennen ble brukt til å lage zebra-striper på bodysuiten, og dermed var zebrakostymet en realitet. Det var ikke nok av den hvite sminkepennen til å dekke hele drakten, men det er nok til at det er tydelig hva kostymet skal forestille.

Kostyme hjemme

Zebrakostymer

Rett før konserten startet gikk jeg inn på toalettet og skiftet til kostymet. Det ga en skikkelig supermann-følelse å skifte til kostyme i et lite rom på den måten. Folk i lokalet satte stor pris på at det var noen som var virkelig dedikert til zebrasangen. En av de jeg snakket med heter Wanda. Jeg måtte spørre om jeg hørte feil, Amanda er jo vanligere enn Wanda. Det viste seg også at hun var oppkalt etter Wanda i John Cleese-filmen «A Fish called Wanda». Jeg hadde ikke ventet å møte noen oppkalt etter Wanda, og enda mindre i Norge enn England. Uventet bonus på konsert :)

20131026_221448

På konsert. I bodysuit.

Godt ut i konserten snakket vokalisten om sangen de startet bandet med, selveste zebrasangen. Hun ga en god introduksjon, og sa at de skulle nå spille denne sangen. Bandet begynte å spille, men det tok litt tid før jeg kjente igjen musikken de spilte. Det hjalp veldig da vokalisten sang følgende strofer «Aldri skal jeg gi deg opp, aldri skal jeg la deg ned, aldri skal jeg løpe rundt og forlate deg.», og jeg skjønte at de rickrollet oss på norsk. Det gjorde meg veldig glad å få oppleve en live rickroll, også på norsk 😀 Etter å ha spilt hele sangen gikk de endelig over på zebrasangen.

https://www.youtube.com/watch?v=70QAVTwh_Y8

Som man kan se av videoen er zebra-sangen en stor publikumsfavoritt, og de spilte den to ganger rett etter hverandre. Det ble litt tynnere blant publikum etter zebrasangen(e), men Bluessøsken har absolutt mer å komme med. Det var innslag av lyrikk med humor, tragiske historier og gjennomgående flott musikk. Etter konserten fikk vi besøke backstage-området, snakke litt med bandet og vi fikk bilde med bandet.

Backstage

Backstage med bandet

De solgte også t-skjorter til bare 100 penger per stykk, og man fikk cd med på kjøpet :) Jeg vil avslutte fortellingen av dette eventyret med det Bluessøsken har skrevet om zebrasangen i heftet i cd-coveret:

Johnny hadde nettopp fått seg munnspill.

Vi skrev en sang. Vi var et band. Verden var vår.

Vakkert.

 

Bluessøsken kan man følge på facebook: Bluesøsken

Den veldig hjemmelagde musikkvideoen på youtube: Zebrasangen

Sa du «sommerferie»?

ISU SSP13

Nå har vel snart alle som skal det lagt ut meldinger om fullførte bachelor- og mastergrader, sommerplaner og spennende jobber man skal begynne i når august kommer. For min del blir sommeren ganske annerledes. Jeg er nettopp ferdig med egne eksamener og sensur av mine studenters eksamener, og etter fire dager nesten helt fri skal jeg straks reise og være borte til etter studiestart. Jeg skal delta på noe som heter Space Studies Program (SSP) som arrangeres av International Space University (ISU). Her samles romfartsinteresserte fra hele verden, med utrolig engasjerende forelesere og temaer, og masse flotte folk. Programmet omtales som intensivt, lærerikt og sosialt. På et informasjonsmøte med Norsk Romsenter angående SSP fikk vi treffe en av deltakerne fra i fjor. Han fortalte blant annet om folk som jobbet 20 timer per døgn de siste to-tre ukene av gruppeprosjektet. SSP går i år ved hovedkontorene til ISU i Strasbourg i Frankrike. Alt skal heldigvis gå i engelsk, og i år er vi tre norske som reiser. Det er både studenter og yrkesaktive, ingeniører, realister, leger, advokater, økonomer osv som deltar, men trolig en hovedvekt på ingeniører. Prisen for delta på hele programmet på ni uker, inkludert mat, overnatting osv er på 17 500 euro, rundt 140 000 kroner. Heldigvis gir vårt kjære Norsk Romsenter meg fullt stipend for å delta og reise.

