TEST Forfatterarkiv

Steinar Pedersen

Hvis jeg var kunnskapsminister

Torsdag 6. november avholdt NITO i samarbeid med forskerforbundet og NHO, Teknologiutdanning 2014. På konferansen ble jeg spurt om å gi en innledning hvor jeg skulle legge frem mine prioriteringer om jeg skulle vært kunnskapsminister. Under kan du lese innlegget mitt.

Å ta rollen som kunnskapsminister, selv bare for en dag ville krevd mye. Enda mer kreves det av Torbjørn Røe Isaksen, som skal ta vare på alle, svare for utdanning generelt og kjempe for å få prioritert utdanning på både høyere og lavere nivå i statsbudsjettet, hver eneste dag. Et arbeid det står stor respekt av. For meg står ingeniør- og teknologiutdanningene i sentrum. En utdanning Norge har ambisjoner om å få på internasjonalt nivå, en kvalitativt sterk utdanning, som skal lede Norge gjennom fremtidens teknologiutvikling. Men for å strekke seg mot det målet, har jeg tre hovedprioriteringer, og de spiller mye på hverandre; Det er de tre P-er. Penger, Praksis og Pedagogikk…
419995
Penger
Den første P-en, penger, er ikke alt, men penger spiller en avgjørende rolle for de utdanningene Norge er mest avhengig av. Penger legger grunnlaget for tilbudet studentene får. Penger er nødvendig for å kunne tilby kvalitativt gode ingeniør- og teknologiutdanninger. Penger gir mulighet for å tilby praksis, relevant utstyr og lærekrefter med tung faglig kompetanse og pedagogiske evner.

Med dette mener jeg at rammen for ingeniør- og teknologiutdanningene må endres. Som kunnskapsminister er det første P-en jeg vil gjennomføre, å løfte disse utdanningene til finansieringskategori C.
På den måten blir institusjonene i stand til å tenke mye mer fremtidsrettet, investere i og teknologisk utstyr og ansette faglig tilsatte til å veilede og følge studentene tettere i studiene. Andre bivirkninger kan være:
– Flere ingeniører til å løse miljø, klima og energiutfordringer
– Flere skatteytere raskere
– Mindre studielån
– tilstrekkelig kompetanse for arbeids- og næringslivet.
Sagt med to ord: bedre gjennomstrømning.

Praksis
På ingeniør- og teknologiutdanningene faller student etter student av studiet, faktisk fullfører hele en av 3 aldri studiene sine. Som kunnskapsminister er den andre P-en et tiltak jeg ville brukt for å holde på studentene. Norge har ikke råd til at ingeniør- og teknologistudentene ikke fullfører på normert tid eller faller fra. Praksis er et av de tiltakene jeg mener vil være avgjørende for å gi studentene motivasjon, innsikt og forståelse for sitt fag. Noe som igjen vil tjene samfunnet ved å gi flere og bedre ingeniører på sikt.

Det er i dag åpning for praksis i 5. semester i rammeplanen for ingeniørutdanningene, men jeg ønsker at tilbudet skal gis til alle i ingeniør- og teknologiutdanninger, så tidlig som mulig. Studentene ønsker å få praksis, næringslivet ønsker å gi praksis, studiestedene vil tilby det, men hva skjer? Jo, det mangler tydeligvis incentiver for å gjennomføre praksis. Studentene, næringslivet, institusjonene og kunnskapsdepartementet må finne sammen søke løsninger som tjener dem og samfunnet. Noe som for øvrig henger tett sammen med den første P-en, penger. Men også pedagogikk.

Pedagogikk
Et tilbud om praksis betyr lite, hvis studentene ikke har en sterk faglig, didaktisk og pedagogisk base å hvile seg på ved sin institusjon. En slik base forutsetter vitenskapelige ansatte som kan lære studenten teorien bak og metodikk. Samtidig må de motivere og lære opp studentene i ingeniørfag med moderne utstyr og faglig relevans knyttet til forskning og gjerne med hospitering. I dag er et slikt tilbud krevende for en høgskole eller et universitet, fordi den første P-en, penger, ikke stor nok. Lav finansiering gjør i tillegg deres økonomiske situasjon lite konkurransedyktig mot næringslivet om de gode hodene. Utenom dette må næringslivet også engasjeres underveis i utdanningene for å legge frem reelle problemstillinger for studentene og supplere undervisningen.

Å ha tilstrekkelig faglige tilsatte er helt avgjørende for kvaliteten i utdanningen. Studentene er avhengig av veiledning og oppfølging og ingeniørstudentene scorer nest lavest på disse forholdene i NOKUTs studiebarometer. Som kunnskapsminister vil jeg sørge for at institusjonene blir i stand til å ta vare på studentene sine. Da må jeg sørge for at utdanningene får de midlene de trenger for å utdanne ingeniører og teknologer. Dersom det er ønskelig med mer kapasitet innen ingeniør- og teknologifag må institusjonen ha tilstrekkelig infrastruktur og kapasitet blant de vitenskapelig ansatte før studieplassene tildeles.

