TEST Forfatterarkiv

Steinar Pedersen

Den 23.september kan vi i Aftenposten lese om et kjønnsskifte i høyere utdanning. Guttene faller i større grad fra på videregående, og er i følge aftenposten representert med bare 40 prosent i høyere utdanning. Videre skrives det at samtidig at kvinnene produserer flest studiepoeng, og fullfører studiene sine på kortere tid enn mennene og at det er en stor økning kvinner innen teknologifagene.

Jeg synes vi skal se litt på hvor kvinnene kommer inn i høyere utdanning, og de tradisjonelle studievalgene. Det kan ikke skyves under en stol at det er få jenter i de teknologiske utdanningene, og at mange unge jenter ønsker å redde verden med Statsvitenskap, afrikastudier og reiselivsfag. Til manges overraskelse er det ingeniørene som trengs, og som ofte enklest får seg jobb og gjør de største forskjellene både nasjonalt og internasjonalt.

Hvis vi ser prosentvis på gutter og jenter innen de teknologiske fagene («INFOTEKN», «REALFAG», «TEKNO») på Samordna Opptak (SO), er det fortsatt guttene som dominerer. Kvinneandelen gjorde et stort hopp på søkertallene i 2012, men står praktisk talt i ro i år med 30 % kvinnelige søkere. Aftenposten skriver 22 % økning av jenter i ingeniørfagene fra fjoråret, men tall fra SO viser at den reelle økningen er 5 prosent. Til sammenligning gikk det totale antallet søkere også opp 4 prosent. Altså er det nesten ikke merkbar økning av kvinner innen teknologiutdanningene, faktisk en liten nedgang i prosentandelen kvinner.

Kilde: Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU)

Kilde: Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU)

Ikke nok med det, andelen kvinner er også veldig liten innen forskning i Norge. Dette gjelder samtlige utdanningsområder, og ikke bare matematikk, naturvitenskap og teknologi. Hvis vi ser på statistikken til NIFU (Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) over fordelingen mellom menn og kvinner gjennom forskningsløpet «kandidat» til «professor» i 2011, kommer det helt klart frem at det fortsatt er menn som dominerer forskningsnorge, og at kvinnene faller av rundt overgangen fra postdoktor til førsteamanuensis.

I fremtiden ønsker NITO Studentene at det skal være en god kjønnsbalanse i de teknologiske fagene og yrkene. Derfor er det viktig at satsingen på flere kvinner innen realfag også bør fortsette i årene fremover. Kvinner blir minst like gode ingeniører som menn, og det er bare positivt med flere kvinner som kan være med å skape fremtidens teknologisamfunn.

/ Steinar Pedersen, Leder NITO Studentene

Steinar Pedersen

Teknologiutdanning er ikke billig

Forrige mandag gikk stortingsvalget av stabelen, og et blått flertall taler for en ny regjering. Etter åtte år som opposisjon stiller høyresiden sterkest og tar posisjonen. Arbeidet med en ny regjeringsplattform har startet. Det er nå vår nye regjering skal fastsette sine mål og rammer for de neste fire årene, og i den anledning har NITO Studentene helt klare oppfordringer til den nye regjeringen. De må følge opp de lovnadene de har gitt tidligere. Våre 10 000 medlemmer forventer at deres sak blir tatt.

Viktigst for oss som studenter er studiekvalitet, og herunder finansiering og gjennomføring. Så mange som 45 % faller fra eller fullfører ikke den treårige teknologiutdanningen på normertPenger (1) tid. Dette mener vi har en helt klar sammenheng med kvalitet og finansiering. Det er viktig at kvaliteten på teknologiutdanningene er høy, ikke at så mange som mulig presses inn for så å overlates til seg selv. Institusjonene budsjetterer med en tredels frafall på vært kull. Det taler for at finansieringen ikke samsvarer med den faktiske kostnaden for å utdanne teknologer. Det må bevilges mer midler både på bachelor og masternivå, slik at institusjonene blir i stand til å gi studentene den oppfølgingen og veiledningen de trenger. Det tror vi vil føre til at vi får uteksaminert både flere og bedre teknologer.

