TEST Forfatterarkiv

Steinar Pedersen

Å leke med studenters motivasjon

År etter år øker søkertallene til høyere utdanning, og år etter år innvilges studieplasser for mer enn halvparten så mange flere ingeniør- og teknologistudenter enn det egentlig er studieplasser til. Studentene blir møtt av smekkfulle auditorier og rekordmange studenter per faglig tilsatte. Man kan miste motivasjonen av mindre.

Overbooking, som det kalles er et økende problem. Jeg velger å kalle det et problem, fordi det er vedvarende og økende fra år til år. Det gir studentene som starter på studiene en forventning om  at hver tredje klassekamerat må slutte for at det skal bli plass i auditoriene, og for at de skal få veiledning og oppfølging.jeff070100PNG

Elisabeth Aspaker, vikarierende kunnskapsminister, sier til NTB at hun ikke ser på «litt overbooking» som et problem, men så må man kanskje spørre seg hva «litt» er? I IKT/IT-utdanningene er «litt» over 60 % overbooking. I andre teknologiske fag er snittet over 50 %. Bare for moro skyld, så kunne vi fjernet 60 av stolene I stortingssalen, og sett hvordan representantene ville likt seg på Stortinget da…

Overbooking i den størrelsesorden det er i dag er et alvorlig overtramp av studenter og deres ønske om å bli godt utdannet. Spesielt sett i sammenheng med at regjeringen søker kvalitet i høyere utdanning, er det nærmest utrolig at ikke regjeringen tar tak i en så tydelig sentral problemstilling.

Kvalitet må gå foran kvantitet. Antall studenter bør ikke overgå kapasiteten til institusjonene med flere titalls prosent.

/Steinar Pedersen, Leder NITO Studentene

overbooking_hotelespng

Steinar Pedersen

Norge 2050 – et #kommuneeventyr

De siste to årene har vi spurt medlemmene våre om hvilken sektor de primært kunne tenkt seg å jobbe i , og bare 2,8 % kunne tenke seg en jobb i kommunen. Samtidig viser NITOs behovsundersøkelse at 71% av kommunene syntes det er vanskelig å få tak i ingeniører. 

Dette ønsker vi å gjøre noe med, og derfor arrangerer vi «kommunedager» drevet av våre lokallag. Dette blir en dag der kommunene eksklusivt kan møte studentene og legge frem spennende prosjekter og arbeidsoppgaver. Vi ønsker å ta samfunnsansvar, og å sørge for et fremtidig #kommuneeventyr.

I den forbindelse har vi laget en skrivekonkurranse der vi ønsker at du skal bidra med ditt kreative hode. Konkurransen går ut på å fullføre eventyret som leder for NITO Studentene, Steinar Pedersen har begynt på i videoen over og i tekstform under.

Eventyret skal tilsammen være på maks 500 ord, inkludert innledningen og avslutningen som allerede er skrevet. Det er ønskelig at du bruker eventyrelementer i form av magiske tall, (ingeniør)helter, hjelpere. Ellers er det bare fantasien som sette begrensninger!

Vinneren for beste eventyr får et gavekort på Kr 3000,-. I tillegg kåres det 2. og 3.plass, som vinner gavekort på henholdsvis kr 2000,- og kr 1000,-. Du kan delta frem til 1. mai.

Retningslinjer og konkurransevilkår for #kommuneeventyr

#kommuneventyret må starte med:

Det var en gang en ordfører, i en kommune østenfor sol og vestenfor måne, som hadde et kjempeproblem. Hele kommunen hans var i ferd med og gå til grunne. Og Innen 2050 ville hele kommuneriket hans oversvømmes av det store mektige havet. Veiene ville sprekke opp, vannet kom til å bli giftig, det ville ikke være mat, det elektriske anlegget ville kollapse, bruene ville knekke, rådhuset ville rase, og hele kommunen vil stå i brann, der det ikke sto under vann. Han trengte noen som kunne hjelpe han, og det brennkvikt. Hvis ikke ville det gå han riktig ille og kommuneriket med alle dets borgere ville gå tapt.

Men ordføreren hadde nok et problem. Det store stygge mytetrollet, som i mange år hadde satt ut rykter og myter om at ordføreren betalte sine hjelpere, altfor dårlig, at kommuneriket var kjedelig, traust og gammeldags uten spennende prosjekter og at man ble slått med kjepper og stein hvis man jobbet mer 37,5 time.

«Dette er jo helt feil» sa ordføreren. Og han lovet konkurransedyktig lønn, fantastiske pensjonsordninger, deilig fleksitid, utrolige permisjoner, nydelig diett og ekstra ferie til den som kunne hjelpe han med å redde riket.