Så hva vil jeg gjøre?
Som dere nå har hørt spiller de tre P-er mye på hverandre, men kanskje aller viktigst er den første. Penger. Penger er rammen for hva som kan gjøres. Praksis og pedagogikk er hva institusjonene kan tilby, forbedre og organisere med penger. Studentene bør få tidlig praksis, hvor institusjonene, kunnskapsdepartementet og næringslivet må samarbeide om å finne incentiver og gi et godt tilbud til studentene. Uten vitenskapelige ansatte kan ikke studiene leve videre. Institusjonene må være i stand til å konkurrere om denne kompetansen og også bli flinkere til å fremsnakke en karriere innen utdanning for å tiltrekke seg kompetanse.

Som kunnskapsminister, vil mitt første steg i en plan om å ta ansvar for Norges fremtidige teknologiske kompetanse være å satse på de tre P-ene. Penger, praksis og pedagogikk. Det innebærer først og fremst å øke finansieringen i ingeniør- og teknologiutdanningene. Den må økes til et nivå som faktisk gjenspeiler de reelle kostnadene og gir institusjonene en økonomisk forutsigbarhet. Dette kan gjøres med å samle utdanningene i det som i fremtiden vil tilsvare dagens kategori C.

/ Steinar Pedersen, leder NITO Studentene

Steinar Pedersen

NITO Studentene og statsbudsjettet

I år hadde NITO Studentene, mer enn noe annet, ønsket seg et statsbudsjett som ivaretar ingeniørene og teknologenes utdanningssituasjon, men slik ble det ikke. Vi ønsket oss en mer reell finansiering, som faktisk hadde gjenspeilt behovet i utdanningene. Les NITOs pressemelding på nito.no.

Bevilgning til utstyr og forskning.
Noen gode nyheter har vi vel og merke til dere som studerer innen teknologi. Regjeringen har startet en fast bevilgning på 30 millioner i året, for å styrke utstyrssituasjonen på sykepleie- og ingeniørutdanningene. I tillegg er det bevilget 53 millioner til rekrutteringsstillinger, som innebærer at det vil bli flere stipendiater og lettere for institusjonene å konkurrere med næringslivet om fagkompetanse.

30 millioner kroner er bare «en dråpe i havet»
Bevilgningene er en god start på en ordning for utdanningene, men bare en dråpe i havet. Ingeniør- og teknologifagene trenger en forutsigbar og langsiktig finansiering som kan gjøre institusjonene i stand til å ivareta studentene sine. 30 millioner er alt for lite for et Skjermbildeutdanningsområde som har et etterslep på utstyr til flere hundre millioner kroner.

Dette budskapet tok jeg opp med flere politikere på stortinget under fremleggelsen av statsbudsjettet. Der deltok jeg på vegne av NITO Studentene for å kunne komme i direkte dialog med sentrale politikere om vår politikk. Se også post på facbook-pagen vår: fb.com/NITOStudentene

Utover NITO Studentenes fagområder
For studenter generelt er følgende verdt å merke seg:
• Studiestøtten er økt med 3,1 % fra 9 758 kr/mnd til 10 092 kr/mnd
• Det skal bygges 1500 nye studentboliger i året
• Det skal innføres skolepenger for studenter utenfor EØS og Sveits.
• 152,5 millioner kroner til nytt teknologibygg på HiST.
• 70,9 millioner kroner til fase 1 av universitetsmuseet UiB
• 55,3 millioner kroner til nytt bygg på NMBU
Angående skolepenger er NITO Studentene kritiske til dette, og stiller seg bak Norsk Studentorganisasjons utspill. Se stoppskolepenger.no

Steinar Pedersen

Tidens Krav skriver 25. sep. at Vestbase støtter Høgskolen i Bergen med 750 000 kroner for den kommende ingeniørutdanningen «undervannsteknologi» i Kristiansund. Vestbase forplikter seg økonomisk, og oppfordrer også andre i næringslivet til å ta samfunnsansvar og å støtte ingeniørutdanningene.
NITO Studentenes generelle oppfatting er at næringslivet i større grad holder seg faglig oppdatert enn høgskolene og universitetene, derfor mener vi i utgangspunktet at Vestbase gjør et ekstremt godt, og sårt trengt tiltak for høyere utdanning. Derimot må utdanningene være allmennyttige, og ikke spesifikt tilpasset et kompetansebehov i én enkelt bedrift, slik at studentene ikke er avhengig av at enkeltbedrifter overlever for å anvende utdanningen sin.