Den avtroppende regjeringen har gjort en god innsats for å øke søkningen til realfaglige utdanninger, men har ikke greid å gi utdanningene selv det nødvendige løftet. Senest i våres ble vi vitne til at Stortinget gjorde et alvorlig feiltrinn. Ikke nok med at institusjonene ikke har råd til å gjøre oss til de beste ingeniørene i verden, men nå risikerer de også å måtte bruke enorme ressurser på å ta inn søkere med fagbrev på de ordinære ingeniørutdanningene. Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og LO sier de vil fjerne blindveiene for de med fagbrev, men later ikke til å vite om de ordningene som allerede eksisterer. Flere ingeniører? Flott, men dette er ikke veien å gå, faktisk er det #feilvei. Samtidig åpnet de også for at generell studiekompetanse skal være opptakskrav på y-vei, som i dag er et spesialtilpasset løp for søkere med fagbrev. NITO Studentene mener at dette er en svært uheldig utvikling for en allerede underfinansiert ingeniørutdanning, og frykter at det vil gå ut over kvaliteten i utdanningene våre.

Uten ingeniørene ville vi ikke vært der vi er i dag, og uten dem kommer vi heller ikke langt i fremtiden. Det er ikke antall studieplasser som er viktigst i første omgang, slik Høyre foreslår i sitt partiprogram, men at institusjonene får bedre incentiver til å ta vare på oss. Det vil både gi bedre og flere ingeniører på sikt. Vi ber den nye regjeringen følge opp sin lovnad om å reversere vedtaket om #feilvei, samtidig ber vi om et kvalitetsløft til teknologiutdanningene og en mer realistisk finansiering, slik at vi kan gå på de sterkeste bruene, bygge de mest innovative byggene og fortsette å være blant de fremste innen teknologi i verden.

/ Steinar Pedersen, leder NITO Studentene

Steinar Pedersen

Teknologistudentenes krav til en borgerlig regjering

NITO Studentene gratulerer de borgerlige partiene med valget og ser frem til godt samarbeid.

Vi har imidlertid lyst til å gjøre mer enn bare gratulere. Vi ønsker oss også noe å samarbeide om, nærmere bestemt kvalitet i ingeniør- og teknologiutdanningene. Da kan vi sammen løse ingeniørmangelen, noe som – på sikt – kanskje kan bidra til at Norge har noe å leve av «etter oljen». NITO Studentene representerer 10 000 ingeniør- og teknologistudenter og har lokallag ved 21 universiteter og høgskoler i Norge.

Vi ønsker at dere skal dele vår visjon om å ha ingeniør- og teknologiutdanninger som møter arbeidslivets behov og som er på et høyt internasjonalt nivå. Dette kan dere gjøre ved å:
• Øke finansieringen av ingeniør- og teknologiutdanninger.
• Øremerke midler til å oppdatere og fornye utstyrsparken ved universiteter- og høgskoler.
• Innføre incentiver for innføring av praksis i ingeniørutdanningen.
• Reversere #feilvei.

Hvis du er enig, flott! Hvis ikke, les videre for å bli overbevist.

Hvorfor skal dere satse på ingeniør- og teknologiutdanningene?
Norge har et uttalt behov for ingeniører. Ikke bare i privat sektor, men også i kommunene. Norge har også et uttalt mål om at universiteter og høgskoler skal tilby høyere utdanning på et høyt internasjonalt nivå. Hvis dere skal løse mangelen på ingeniører og teknologer må dere satse på kvalitet i utdanningen. Dere må gi institusjonene midler til å kunne gi en god utdanning, med oppdaterte laboratorier og utstyr, hvor studentene får den oppfølgingen, veiledningen og praksisen de har behov for.

I dag blir det tatt opp langt flere enn det er studieplasser til, samtidig som nesten halvparten av de som begynner faller fra eller ikke fullfører på normert tid. Hvis dere klarer å halvere frafallet vil dere få mer enn 700 ekstra ingeniører i året. Sats på å få de studentene som har begynt til å fullføre, ikke opprett studieplasser det egentlig ikke er plass til.

Øk finansieringen av teknologitunge utdanninger
I dag er ingeniør- og teknologiutdanninger på lavere grads nivå finansiert på samme nivå som juss. Det til tross for at teknologiske utdanninger har et langt større behov for laboratorier, verksteder, utstyr, datamaskiner, verktøy og kostbar programvare.

Våre medlemmer melder om at utdanningene har utstyr som er i dårlig stand, og mer enn en av fem sier at det mangler utstyr som er nødvendig for undervisningen. Samtidig er det flere eksempler på at institusjoner sliter med å rekruttere faglige tilsatte innen teknologiske fag. Dersom arbeidslivet i Norge skal få den arbeidskraften det trenger, så må ingeniør- og teknologiutdanninger finansieres bedre. De må ha råd til nødvendig utstyr og de må ha råd til å konkurrere med privat næringsliv om de beste hodene.

