Arrangementer

Steinar Pedersen

Praksis – en vinn-vinnsituasjon.

Tirsdag og onsdag første uka i desember arrangerte høgskolen i Ålesund en konferanse om studiepoenggivende praksis i ingeniørutdanningen. Siden oppstarten i 2002, har NITO Studentene aktivt jobbet med praksis, og faktisk var det en av hovedgrunnene til at så mange ingeniørstudenter så behovet i å ha en egen og tydelig studentorganisasjon.

Siden da har vi jobbet med å få institusjonene til å tilby praksis, som det for øvrig har vært åpning i rammeplanen for siden 1984. Dessverre er det veldig få som har hatt et tilbud om praksis siden da. Nå er det på tide å få trykket på «START» og få i gang praksis på flere av høgskolene og universitetene i Norge.

På konferansen holdt jeg et innlegg om akkurat dette. Dessverre var det mange studiesteder som ikke møtte for å være med på denne viktige konferansen, men de som var der hadde en faglig sterk og interessant arena for å dele erfaringer og ha gode diskusjoner.

Det kanskje aller viktigste med praksis er resultatene det gir. Både for studentene, institusjonen, næringslivet og samfunnet generelt. Praksis er et konkret tiltak som kan brukes for å heve studiekvaliteten, og gi studentene en bedre forståelse for fagfeltet de skal jobbe i i fremtiden. Et direkte resultat av dette, er nesten garantert økt motivasjon for å fortsette studiene. Basert på erfaringene til studentene som deltok på konferansen, var det generelt det ar de så de dugde til noe!

Den siste oppfordringen, men kanskje en av de viktigste jeg gjorde på konferansen, var å be institusjonene ta kontakt med det kommunale arbeidslivet. Ta kontakt, be kommunene stille med praksisplasser. I Norge er det så mange kommuner at det er 7,3 ingeniørstudenter per kommune. I tillegg utfordret jeg Kunnskapsdepartementet til det samme, og ba kommunene søke samarbeid. Det er helt klart et potensiale for å få til praksis i Norges mangfoldige kommuner, om man bare setter i gang!

Å starte med praksis, er i det lange løp en vinn-, vinn-, vinn-, vinn-, vinn-, vinnsituasjon, for alle.

Vil du benytte deg av praksis, hvis det tilbys?

/ Steinar Pedersen, leder NITO Studentene

Steinar Pedersen

Hvis jeg var kunnskapsminister

Torsdag 6. november avholdt NITO i samarbeid med forskerforbundet og NHO, Teknologiutdanning 2014. På konferansen ble jeg spurt om å gi en innledning hvor jeg skulle legge frem mine prioriteringer om jeg skulle vært kunnskapsminister. Under kan du lese innlegget mitt.

Å ta rollen som kunnskapsminister, selv bare for en dag ville krevd mye. Enda mer kreves det av Torbjørn Røe Isaksen, som skal ta vare på alle, svare for utdanning generelt og kjempe for å få prioritert utdanning på både høyere og lavere nivå i statsbudsjettet, hver eneste dag. Et arbeid det står stor respekt av. For meg står ingeniør- og teknologiutdanningene i sentrum. En utdanning Norge har ambisjoner om å få på internasjonalt nivå, en kvalitativt sterk utdanning, som skal lede Norge gjennom fremtidens teknologiutvikling. Men for å strekke seg mot det målet, har jeg tre hovedprioriteringer, og de spiller mye på hverandre; Det er de tre P-er. Penger, Praksis og Pedagogikk…
419995
Penger
Den første P-en, penger, er ikke alt, men penger spiller en avgjørende rolle for de utdanningene Norge er mest avhengig av. Penger legger grunnlaget for tilbudet studentene får. Penger er nødvendig for å kunne tilby kvalitativt gode ingeniør- og teknologiutdanninger. Penger gir mulighet for å tilby praksis, relevant utstyr og lærekrefter med tung faglig kompetanse og pedagogiske evner.

Med dette mener jeg at rammen for ingeniør- og teknologiutdanningene må endres. Som kunnskapsminister er det første P-en jeg vil gjennomføre, å løfte disse utdanningene til finansieringskategori C.
På den måten blir institusjonene i stand til å tenke mye mer fremtidsrettet, investere i og teknologisk utstyr og ansette faglig tilsatte til å veilede og følge studentene tettere i studiene. Andre bivirkninger kan være:
– Flere ingeniører til å løse miljø, klima og energiutfordringer
– Flere skatteytere raskere
– Mindre studielån
– tilstrekkelig kompetanse for arbeids- og næringslivet.
Sagt med to ord: bedre gjennomstrømning.

