Annet

Steinar Pedersen

5050

Debatten går hett om kjønnspoeng i høyere utdanning om dagen. Kjønnspoeng brukes ved opptak til høyere utdanning for å øke andelen kvinner i mannsdominerte studier, blant annet i ingeniørutdanningene. Som mann får du i dag kun kjønnspoeng ved veterinær og dyrepleie ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet¹.

Er kjønnspoeng en kvoteringsordning vi ønsker for å få en jevnere balanse mellom kvinner og menn i ulike studier?

NITO Studentene ønsker en god fordeling av kjønn i alle studier. Men vi mener at kvotering i form av kjønnspoeng er feil. Vi ønsker at informasjon om mulighetene, verdiene og karrieren må være  det sentrale. Om man fremhever et yrke som det det er, med de mulighetene som ligger i det, er jeg sikker på at  kjønnsbalansen i flere av studiene som sliter med ujevn kjønnsbalanse vil bli bedre.

Mange kvinner i NITO Studentene ønsker ikke å vedkjenne seg kjønnspoeng. De ønsker ikke å bli tatt inn fordi de «får drahjelp,» men fordi de er flinke og gjør en stor innsats for å nå sine mål. Og for ordens skyld: Av elever i videregående skole presterer kvinnene bedre enn menn karaktermessig, så hvorfor trengs egentlig kjønnspoeng? I det minste ville det vært et sterkt argument for at det er menn som virkelig trenger ekstrapoengene. NTNU sier i dagens næringsliv onsdag 11.3 at de vurderer poeng også for menn, men å avskaffe poengene etter en en periode på f.eks. tre år med jevn balanse.

Et annet spørsmål man kan stille seg, er om kjønnspoeng er en pådriver for at noen faktisk velger en yrkesvei. Vil den mannlige ingeniørspiren med halvgode karakterer fra videregående velge sykepleien fremfor byggingeniør, fordi han fikk to ekstra kjønnspoeng for å velge det? Det tror ikke jeg. Jeg tror menneskers valg faller på yrkesveier de har fått interesse for. Menn søker seg til helseyrker fordi de identifiserer seg med et slikt yrke, og kvinner velger teknologi fordi de identifiserer seg med et slikt yrke.

Å skape en ambisjon om et yrke starter tidlig. Tiltak som jentedager (Ref. f.eks. NTNU og UiA) og å vise mulighetene for ulike yrker er langt bedre tiltak enn kjønnspoeng. Andre tiltak som bør gjøres er å forbedre rådgivningstjenesten i grunnskolen og videregående skole, og å vise at du med ingeniørkompetanse faktisk kan bidra til å redde verden og jobbe med mennesker.

Hva mener du?

/Steinar Pedersen, leder NITO Studentene

*¹ – Samordna Opptak

Sa du «sommerferie»?

ISU SSP13

Nå har vel snart alle som skal det lagt ut meldinger om fullførte bachelor- og mastergrader, sommerplaner og spennende jobber man skal begynne i når august kommer. For min del blir sommeren ganske annerledes. Jeg er nettopp ferdig med egne eksamener og sensur av mine studenters eksamener, og etter fire dager nesten helt fri skal jeg straks reise og være borte til etter studiestart. Jeg skal delta på noe som heter Space Studies Program (SSP) som arrangeres av International Space University (ISU). Her samles romfartsinteresserte fra hele verden, med utrolig engasjerende forelesere og temaer, og masse flotte folk. Programmet omtales som intensivt, lærerikt og sosialt. På et informasjonsmøte med Norsk Romsenter angående SSP fikk vi treffe en av deltakerne fra i fjor. Han fortalte blant annet om folk som jobbet 20 timer per døgn de siste to-tre ukene av gruppeprosjektet. SSP går i år ved hovedkontorene til ISU i Strasbourg i Frankrike. Alt skal heldigvis gå i engelsk, og i år er vi tre norske som reiser. Det er både studenter og yrkesaktive, ingeniører, realister, leger, advokater, økonomer osv som deltar, men trolig en hovedvekt på ingeniører. Prisen for delta på hele programmet på ni uker, inkludert mat, overnatting osv er på 17 500 euro, rundt 140 000 kroner. Heldigvis gir vårt kjære Norsk Romsenter meg fullt stipend for å delta og reise.