Kunnskapsdepartementet har satt ned et utvalg som skal se på finansieringen av universiteter og høyskoler. De skal levere en rapport innen utgangen av 2014. Vi synes det er bra med en gjennomgang, men vi håper at det ikke blir en sovepute og en unnskyldning for ikke å gjøre noe med finansieringen av ingeniør- og teknologiutdanningene allerede nå.

20130912-083118.jpg

Hjelp oss å få praksis inn i utdanningene
Rammeplanen som ble innført i 2012 åpner for studiepoenggivende praksis i ingeniørutdanningene, men i retningslinjene presiseres det at det «ikke er obligatorisk, men et tilbud til studentene som institusjonene selv avgjør om de vil tilby». De øvrige teknologiske utdanningene er ikke rammeplanstyrt, og har dermed heller ikke mekanismer som sikrer kontakt med næringslivet og gjør utdanningene mer arbeidslivsrelevante.

I vår studentundersøkelse svarte 16,9 % at de hadde tilbud om praksis. Av de som ikke har tilbud om praksis svarte kun 4,3 % at de ikke ville benyttet seg av et tilbud dersom det hadde vært tilgjengelig.Dette understreker behovet for praksis, samtidig som det viser at det er for få som får muligheten.

Praksis koster både tid og penger. Derfor ønsker NITO Studentene at dere skal innføre incentiver for å lokke universiteter og høgskoler til å innføre praksis i ingeniørutdanningen.

Reverser #feilvei
I juni vedtok Stortinget «Meld. St. 20 (2012-2013) På rett vei – kvalitet og mangfold i fellesskolen». Her ble det vedtatt at elever med generell studiekompetanse skal kunne komme direkte inn på y-vei og at elever med relevant fagbrev skal kunne komme direkte inn på en ingeniørutdanning. Det første innebærer at en elev med utelukkende teoretisk kompetanse kan komme inn på en ingeniørutdanning som gir fritak for praktiske fag. Det andre innebærer at en elev med praktisk kompetanse kan komme inn på en utdanning som forutsetter store mengder teoretiske forkunnskaper. Vi er svært bekymret for at dette vil føre til svekket kvalitet både i y-veien og i den ordinære ingeniørutdanningen, og et mye større frafall enn vi har sett til nå i ingeniørutdanningene.

NITO Studentene ønsker at dette vedtaket skal reverseres.

Vi ønsker dere lykke til med forhandlingene!

/ Steinar Pedersen, leder NITO Studentene

Steinar Pedersen

Kjære politikere, slik får dere min stemme.

Flertallet av ingeniør- og teknologistudenter har planlagt å stemme ved valget, men hører lite til saker som er direkte relevante for dem. Skyldes det at studentene er en undervurdert velgergruppe, som politikerne ikke velger å kjempe for?

På politikernes agenda: Bleier og gamlehjem
Politikerne har lettere for å få småbarnsforeldre til å lytte: De er for eller mot kontantstøtte, for eller mot full barnehagedekning, for eller mot pappaperm. Småbarnsforeldre er like forskjellige som andre grupper, men noe har de felles.

Politikere har lettere for å få pensjonister til å lytte: De er for eller mot privatisering av sykehjem, for eller mot sykehusgoder, for eller mot rett til å stå i arbeid til de fyller 75. Pensjonister er like forskjellige som andre grupper, men har også mye felles.

Studentpolitikk er også politikk
Det er ikke like lett å snakke til studentene. En uensartet gruppe som tilsynelatende har et eneste fellestrekk og det er at de skal forsøke å klare seg gjennom året på et studielån som ikke strekker til. Samtidig går de på ulike utdanningsinstitusjoner, ulike studier og er i ulike livsfaser.

Kanskje er det vanskelig for politikerne å nå ut til studentene fordi de ikke skjønner at studentpolitikk handler om mer enn bare Lånekassen og studentboliger?

Vi håper at studenter bruker stemmeretten sin, selv om småbarnsforeldre og pensjonister ser ut til å være høyere oppe på politikernes agenda.

Bilde: Akershus Universitetssykehus

Bilde: Akershus Universitetssykehus

Ikke på politikernes agenda: Utdanningskvalitet

NITO Studentene jobber for å sikre en bedre finansiering av ingeniør- og teknologiutdanningene. I dag finansierer Kunnskapsdepartementet disse utdanningene på samme nivå som profesjonsutdanningen i juss. Det sier seg selv at laboratorier og teknisk utstyr koster mer enn lesesalsplasser. Likevel finansieres disse to studiene likt. Dette er noe vi som ingeniør- og teknologistudenter bryr oss om.