Praksis
På ingeniør- og teknologiutdanningene faller student etter student av studiet, faktisk fullfører hele en av 3 aldri studiene sine. Som kunnskapsminister er den andre P-en et tiltak jeg ville brukt for å holde på studentene. Norge har ikke råd til at ingeniør- og teknologistudentene ikke fullfører på normert tid eller faller fra. Praksis er et av de tiltakene jeg mener vil være avgjørende for å gi studentene motivasjon, innsikt og forståelse for sitt fag. Noe som igjen vil tjene samfunnet ved å gi flere og bedre ingeniører på sikt.

Det er i dag åpning for praksis i 5. semester i rammeplanen for ingeniørutdanningene, men jeg ønsker at tilbudet skal gis til alle i ingeniør- og teknologiutdanninger, så tidlig som mulig. Studentene ønsker å få praksis, næringslivet ønsker å gi praksis, studiestedene vil tilby det, men hva skjer? Jo, det mangler tydeligvis incentiver for å gjennomføre praksis. Studentene, næringslivet, institusjonene og kunnskapsdepartementet må finne sammen søke løsninger som tjener dem og samfunnet. Noe som for øvrig henger tett sammen med den første P-en, penger. Men også pedagogikk.

Pedagogikk
Et tilbud om praksis betyr lite, hvis studentene ikke har en sterk faglig, didaktisk og pedagogisk base å hvile seg på ved sin institusjon. En slik base forutsetter vitenskapelige ansatte som kan lære studenten teorien bak og metodikk. Samtidig må de motivere og lære opp studentene i ingeniørfag med moderne utstyr og faglig relevans knyttet til forskning og gjerne med hospitering. I dag er et slikt tilbud krevende for en høgskole eller et universitet, fordi den første P-en, penger, ikke stor nok. Lav finansiering gjør i tillegg deres økonomiske situasjon lite konkurransedyktig mot næringslivet om de gode hodene. Utenom dette må næringslivet også engasjeres underveis i utdanningene for å legge frem reelle problemstillinger for studentene og supplere undervisningen.

Å ha tilstrekkelig faglige tilsatte er helt avgjørende for kvaliteten i utdanningen. Studentene er avhengig av veiledning og oppfølging og ingeniørstudentene scorer nest lavest på disse forholdene i NOKUTs studiebarometer. Som kunnskapsminister vil jeg sørge for at institusjonene blir i stand til å ta vare på studentene sine. Da må jeg sørge for at utdanningene får de midlene de trenger for å utdanne ingeniører og teknologer. Dersom det er ønskelig med mer kapasitet innen ingeniør- og teknologifag må institusjonen ha tilstrekkelig infrastruktur og kapasitet blant de vitenskapelig ansatte før studieplassene tildeles.

Så hva vil jeg gjøre?
Som dere nå har hørt spiller de tre P-er mye på hverandre, men kanskje aller viktigst er den første. Penger. Penger er rammen for hva som kan gjøres. Praksis og pedagogikk er hva institusjonene kan tilby, forbedre og organisere med penger. Studentene bør få tidlig praksis, hvor institusjonene, kunnskapsdepartementet og næringslivet må samarbeide om å finne incentiver og gi et godt tilbud til studentene. Uten vitenskapelige ansatte kan ikke studiene leve videre. Institusjonene må være i stand til å konkurrere om denne kompetansen og også bli flinkere til å fremsnakke en karriere innen utdanning for å tiltrekke seg kompetanse.

Som kunnskapsminister, vil mitt første steg i en plan om å ta ansvar for Norges fremtidige teknologiske kompetanse være å satse på de tre P-ene. Penger, praksis og pedagogikk. Det innebærer først og fremst å øke finansieringen i ingeniør- og teknologiutdanningene. Den må økes til et nivå som faktisk gjenspeiler de reelle kostnadene og gir institusjonene en økonomisk forutsigbarhet. Dette kan gjøres med å samle utdanningene i det som i fremtiden vil tilsvare dagens kategori C.