Jeg har ikke full kjennskap til programmet ennå, men jeg vet om enkelte ting vi skal gjøre. Vi skal på noen bedriftsbesøk, og der er nok de to høydepunktene «The European Astronaut Center (EAC), the centre of excellence for astronaut selection, training, medical support and surveillance, as well as support of astronauts and their families during preparation for and during flight», og «The European Organization for Nuclear Research, CERN Switzerland where Space Sciences participants will have the possibility to view the world’s largest particle physics laboratory». I tillegg kommer besøk hos en bedrift som drifter satelitter, og selve programmet skal åpnes på Europa-parlamentet. Vi skal bygge roboter, raketter (inkludert oppskytning), treffe astronauter og så mye mer. Deltakerne skal arrangere nasjonal aften, fortelle alle andre om sitt land og sin kultur, og gjerne diske opp med noe nasjonal mat. Vi sikter på brunost, lefser og aquavit :)

Jeg tror dette vil bli den mest hektiske og mest innholdsrike sommeren min, men godt mulig også den aller beste. Jeg gleder meg til å komme frem til Strasbourg og komme i gang med dette, bli kjent med de andre som deltar, lære mer om romfart og bli kjent med romfartsbedrifter og -problemstillinger. Allerede før jeg reiser vil jeg anbefale andre å ta en titt på dette til neste år, og anbefalingen blir sikkert enda sterkere når jeg kommer hjem igjen. På gjensyn alle sammen, nyt sommeren så godt dere kan uten romfart 😉

Værmelding Strasbourg

 

Relevante linker:

SSP13

ISU

Politisk innvirkning på Stortinget

Fredag 8. februar inviterte SV til arrangementet «Gi SV beskjed».

Dette er et arrangement der forskjellige organisasjoner kunne gi innspill til SV før regjeringens budsjettkonferanse for statsbudsjettet 2014. NITO var invitert til dette møtet, og NITO Studentene fikk være med og fremme en sak. Siden vår kjære leder Lasse Bjerke var bortreist fikk jeg som bestleder denne oppgaven.

Hver organisasjons taletid var satt til tre minutter, så det var nødvendig å være veldig konkret og kortfattet. Temaet som ble valgt var finansiering av ingeniørutdanningene. Dette er en veldig konkret sak, og krever ikke like mye som en hel endring av finansieringssystemet for høyere utdanning. Jeg fikk et utkast til manus og argumenter fra NITOs sekretariat, og bygde på dette og tidligere diskusjoner av temaet i NITO Studentene.

Under 50 % av ingeniørstudentene fullfører bachelorgraden sin på normert tid, tre år. Noen flere er ferdige etter fire år, men det er ennå mange som aldri fullfører. Noe som trolig vil hjelpe er økt finansiering av ingeniørutdanningene. Dette vil gi utdanningsinstitusjonene bedre mulighet til å skaffe og drifte teknisk utstyr og laboratorieutstyr, det kan redusere overopptaket, tiltrekke flere og bedre lærekrefter med mer.

Det konkrete forslaget var altså å flytte ingeniørutdanning fra kategori E til kategori D i kostnadskategoriene i finansieringssystemet for høyere utdanning. Det er beregnet å ha en årlig kostnadsramme på 50 millioner kroner. Når man skal snakke med politikere lønner det seg å ha få og konkrete punkter, helst med prislapp.

Det var mange organisasjoner som skulle snakke og fremme sine saker på dette møtet. Noen snakket om ungdoms seksualhelse, andre om skole for barn i kriseområder, frivillige organisasjoner osv. Naturlig nok var alle mest fokusert på sine egne hjertesaker. Jeg trakk oppmerksomhet og latter da det ble min tur og jeg åpnet med følgende:

«Heisann. Jeg er Øystein, og jeg er her for å fortelle en vits. Hvor mange ingeniører trengs for å skrifte en lyspære? Det trengs bare én, men han som skulle gjøre jobben droppet ut av ingeniørstudiet i første klasse og ble aldri ingeniør.» (Latteren ga seg heldigvis da jeg kom til punchlinen). Det er jo dette som er essensen i situasjonen vår. Arbeidsoppgavene for ingeniører og teknologer er jo langt fra uoverkommelige, men vi må ha folk til å gjøre de. Det gjelder kanskje spesielt kommunale oppgaver, som byggesaksbehandling. Fra dette bygde jeg videre til frafallstallet osv.