En annen ting vi bryr oss om er vedtaket Stortinget gjorde før sommeren. Der åpnet de for at søkere med relevant fagbrev fra videregående kan få direkte opptak til den ordinære ingeniørutdanningen, samtidig som søkere med generell studiekompetanse skal få opptak til y-vei. Dette innebærer at elever med yrkesfaglig bakgrunn og 3 uketimer matte, kan komme inn på en utdanning hvor som i utgangspunktet krever 15 uketimer matte, mens en med generell studiekompetanse, som aldri har sett en avisoleringstang kan komme inn på y-vei og få fritak fra praktiske emner. Det kan både forringe kvaliteten på y-vei og den ordinære ingeniørutdanningen. Det er ikke reelt. Det er ikke gjennomførbart. Dette er også noe vi som ingeniør- og teknologistudenter bryr oss om.

Min stemme går til det partiet som klarer å sette utdanningskvalitet på dagsorden og ikke bare snakke om studiestøtte og studentboliger.

/ Steinar Pedersen, Leder NITO Studentene.

Steinar Pedersen

Ny periode og nye muligheter

Selv om jeg offisielt ikke har trådd inn i vervet som leder for NITO Studentene, drister jeg meg til et blogginnlegg om livet i Lakkegata under overlappingen mellom meg og tidligere leder, Lasse Bjerke. Det ble en skikkelig pangstart på den kommende perioden, med stortingets vedtak om yrkesfaglig vei inn i ingeniørutdanningene, #feilvei, som fikk mye omtale i forrige uke. I dag er første dag uten Lasse, og neste helg starter overlappingen med resten av studentstyret. Da starter moroa for fullt med: Nestleder, Øystein Grøndahl; Fagansvarlig, Jan Gunnar Ludvigsen; Regionsansvarlige, Omar Samy Gamal, Henriette Såstad Hinchliffe, Susanne Kristina Moland og Fredrik Jonassen.

 

studentstyret

Bak, f.v: Susanne Moland, Steinar Pedersen, Øystein Grøndahl, Omar Samy Gamal, Henriette Såstad Hinchliffe. Foran f.v: Fredrik Jonassen, Jan Gunnar Lufvigsen. Foto: Erik Yven

Uken har vært givende og full av møter og aktivitet, blant annet med presidenten, Trond Markussen, generalsekretæren, Steinar Sørlie, kommunikasjon- og samfunnspolitisk avdeling, om mine planer fremover. Jeg har fått prøvd meg litt i media, og fulgt debatten rundt vedtaket fra Kirke, utdanning og forskningskomiteen (KUF) tett. Selv treningsrommet ble utfordret den første uka, resultatene publiseres dog ikke, siden min overlegne styrke kan gi andre prestasjonsangst. :)

I år, som i fjor, følger jeg opp på løftene om blogging, og uten at de vet det enda, skal også studentstyret skrive her med jevne mellomrom. I bloggen kommer det fortsatt innlegg om konferanser, politikk og relevante tema som er verdt å skrible litt om, og det er bare å ta kontakt hvis vi bør skrive om noe spesielt, eller om du vil gjeste bloggen Jeg kommer også til å være aktiv i sosiale medier ellers, og har deriblant lovet meg selv å bli litt mer aktiv på Twitter under @Steinrawr og @NITO_stud_.

Jeg ønsker med min periode å jobbe tett mot mine medtillitsvalgte, og gjøre NITO studentene enda bedre som organisasjon, med økt aktivitet, en enda sterkere utdanningspolitisk stemme og nye lokallag som kan være med å gjøre oss enda sterkere. Oppfølging av rammeplanen for ingeniørutdanningen er også på agendaen for året som kommer, ettersom at de første studentene under den nye rammeplanen skal starte på sitt andre år til høsten. Jeg vil også videreføre arbeidet med praksisdokumentet og bevilgninger til teknologiutdanningene.

Jeg gleder meg mye til å sette i gang for fullt, og til å jobbe med et supert studentstyre, alle dere herlige ansatte og tillitsvalgte i NITO og i organisasjonene rundt oss. Jeg er sikker på at dette kommer til å bli et storslått år, både for meg og deg! Jeg håper så mange som mulig vil være med å hjelpe meg å nå dette målet, og at vi kan høste minst like gode resultater som i fjor!

Lykke til med eksamener, konter, og ikke minst sensuren!

God sommer!

/ Steinar Pedersen, Leder NITO Studentene.