/ Steinar Pedersen, leder NITO Studentene

Gjesteblogger

Ingrid og Linn i Taiwan på IFBLS

Jeg, Ingrid fra HiB, og Linn Haagensen fra HiST, var så utrolig heldige at vi ble spurt om å være med Bioingeniørfaglig institutt (BFI) til Taiwan på verdenskongress. Taiwan liksom! Lett om vi sa JA! Kongressen heter International federation of biomedical laboratory science (IFBLS) og er en kongress for bioingeniører i hele verden. Her skulle vi delta på studentforum. På forhånd laget vi en presentasjon for å forklare oppbygningen av studiet vårt i Norge. Det er lettere sagt enn gjort når vi har så forskjellige opplegg på alle skolene her i landet, men vi rodde oss i land med å svare forskjellig på alle spørsmålene som ble stilt.

Før studentforumet startet var det åpningsseremoni, her holdt selveste presidenten til Taiwan åpningstale. På studentforumet holdt vi presentasjonen vår, det ble mye spørsmål: «Hvorfor i all verden har dere så store forskjeller innad i landet deres?»  Hvor vi føler oss litt dumme og sier «Det har litt med økonomi å gjøre, litt med organisering å gjøre og litt med lover og forskrifter.» En student fra Taiwan stiller så spørsmålet; «hvordan kan det være et problem for dere? Dere har meget god økonomi i landet deres og dere er vel ikke så mange?». Hva skal vi svare, vi vet jo at vi er et av de rikeste landene i verden, så hvorfor skal dette være et så stort problem for oss?

Studenten fra Taiwan fortsetter; «Her i Taiwan er alle utdanningene like, vi er kanskje færre enn dere, men vi er ikke like rike som dere. Noe som er bra med å ha samme utdanning  ved alle skolene er at vi har helt lik kompetanse når vi er ferdigutdannet.» En student fra Japan skyter inn at utdanningen i Japan er så å si lik som Taiwan og at de i Japan også har samme opplegget i hele landet, og her er de hele 123,7 millioner innbyggere i følge wikipedia i 2013. Vi er i følge wikipedia 5, 084 millioner innbyggere i Norge og et av verdens rikeste land. Så hva er problemet da? Hvorfor kan ikke vi få til det andre land får til?

Vel, nå drog vi nesten helt til andre siden av jorden, vi satt ikke bare inne på et konferansesenter og diskuterte utdanningene våre. Vi hadde tross alt muligheten til å gå på veldig mange, veldig interessante forelesninger på konferansesentret også. Derfor drog vi ut i storbyen Taipei, fartet rundt, så på den fine byen, gikk oss vill og fant tilbake, så vidt.

Det er alltid spennende å reise til et land der man ikke forstår et kvekk av språket. Hvis man da skal gå på restaurant og menyen bare består av: 癡呆症能力你們的。前提去掉, hva skal man bestille, og et enda større spørsmål, hva får man? Man kan være svært uheldig å ende opp med et andehode, men som regel går det bra. Vi spiste veldig god middag med hele den norske gjengen, hele 49 stk, oppe i 86. etg i verdens ant høyeste bygning. Ellers var det mye dårlig lokal mat, så noen(les:meg) var veldig fornøyde hver gang det dukket opp et spisested med et kjent navn som TGI Fridays, Burgerking eller Starbucks. Det skal også nevnes at vi spiste mye god lokal mat, men det er rart hva èn dårlig opplevelse har å si.

Vi gjorde annet enn å spise også, de hadde jo veldig mange fine shoppingsentere(neida, joda, neida)… Vi var rundt på mange nattmarkeder å så på alt det fantastiske taiwaneserene hadde å tilby; mat, vesker, elektronikk, sko, hunder og katter, og alt til en billig penge. Hva mer kan man be om? En dag hadde hele konferansen sightseeing-dag. Vi var på busstur og så på den vakre kysten Taiwan har å by på. Siden Taiwan leverte temperaturer på mellom 24-32 grader døgnet rundt, var det to norske jenter som var veldig gira på å bade helt til det viste seg at strømningene her var sterke nok til å dra en over havet til Kina. Vi droppa det!

Alt i alt var turen helt kanon og begge to var lykkelige over at vi fikk dra. Om to år går turen til Kobe i Japan, det er bare å begynne og sloss om plassene! Under kan du se bilder fra turen.