Dette innlegget hos SV har alene trolig ikke noen enorm effekt, men det er viktig å delta på politiske arenaer jevnlig, og å opptre seriøst over tid, for å bli hørt. Selv om jeg tviler på at vi får flyttet ingeniørutdanningen opp en kostnadskategori i 2014 uten bredere påvirkning på flere partier føler jeg at dette var god bruk av min tid en fredag ettermiddag.

Dette var et lite innblikk i direkte politisk påvirkning. Det var en fin erfaring for min del, og det er fint å så noen idéer hos politikere om å gi bedre finansiering til krevende tekniske utdanninger. Vi må fortsette å kjempe for å flytte ingeniørutdanning opp i kategorisystemet, og når det blir mulig også samarbeide med andre studentorganisasjoner for å gjøre mer grunnleggende endringer i finansieringssystemet.

Øystein Grøndahl

En smakebit av fremtidens utdanning

I disse dager startes en ny og spennende satsing på utdanning. Det gjelder gratis utdanning via Internett, tilbudt til alle i hele verden som har tilgang til Internett. Dette kalles MOOC — Massive Open Online Course. Fenomenet er i seg selv ikke nytt, men det som kommer nå er en satsing med grundig kvalitetssikring, og med stempel fra noen av verdens fremste universiteter. Det nye fenomenet heter edX. Dette er et samarbeid mellom universitetene MIT, Harvard og Berkeley, tre store og svært gode (og dyre!) universiteter i USA. I løpet av våren 2012 ble det kjørt et pilotprosjekt fra MIT der de kjørte sitt emne 6.002 Circuits and Electronics (Kretser og komponenter, grunnleggende elektroemne) via nett, åpent og gratis for alle. Jeg var med på dette pilotprosjektet, som en av 155 000 studenter fra 160 land. Det er selvfølgelig mange som melder seg på et slikt pilotprosjekt, når man for første gang skulle få studere ved MIT gratis og uten å måtte søke opptak osv. Av de 155 000 var det 69 000 som åpnet første oppgavesettet, og 26 000 som fikk minst ett poeng på dette. I løpet av de neste 14 ukene var det enda mer frafall, og til slutt var det 7 157 studenter som fikk bestått (60% eller mer). Frafallet er enormt, men med tanke på den lave terskelen for å melde seg opp på noe slikt er det akseptabelt.

Virtuell lab

Ser vi på det fra en annen vinkel ser vi at MIT faktisk ga 7 157 studenter inngående kunnskap om kretser og komponenter. Undervisningen foregikk ved bruk av ukentlige forelesninger delt opp i chunks, klipp på 5-15 minutter, krydret med kontrollspørsmål for å teste forståelsen av stoffet som nettopp er gjennomgått, og ukentlige oppgaver som telte på karakteren. Det var til og med laget en lab-simulator, slik at man kunne leke seg med forskjellige komponenter, komponentverdier og sammensetninger av kretser uten å måtte kjøpe alle komponentene selv. Denne simulatoren virket rett i nettleseren, og ga en viss mulighet til å prøve seg frem. De ukentlige oppgavene inkluderte også praktiske oppgaver i simulatoren. På emnets nettside var det også et forum der studenter, studentassistenter og foreleseren diskuterte og hjalp hverandre. Det fantes også en egen wiki der studentene selv laget et kompendium med forelesningsnotater til alt stoffet. Emnet gikk som sagt over 14 uker, og det var til tider veldig tungt. Det kan sammenlignes med et 10-studiepoengs emne, men arbeidsmengden og opplevd vanskelighetsgrad vil jo variere med forkunnskaper osv. Alt i alt er jeg svært fornøyd med gjennomføringen av pilotprosjektet, og jeg er veldig spent på fortsettelsen.