Samtidig bør også næringslivet tenker over samfunnsansvaret Kunnskapsdepartementet og regjeringen faktisk har når det kommer til økonomisk støtte i utdanningssektoren. Er det riktig at næringslivet skal måtte putte penger i institusjonene, for at de skal kunne gi et grunnleggende tilbud? 389448300_5814bf9d4b

Nei, mener NITO Studentene. Et samarbeid mellom institusjoner og næringsliv her helt essensielt for å gi kvalitativt gode utdanninger, og vi oppfordrer både næringsliv og institusjoner kontinuerlig til å søke samarbeid om lærekrefter, praksisplasser og utstyr til undervisning. Men at en statlig utdanningsinstitusjon skal være avhengig av privat finansiering fra næringslivet for å overleve vil, satt på spissen, være en grov ansvarsfraskrivelse fra regjeringen og departementet, og understreker bare behovet for å gjøre noe med finansieringen omgående!

Et annet spørsmål man kan stille seg, er om KD skal prioritere en satsing som dette økonomisk, fremfor å forsterke eksisterende utdanninger og fagmiljø? Kanskje/kanskje ikke? Spørsmålet blir spesielt relevant hvis man skal se det i sammenheng med det pågående strukturarbeidet til Kunnskapsdepartementet, og om det skal opprettes nye fagmiljø før kartet er tegnet.

At næringslivet må bidra for at ingeniørutdanningene skal tilpasses dagens behov, og kanskje i verste fall å overleve noen steder, må forøvrig ikke bli en hvilepute for Kunnskapsdepartementet for og ikke gjøre noe med finansieringen for ingeniør- og teknologiutdanningene. Det er ingen tvil om at ingeniør- og teknologiutdanningene er alt for lavt finansiert sett i sammenheng med krav til teknisk utstyr, vitenskapelige tilsatte, infrastruktur og behov for praksis.

NITO Studentenes innspill til varslet stortingsmelding om struktur og kvalitet i høyere utdanning.g kan du lese her.

// Steinar Pedersen, leder NITO Studentene09NYHstudentleder_4820465a

Steinar Pedersen

Innspill til NOKUTs strategiplan 2015-2020

Innspill_til_NOKUTs_strategi_2015-2020

Steinar Pedersen

Mandag 25. lanserte statistisk sentralbyrå en oversikt over kostnader knyttet til høyere utdanning. Statistikken viser at gjennomsnittskostnaden per student for høyere utdanning ligger på 151 271 kroner per 60 studiepoeng (ett standard studieår). Alle studier er plassert i en kostnadskategori fra F (lavest) til A (høyest), hvor bevilgningen studiet får per avlagte 60-studiepoengenhet blir definert.

Siden dagens finansieringssystem ble til, har ingeniør- og teknologiutdanninger på både høyere og lavere nivå vært plassert nesten nederst på skalaen. Bachelorgrad i ingeniørfag er plassert i kategori E, integrert master (5 år) er plassert i kategori D, og 2-årig master i C (kilde s. 38.) NITO Studentene har i mange år jobbet for å få disse utdanningene opp i mer riktige kategorier, og i innspillene vi har sendt til kunnskapsdepartementet har vi poengtert behovet for høyere bevilgninger til teknologiske utdanninger, og etterspurt et finansieringssystem som faktisk gjenspeiler de reelle kostnadene i utdanningene.mittustyrlab

Det som er oppsiktsvekkende med statistikken fra SSB, er at gjennomsnittskostnaden per avlagte studiepoengenhet (60 studiepoeng) er høyere enn bevilgningen til både i kategori E (108 000 kr) og D (127 000kr) som ingeniør- og teknologifagene primært ligger i. Jeg stiller meg veldig undrende til at utdanningen til en av samfunnets aller viktigste yrkesgrupper ikke er høyere prioritert i dagens utdanningssystem. Spesielt undrende blir jeg til at det ikke er gjort noe, når tilbakemeldingene fra institusjonene selv er at de må ha lønnsomme studier med stor studentgjennomstrømning for å finansiere teknologiutdanningene de tilbyr. Da må man spørre seg selv om finansieringssystemet for høyrere utdanning faktisk er hensiktsmessig slik den er i dag!

En skulle tro at faglig tunge samfunnskritiske utdanninger, med høye krav til utstyr, veiledning, oppfølgning og praksis skulle være bedre stilt. Utdanningene kjemper med privat næringsliv om faglige tilsatte, har store mengder utdatert utstyr og høyt frafall blant studentene. Kombinert med rekordhøyt overopptak til utdanningene går dette på bekostning av utdanningskvaliteten. Resultatet over tid kan bli at vi ikke klarer å få den kompetansen Norge trenger i fremtiden, noe som kan gå ut over infrastruktur som vanntilførsel, avløp, veier og nye boliger.

Min anmodning til regjeringen som starter høstens budsjettkonferanse denne uken er å ta tak i problemet og ta ansvar for Norges fremtid. Selv om det er igangsatt et arbeid med finansieringssystemet for høyere utdanning, kan vi ikke vente med å gjøre noe for studentene vi skal utdanne til å drive Norges maskineri. Finansieringen for ingeniør- og teknologiutdanningene må justeres opp til kategori C i statsbudsjettet for 2015.

// Steinar Pedersen, leder NITO Studentene 09NYHstudentleder_4820465a