/ Ingrid Kolnes, lokallagsleder HiB

Oppe til venstre:studentforum, studenten forteller at hun ikke vil bli smittet av sykdommert og bruker dermed munnbind. Midten til venstre: Taiwans president var tilstede og åpna konferansen Nede til venstre: Nattmarked Høyre: Verdens ant høyeste bygning Oppe til venstre:studentforum, studenten forteller at hun ikke vil bli smittet av sykdommert og bruker dermed munnbind.
Midten til venstre: Taiwans president var tilstede og åpna konferansen
Nede til venstre: Nattmarked
Høyre: Verdens ant høyeste bygning

 

Oppe til venstre: Såpe med morsomt navn Nede til venstre: meg og Linn spiser middag i 85. etg Oppe til høyre: meg og Linn på oppdagelsesferd Nede til høyre: Galla med hele konferansen Oppe til venstre: Såpe med morsomt navn
Nede til venstre: meg og Linn spiser middag i 85. etg
Oppe til høyre: meg og Linn på oppdagelsesferd
Nede til høyre: Galla med hele konferansen

 

Oppe til venstre: meg og Linn syns den taiwanske kulturen er morsom Nede til venstre: Kysten av Taiwan Oppe til høyre: jeg som fascinerer meg over høyteknologisk lykt(den skiftet farge) Nede til høyre: Et av de mange templene vi besøkte Oppe til venstre: meg og Linn syns den taiwanske kulturen er morsom
Nede til venstre: Kysten av Taiwan
Oppe til høyre: jeg som fascinerer meg over høyteknologisk lykt(den skiftet farge)
Nede til høyre: Et av de mange templene vi besøkte

 

Øverst til venstre: på sightseeing Midten til venstre: Japaner som sitter og tar bilde av hver eneste slide på sin egen powerpoint Nederst til venstre: meg og Linn nyter utsikten på sightseeingtur Til høyre: meg og Linn koser oss langs kysten og er klar for et bad Øverst til venstre: på sightseeing
Midten til venstre: Japaner som sitter og tar bilde av hver eneste slide på sin egen powerpoint
Nederst til venstre: meg og Linn nyter utsikten på sightseeingtur
Til høyre: meg og Linn koser oss langs kysten og er klar for et bad

Utdanningskonferansen 2014

Kvalitet var på agendaen, eller rettere sagt var spørsmålet «hva er det som gjør en utdanning god?» Dette var temaet for Utdanningskonferansen 2014, som samlet NITOs studentmedlemmer fra hele landet til Hotell Hadeland på samling.

Da vi ankom Hotell Hadeland fredag var første post på programmet «Regiolympiske leker». Medlemmene i regionene nord, sør, øst og vest delte seg raskt inn i de respektive regionslagene og forberedte seg mentalt på den første øvelsen, tautrekking. Etter litt blod, svette og tårer ble felt ble region vest erklært vinneren men ingen kunne hvile på sine laurbær, for rebusløp lå rett rundt hjørnet. Her ble kunnskap testet, og min egen kompetanse måtte se seg slått av spørsmålet «Hvilket guttenavn og jentenavn var de mest populære i 2013?» De Regiolympiske leker var over og vinneren ble annonsert under middagen. Kanskje min egen bias kommer fram, men det var helt klart at VEST ER BEST og årets velfortjente vinner.DSC_0052

Jeg vet ikke hvor god du er til å hyle ut refrenget til en sang etter og ha hørt to sekunder av sangen, men det viste seg at det nærmeste jeg kom var å skrike ut «TEENAGE DREAM» for å så glemme refrenget. Safina De Klerk sto bak dette, reglene var ikke vanskelige. Hun spiller av en sang og første gruppe som begynner å synge refrenget får et poeng. Bonuspoeng for innlevelse, og det ble delt ut mange av disse poengene. Høydepunktet var vel når nesten alle sang refrenget til «Love me again,» ikke tro at NITO s studentmedlemmer kan forveksles med Sølvguttene men ingen kan si noe imot innlevelsen sangen ble fremført med.