Eventyret må avsluttes med:

 
«Kommuneriket var reddet, og kunne seile inn i 2050 med all den ingeniørkompetansen ordføreren trengte»

For at ditt bidrag skal bli vurdert, gjelder følgende:

  • Hele eventyret inkludert vår tekst kan være på maksimalt 500 ord
  • Det må være i eventyrform.
  • Det må starte og slutte med våre tekster.
  • Det kan ikke inneholde rasistiske eller diskriminerende utsagn, eller annet som bryter med norsk lov.

Vi kårer en vinner basert på:

  • Leselighet
  • Innhold
  • Kreativitet

Bidrag kan leveres i følgende skjema (lenke til skjemaside)  eller sendes på epost til nitostudentene@nito.no. Husk å oppgi navn, epost og telefonnummer i eposten.

Alle innsendte bidrag er med i vurderingen, og NITO Studentene forbeholder seg retten til å gjøre endringer på, og publisere mottatte bidrag i sine digitale kanaler

/Steinar Pedersen, leder NITO Studentene.

Steinar Pedersen

5050

Debatten går hett om kjønnspoeng i høyere utdanning om dagen. Kjønnspoeng brukes ved opptak til høyere utdanning for å øke andelen kvinner i mannsdominerte studier, blant annet i ingeniørutdanningene. Som mann får du i dag kun kjønnspoeng ved veterinær og dyrepleie ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet¹.

Er kjønnspoeng en kvoteringsordning vi ønsker for å få en jevnere balanse mellom kvinner og menn i ulike studier?

NITO Studentene ønsker en god fordeling av kjønn i alle studier. Men vi mener at kvotering i form av kjønnspoeng er feil. Vi ønsker at informasjon om mulighetene, verdiene og karrieren må være  det sentrale. Om man fremhever et yrke som det det er, med de mulighetene som ligger i det, er jeg sikker på at  kjønnsbalansen i flere av studiene som sliter med ujevn kjønnsbalanse vil bli bedre.

Mange kvinner i NITO Studentene ønsker ikke å vedkjenne seg kjønnspoeng. De ønsker ikke å bli tatt inn fordi de «får drahjelp,» men fordi de er flinke og gjør en stor innsats for å nå sine mål. Og for ordens skyld: Av elever i videregående skole presterer kvinnene bedre enn menn karaktermessig, så hvorfor trengs egentlig kjønnspoeng? I det minste ville det vært et sterkt argument for at det er menn som virkelig trenger ekstrapoengene. NTNU sier i dagens næringsliv onsdag 11.3 at de vurderer poeng også for menn, men å avskaffe poengene etter en en periode på f.eks. tre år med jevn balanse.

Et annet spørsmål man kan stille seg, er om kjønnspoeng er en pådriver for at noen faktisk velger en yrkesvei. Vil den mannlige ingeniørspiren med halvgode karakterer fra videregående velge sykepleien fremfor byggingeniør, fordi han fikk to ekstra kjønnspoeng for å velge det? Det tror ikke jeg. Jeg tror menneskers valg faller på yrkesveier de har fått interesse for. Menn søker seg til helseyrker fordi de identifiserer seg med et slikt yrke, og kvinner velger teknologi fordi de identifiserer seg med et slikt yrke.

Å skape en ambisjon om et yrke starter tidlig. Tiltak som jentedager (Ref. f.eks. NTNU og UiA) og å vise mulighetene for ulike yrker er langt bedre tiltak enn kjønnspoeng. Andre tiltak som bør gjøres er å forbedre rådgivningstjenesten i grunnskolen og videregående skole, og å vise at du med ingeniørkompetanse faktisk kan bidra til å redde verden og jobbe med mennesker.

Hva mener du?

/Steinar Pedersen, leder NITO Studentene

*¹ – Samordna Opptak

Steinar Pedersen

I dag, mandag 9. mars starter Regjeringens budsjettkonferanse. Der samles Regjeringen for å diskutere statsbudsjettet for 2016. NITO Studentene har i sitt innspill til dette arbeidet to hovedprioriteringer:

  1. En finansiering av ingeniør- og teknologiutdanningene som gjenspeiler reelle behov.
  2. Økt bevilgning til utstyr i ingeniør- og teknologiutdanningene

Vi heier på Torbjørn Røe Isaksen, som er utdanningsminister, og håper han gjør det han kan for å kjempe ingeniør- og teknologistudentenes sak i budsjettkonferansen. Vi er tross alt avhengig av den beste tekniske kompetansen i verden, hvis vi skal drive landet vårt, og ikke minst verden videre inn i fremtiden på best mulig måte.