Utdrag fra wiki-siden. Figurene og ligningene er laget av studentene som sammendrag fra et tema.

I høst har edX lansert 6 nye emner: 3.091x Introduction to Solid State Chemistry (MITx), 6.00x Introduction to Computer Science and Programming (MITx), C550x Introduction to Computer Science I (HarvardX), PH207x Health in Numbers: Quantitative Methods in Clinical & Public Health Research (HarvardX), CS169.1x Software as a Service (BerkeleyX) og CS188.1x Artificial Intelligence (BerkelyX). Emnet 6.002x Circuits and Electronics (MITx) videreføres også. Man kan lese mer om disse emnene her: https://www.edx.org/courses

Noen av disse har nettopp startet, mens andre starter snart. Man kan melde seg opp i emner etter at de har startet. Jeg skal ta emnet 6.00x Introduction to Computer Science and Programming ved MITx i høst. Dette starter mandag 1. oktober. Jeg har opprettet en norsk studiegruppe for dette emnet på Facebook. Her er det i dag 70 medlemmer. Med en såpass stor gruppe vil vi kunne samarbeide og hjelpe hverandre der vi måtte stå fast. Da jeg tok 6.002x i vår var det til tider veldig tungt, og selv med de veldig hjelpsomme studentene på forumet var det av og til vanskelig å få svar på det jeg lurte på. I tillegg var det litt ensomt å studere noe uten å kjenne noen av de andre studentene. Med studiegruppen jeg har opprettet vil det bli mer sosialt selv om vi studerer over nett og tar et emne på et universitet på andre siden av dammen. Mange av medlemmene i studiegruppen er studenter ved samme institusjon, f.eks. er det mange fra Høgskolen i Østfold (HiØ) og Høgskolen i Bergen (HiB). Inviterer man venner til å bli med på dette emnet vil det også bli morsommere å studere, og lettere å komme gjennom.

Emnet 6.00x er et grunnleggende emne i programmering, tilpasset folk som aldri har gjort noe programmering eller vet noe om det. Her er emnets nettside. Her er en video som forteller om emnet. Jeg synes MOOCs er spennende, og jeg regner med at dette vil vokse enormt i tiden som kommer. Hvis noen vil være med og ta 6.00x i høst er det bare å ta kontakt med meg, f.eks. på Facebook. Studiegruppen finnes her.

Dersom man består vil man få et diplom, stemplet med studentens navn, emnets navn og institusjonens navn. For høsten 2012 er diplomene gratis, senere er planen å ta «a modest fee» for diplomet, mens undervisningen skal være gratis. For 6.002x var kravene: C 60%-70%, B 70%-87%, A 87%-100%. For 6.00x skal kravene være: C 55%-65%, B 65%-80%, A 80%-100%. Vi ser her to eksempler på hvordan karakterene i USA er annerledes enn de norske generelt er. De stiller høyere minstekrav, men det er mye lettere å få toppkarakterer. Et ferdig diplom vil se ut omtrent som dette:

Diplom

Diplomet har en URL nederst som kan brukes for å sjekke at diplomet er ekte, siden det ellers er lett å forfalske noe slikt. Diplomet kan vises til arbeidsgivere, legges ved jobbsøknader eller rammes inn på veggen. De fikser til og med å skrive ø, så jeg er storfornøyd. Det er mulig at dette kan gi fritak fra tilsvarende emner ved norske institusjoner for høyere utdanning, men dette ligger nok lenger frem i tid. Uansett vil det være lett å ta et tilsvarende emne i Norge etter å ha bestått dette.

Jeg håper noen synes dette er interessant, og jeg oppfordrer alle til å følge med på utviklingen, siden utdanning på nett vil vokse stort fremover. Spesielt ønsker jeg at noen har fått lyst til å være med og lære om programmering i høst, og at dere blir med i studiegruppen på Facebook. Det er lov å gjøre dette kun for å få diplomet stemplet MITx selv om man allerede kan stoffet godt 😉

Andre relevante nettsteder:
www.coursera.org
www.udacity.com

PS. Dersom det blir mange nok påmeldte på noen av de andre emnene blir det etter all sannsynlighet opprettet studiegrupper for disse også. Ta kontakt!