Men så, hva er utdanningskvalitet? Dette spørsmålet ble diskutert og det var mange gode innlegg. Vil bedre økonomiske vilkår gi bedre studenter, kreves det mer av forelesere, fokuserer skolene på kvantitet over kvalitet eller må studentene se inn i seg selv for forbedring? Alt henger sammen og forbedring et sted vil bare være et steg mot et bedre utdanningsmiljø for studentene. Debatten var over for denne gang og vi gjorde oss klare til årets kostyme middag, og temaet var spillkarakterer. Vi fikk se mange gode kostymer og de sier at goder hoder tenker likt, siden det var mange Mario og Luigi som gikk rundt. DSC_0334

På søndag ble valget av regionsansvarlig for øst gjennomført. Vi fikk høre gode valgtaler og støttetaler. Jeg ønsker å takke alle kandidater som stilte, alle som stemte og alle sm deltok på det jeg vil kalle en fantastisk helg! Jeg gleder meg allerede til neste gang vi samles igjen!

// Yasser Haddad, regionsansvarlig NITO Studentene

Omar Samy Gamal

Best friends for ever. Spør deg selv hva du legger i det begrepet. Kanskje du ser for det en venninnegjeng som har planer om å være bestevenner for alltid. Kanskje du ser for deg to gutter som har et vennskapsbånd mellom seg som ingen kan bryte. For NITO Studentene, Norsk Sykepleierforbund og Pedagogstudentene er BFF  et begrep helt utenom det vanlige. Noe helt unikt faktisk. For, for at et vennskap skal vare for alltid og i all evighet, så må det være noe mer enn et menneskelig vennskapsforhold. Det må være et vennskapsforhold mellom organisasjoner som brenner for de samme sakene. Et vennskap som faktisk kan vare for alltid, helt til jordas ende og eksistens.

I tillegg til å ha møter med hverandre pleier tillitsvalgte i NITO, NSF, og PS å besøke hverandres landsmøter. Dette er noe organisasjonene gjør for å styrke vennskapet og samarbeidet. Vi diskuterer utfordringer som angår oss på tvers av utdanningene, og ikke minst lærer vi av hverandre!

Meg og Steinar på vei til NSF sitt landsmøte/årsmøte

Meg og Steinar på vei til NSF sitt landsmøte/årsmøte!

I  juni var det NSF som arrangerte sitt årlige landsmøte, eller årsmøte som sykepleierne kaller det.
Engasjerte studentpolitikere møtte opp med et åpent sinn og en indre glød som brant for å bedre studentenes hverdag innenfor deres fagfelt. For meg, studentleder Steinar, Marie(Leder for PS), og Martin(Nestleder for PS) var det enda et landsmøte på bakerste rad.  Den magiske raden der det virkelig skjer. For mens sykepleierstudentene var oppe på talerstolen og debatterte saker som kjønnskvotering, kvalitet i sykepleierutdanningen og andre sykepleierrelaterte saker, satt vi på bakerste rad og diskuterte saker som angår studentene i alle de tre store studentorganisasjonene. Med oss hadde vi Even, leder for Norsk medisinstudentforening, og sakene vi diskuterte var blant annet finansieringssystemet, kvalitet i høyere utdanning og hvordan vi kan styrke samarbeidet på tvers av våre og andre organisasjoner for å få gjennomslag sakene studentene våre brenner for. 10 stemmer er sterkere enn 1, og 100 000 sterkere enn 10.

Lederne til de forskjellige studentorganisasjonene fullpyntet og klare til maskeradeball

Lederne til de forskjellige studentorganisasjonene fullpyntet og klare til maskeradeball!         Fra venstre: Martin nestleder SP, Steinar leder NITO, Marie leder PS, Even leder Norsk  medisinstudentforening, meg, og leder og nestleder for den danske sykepleierforeningen

Best friends for ever. I året og årene som kommer ser jeg for meg et styrket samarbeid. Vi er tre organisasjoner med like ambisjoner som brenner for mange av de samme sakene. Jeg skriver dette blogginnlegget som en oppfordring til både sentrale OG lokale studentpolitikere til å samarbeide på tvers av organisasjonene de tilhører for å styrke vår stemme i våre saker. Er du i et NITO-lokallag, inviter NSF og/eller PS sitt lokallag til en kopp kaffe og diskuter saker dere kan samarbeide om på deres studiested!

Helt til slutt vil jeg og Steinar gratulere Mia Andresen med ledervervet og Silje Linnerud med nestledervervet og resten av det nyvalgte sentralstyret til NSF! Vi ser virkelig frem til å samarbeide med dere i året som kommer og tror dere vil gjøre en strålende jobb for deres organisasjon!
Tusen takk NSF for et vidunderlig årsmøte med mange flotte mennesker!

/ Omar Samy Gamal, nestleder NITO Studentene