Hvorfor ønsker vi en finansiering som gjenspeiler reelle behov, og økt bevilgning til utstyr i utdanningene våre medlemmer tar? Les mer om det her: http://www.nitostudentene.com/2015/01/31/nito-studentenes-krav-til-statsbudsjettet-for-2016/

Samtidig ønsker vi Regjeringen lykke til med budsjettkonferanse; ingeniørene og teknologene er en viktig kompetanse for fremtiden.

/Steinar Pedersen, leder NITO Studentene

Illustrasjonsbilde: Bildet er hentet fra Wikipedia Commons

Illustrasjonsbilde: Bildet er hentet fra Wikipedia Commons

Steinar Pedersen

Reell finansiering av utdanningene og midler til utstyr

NITO Studentene har vedtatt følgende prioriteringer til statsbudsjettet 2016:

1. En finansiering av ingeniør- og teknologiutdanningene som gjenspeiler reelle behov.
2. Økt bevilgning til utstyr i ingeniør- og teknologiutdanningene

En finansiering som gjenspeiler reelle behov
NITO Studentene mener at det er viktig at institusjonene som tilbyr ingeniør- og teknologiutdanningene kan tilby en kvalitativt god utdanning, som både er arbeidsrelevant og som innebærer praksis og god oppfølgning og veiledning av studentene. Dette innebærer at institusjonene må ha en forutsigbar og fremtidsrettet finansiering, som kan dekke opp under de reelle behovene institusjonene har.
I dag er ingeniør- og teknologiutdanninger på lavere grads nivå finansiert i nest laveste kategori. Det til tross for at teknologiske utdanninger har stort behov for infrastruktur, både innen bygg, laboratorier, utstyr og lærekrefter. Hvis arbeidslivet i Norge skal få den arbeidskraften det trenger, må ingeniør- og teknologiutdanninger finansieres bedre. Institusjonene må ha råd til nødvendig utstyr og de må ha råd til å konkurrere med privat næringsliv om de mest kompetente arbeidstagerne.

NITO Studentene hovedønske er at finansieringen av ingeniør- og teknologiutdanningene gjenspeiler reelle behov. Dersom det ikke blir resultatet av gjennomgangen av finansieringssystemet for universiteter og høyskoler, ønsker vi i første omgang at finansieringen av den treårige ingeniørutdanning skal heves til kategori D, med et langsiktig mål om en finansiering tilsvarende dagens kategori C. En heving av den treårige ingeniørutdanningen fra kategori E til kategori D vil ha en budsjetteffekt per kull på om lag 45 millioner kroner i strategiske tildelinger. Dette er basert på foreslåtte kategorier og satser for utdanningsinsentivene i budsjettforslaget for 2015 og tallet på førstegangsregistrerte ingeniørstudenter i 2014 .

Bevilgning til utstyr
Våre medlemmer melder om at utdanningene har utstyr som er i dårlig stand, og en av fem sier at det mangler utstyr som er nødvendig for undervisningen . NITO Studentene ønsker friske midler øremerket oppdatering av utstyr innen ingeniør-, teknologi-, og realfag, slik at institusjonene kan legge konkrete planer for utskiftning og oppdatering av utstyrsparken.

Instagram-bilde fra kampanjen #MITTUTSTYR

Instagram-bilde fra kampanjen #MITTUTSTYR

I statsbudsjettet for 2015 ble det bevilget en årlig pott på 30 millioner til utstyr i ingeniør og sykepleierutdanningene. Dette er to vidt forskjellige utdanninger med liten grad av overlappende utstyrsbehov. Dersom midlene ikke øremerkes spesifikt til ingeniør- og teknologiutdanningene er det ingen garanti for at midlene faktisk brukes til å forbedre utstyrssituasjonen i disse utdanningene. Vi ser allerede indikasjoner på at bevilgningen for 2015 ved enkelte institusjoner vil brukes utelukkende på sykepleierutdanningen.
Selv om vi er glade for at regjeringen anerkjenner behovet for midler til utstyr i ingeniør- og teknologiutdanningene, mener vi at 30 millioner er en alt for lav sum. Tilbakemeldingene vi har fått etter direkte kommunikasjon med dekaner ved ingeniørutdanningene, indikerer at det kan være et etterslep på flere hundre millioner, og at behovet varierer mellom de forskjellige institusjonene. Det er derfor viktig at midlene fordeles etter institusjonenes faktiske behov.

Kvalitet fremfor kvantitet
Avslutningsvis vil vi understreke at dersom det vurderes å tildele studieplasser innen ingeniør- og teknologifag må det gjøres på bakgrunn av institusjonenes eksisterende kapasitet og kompetanse innenfor utdanningsområdet. Institusjonen må med andre ord ha tilstrekkelig infrastruktur og kapasitet blant de vitenskapelig ansatte før studieplassene tildeles.

/Steinar Pedersen, leder NITO Studentene.