Jeg har ikke full kjennskap til programmet ennå, men jeg vet om enkelte ting vi skal gjøre. Vi skal på noen bedriftsbesøk, og der er nok de to høydepunktene «The European Astronaut Center (EAC), the centre of excellence for astronaut selection, training, medical support and surveillance, as well as support of astronauts and their families during preparation for and during flight», og «The European Organization for Nuclear Research, CERN Switzerland where Space Sciences participants will have the possibility to view the world’s largest particle physics laboratory». I tillegg kommer besøk hos en bedrift som drifter satelitter, og selve programmet skal åpnes på Europa-parlamentet. Vi skal bygge roboter, raketter (inkludert oppskytning), treffe astronauter og så mye mer. Deltakerne skal arrangere nasjonal aften, fortelle alle andre om sitt land og sin kultur, og gjerne diske opp med noe nasjonal mat. Vi sikter på brunost, lefser og aquavit :)

Jeg tror dette vil bli den mest hektiske og mest innholdsrike sommeren min, men godt mulig også den aller beste. Jeg gleder meg til å komme frem til Strasbourg og komme i gang med dette, bli kjent med de andre som deltar, lære mer om romfart og bli kjent med romfartsbedrifter og -problemstillinger. Allerede før jeg reiser vil jeg anbefale andre å ta en titt på dette til neste år, og anbefalingen blir sikkert enda sterkere når jeg kommer hjem igjen. På gjensyn alle sammen, nyt sommeren så godt dere kan uten romfart 😉

Værmelding Strasbourg

 

Relevante linker:

SSP13

ISU

Steinar Pedersen

Ny periode og nye muligheter

Selv om jeg offisielt ikke har trådd inn i vervet som leder for NITO Studentene, drister jeg meg til et blogginnlegg om livet i Lakkegata under overlappingen mellom meg og tidligere leder, Lasse Bjerke. Det ble en skikkelig pangstart på den kommende perioden, med stortingets vedtak om yrkesfaglig vei inn i ingeniørutdanningene, #feilvei, som fikk mye omtale i forrige uke. I dag er første dag uten Lasse, og neste helg starter overlappingen med resten av studentstyret. Da starter moroa for fullt med: Nestleder, Øystein Grøndahl; Fagansvarlig, Jan Gunnar Ludvigsen; Regionsansvarlige, Omar Samy Gamal, Henriette Såstad Hinchliffe, Susanne Kristina Moland og Fredrik Jonassen.

 

studentstyret

Bak, f.v: Susanne Moland, Steinar Pedersen, Øystein Grøndahl, Omar Samy Gamal, Henriette Såstad Hinchliffe. Foran f.v: Fredrik Jonassen, Jan Gunnar Lufvigsen. Foto: Erik Yven

Uken har vært givende og full av møter og aktivitet, blant annet med presidenten, Trond Markussen, generalsekretæren, Steinar Sørlie, kommunikasjon- og samfunnspolitisk avdeling, om mine planer fremover. Jeg har fått prøvd meg litt i media, og fulgt debatten rundt vedtaket fra Kirke, utdanning og forskningskomiteen (KUF) tett. Selv treningsrommet ble utfordret den første uka, resultatene publiseres dog ikke, siden min overlegne styrke kan gi andre prestasjonsangst. :)

I år, som i fjor, følger jeg opp på løftene om blogging, og uten at de vet det enda, skal også studentstyret skrive her med jevne mellomrom. I bloggen kommer det fortsatt innlegg om konferanser, politikk og relevante tema som er verdt å skrible litt om, og det er bare å ta kontakt hvis vi bør skrive om noe spesielt, eller om du vil gjeste bloggen Jeg kommer også til å være aktiv i sosiale medier ellers, og har deriblant lovet meg selv å bli litt mer aktiv på Twitter under @Steinrawr og @NITO_stud_.

Jeg ønsker med min periode å jobbe tett mot mine medtillitsvalgte, og gjøre NITO studentene enda bedre som organisasjon, med økt aktivitet, en enda sterkere utdanningspolitisk stemme og nye lokallag som kan være med å gjøre oss enda sterkere. Oppfølging av rammeplanen for ingeniørutdanningen er også på agendaen for året som kommer, ettersom at de første studentene under den nye rammeplanen skal starte på sitt andre år til høsten. Jeg vil også videreføre arbeidet med praksisdokumentet og bevilgninger til teknologiutdanningene.

Jeg gleder meg mye til å sette i gang for fullt, og til å jobbe med et supert studentstyre, alle dere herlige ansatte og tillitsvalgte i NITO og i organisasjonene rundt oss. Jeg er sikker på at dette kommer til å bli et storslått år, både for meg og deg! Jeg håper så mange som mulig vil være med å hjelpe meg å nå dette målet, og at vi kan høste minst like gode resultater som i fjor!

Lykke til med eksamener, konter, og ikke minst sensuren!

God sommer!

/ Steinar Pedersen, Leder NITO Studentene.

Gjesteblogger

Internasjonal praksis – en opplevelse for livet!

I november 2012 var det utdanningskonferanse med NITO studentene, som jeg var så heldig å få være med på. Temaene for konferansen var internasjonalisering og praksis. Diskusjonene var mange, alt fra hvor viktig praksis er, og hvordan man eventuelt skal få inn praksis i rammeplaner, til hvordan øke antall av norske studenter som reiser ut, og utenlandske studenter som kommer til Norge, og hvorvidt internasjonalisering er viktig.

For meg var disse spesielt interessante temaer, og i aller høyeste grad aktuelt. Jeg studerer Matteknologi på andre året, og vi er en av teknologiutdanningene som har en velfungerende praksisordning, hvor vi er ett helt semester i praksis. I år var det to studenter ved matteknologisk utdanning som valgte internasjonal praksis, og jeg var en av dem. For øyeblikket sitter jeg nå på kontoret mitt og gjør siste finpuss på rapporten som skal brukes til å vurdere min praksis, og gi meg mine 30 studiepoeng.

Ida Harper, praksisstudent fra Tyskland og 4 serbiske studenter

Ida Harper, praksisstudent fra Tyskland og 4 serbiske studenter

Så, hva gjør jeg, og hvor er jeg? Jeg er i Serbia, nærmere bestemt Novi Sad, en by som ligger litt over en times kjøring nord for hovedstaden Beograd. Jeg har hatt en litt oppdelt praksis, hvor jeg har vært mye på universitetet og hjulpet doktorgradsstudenter med forskning, jeg har vært 4 uker utplassert på en av Serbias eldste fabrikker for kjøttprosessering, og jeg har vært 3 uker på en av Serbias største fabrikker, også innenfor kjøttprosessering. Jeg har fått innføring i hele prosessen fra dyrene blir lastet på transport, til ferdig pakket postei eller skinke blir lastet på bilen for å kjøres til utsalgssteder. Jeg fikk meg også en uke med rundreise i Bosnia, for å se på fabrikker av forskjellige slag der, fabrikker for kakeproduksjon, salt-fabrikk og bryggeri. Jeg har fått vært med på hagefest hos ambassadøren for å feire 17. mai, jeg har fått ledet an 17. mai toget i hovedstaden, vært på marsipanmuseum i Budapest, og til helgen skal jeg være med å presentere norsk mat på en konkurranse for unge kokker.

2 norske matteknologi-studenter i praksis leder an toget i Beograd

2 norske matteknologi-studenter i praksis leder an 17 (18).mai-toget Beograd

Det har vært noen utfordringer med praksisen, i forhold til språk. Det er veldig variable engelskkunnskaper her, og jeg har jobbet med doktorgradsstudenter som knapt kan si hei og ha-det-bra på engelsk. Men det er jo det hele praksisen handler om! I arbeidslivet kan man ikke forvente å aldri støte på vanskeligheter, og jeg har fått mye trening i kommunikasjon uten felles språk, jeg har fått vært med på å løse HMS-problemer på fabrikker, og jeg har evaluert fabrikker i henhold til europeiske standarder, for å ikke snakke om trening i å finne fram på EU sine sider, blant tusenvis av forskrifter! Jeg har fått meg venner for livet, i mange land i Europa, jeg har knyttet kontakter som er gull verdt for meg som vil jobbe med matsikkerhet og eksport, og jeg har fått opplevelser jeg aldri vil glemme. Min internasjonale praksis har virkelig vært en opplevelse for livet, og noe jeg anbefaler alle å gjøre, dersom muligheten dukker opp! Og dukker den ikke opp, så skap den selv!

/Ida Harper