Eksterne konferanser

Steinar Pedersen

Praksis – en vinn-vinnsituasjon.

Tirsdag og onsdag første uka i desember arrangerte høgskolen i Ålesund en konferanse om studiepoenggivende praksis i ingeniørutdanningen. Siden oppstarten i 2002, har NITO Studentene aktivt jobbet med praksis, og faktisk var det en av hovedgrunnene til at så mange ingeniørstudenter så behovet i å ha en egen og tydelig studentorganisasjon.

Siden da har vi jobbet med å få institusjonene til å tilby praksis, som det for øvrig har vært åpning i rammeplanen for siden 1984. Dessverre er det veldig få som har hatt et tilbud om praksis siden da. Nå er det på tide å få trykket på «START» og få i gang praksis på flere av høgskolene og universitetene i Norge.

På konferansen holdt jeg et innlegg om akkurat dette. Dessverre var det mange studiesteder som ikke møtte for å være med på denne viktige konferansen, men de som var der hadde en faglig sterk og interessant arena for å dele erfaringer og ha gode diskusjoner.

Det kanskje aller viktigste med praksis er resultatene det gir. Både for studentene, institusjonen, næringslivet og samfunnet generelt. Praksis er et konkret tiltak som kan brukes for å heve studiekvaliteten, og gi studentene en bedre forståelse for fagfeltet de skal jobbe i i fremtiden. Et direkte resultat av dette, er nesten garantert økt motivasjon for å fortsette studiene. Basert på erfaringene til studentene som deltok på konferansen, var det generelt det ar de så de dugde til noe!

Den siste oppfordringen, men kanskje en av de viktigste jeg gjorde på konferansen, var å be institusjonene ta kontakt med det kommunale arbeidslivet. Ta kontakt, be kommunene stille med praksisplasser. I Norge er det så mange kommuner at det er 7,3 ingeniørstudenter per kommune. I tillegg utfordret jeg Kunnskapsdepartementet til det samme, og ba kommunene søke samarbeid. Det er helt klart et potensiale for å få til praksis i Norges mangfoldige kommuner, om man bare setter i gang!

Å starte med praksis, er i det lange løp en vinn-, vinn-, vinn-, vinn-, vinn-, vinnsituasjon, for alle.

Vil du benytte deg av praksis, hvis det tilbys?

/ Steinar Pedersen, leder NITO Studentene

Gjesteblogger

Ingrid og Linn i Taiwan på IFBLS

Jeg, Ingrid fra HiB, og Linn Haagensen fra HiST, var så utrolig heldige at vi ble spurt om å være med Bioingeniørfaglig institutt (BFI) til Taiwan på verdenskongress. Taiwan liksom! Lett om vi sa JA! Kongressen heter International federation of biomedical laboratory science (IFBLS) og er en kongress for bioingeniører i hele verden. Her skulle vi delta på studentforum. På forhånd laget vi en presentasjon for å forklare oppbygningen av studiet vårt i Norge. Det er lettere sagt enn gjort når vi har så forskjellige opplegg på alle skolene her i landet, men vi rodde oss i land med å svare forskjellig på alle spørsmålene som ble stilt.

Før studentforumet startet var det åpningsseremoni, her holdt selveste presidenten til Taiwan åpningstale. På studentforumet holdt vi presentasjonen vår, det ble mye spørsmål: «Hvorfor i all verden har dere så store forskjeller innad i landet deres?»  Hvor vi føler oss litt dumme og sier «Det har litt med økonomi å gjøre, litt med organisering å gjøre og litt med lover og forskrifter.» En student fra Taiwan stiller så spørsmålet; «hvordan kan det være et problem for dere? Dere har meget god økonomi i landet deres og dere er vel ikke så mange?». Hva skal vi svare, vi vet jo at vi er et av de rikeste landene i verden, så hvorfor skal dette være et så stort problem for oss?

Studenten fra Taiwan fortsetter; «Her i Taiwan er alle utdanningene like, vi er kanskje færre enn dere, men vi er ikke like rike som dere. Noe som er bra med å ha samme utdanning  ved alle skolene er at vi har helt lik kompetanse når vi er ferdigutdannet.» En student fra Japan skyter inn at utdanningen i Japan er så å si lik som Taiwan og at de i Japan også har samme opplegget i hele landet, og her er de hele 123,7 millioner innbyggere i følge wikipedia i 2013. Vi er i følge wikipedia 5, 084 millioner innbyggere i Norge og et av verdens rikeste land. Så hva er problemet da? Hvorfor kan ikke vi få til det andre land får til?

Vel, nå drog vi nesten helt til andre siden av jorden, vi satt ikke bare inne på et konferansesenter og diskuterte utdanningene våre. Vi hadde tross alt muligheten til å gå på veldig mange, veldig interessante forelesninger på konferansesentret også. Derfor drog vi ut i storbyen Taipei, fartet rundt, så på den fine byen, gikk oss vill og fant tilbake, så vidt.

Det er alltid spennende å reise til et land der man ikke forstår et kvekk av språket. Hvis man da skal gå på restaurant og menyen bare består av: 癡呆症能力你們的。前提去掉, hva skal man bestille, og et enda større spørsmål, hva får man? Man kan være svært uheldig å ende opp med et andehode, men som regel går det bra. Vi spiste veldig god middag med hele den norske gjengen, hele 49 stk, oppe i 86. etg i verdens ant høyeste bygning. Ellers var det mye dårlig lokal mat, så noen(les:meg) var veldig fornøyde hver gang det dukket opp et spisested med et kjent navn som TGI Fridays, Burgerking eller Starbucks. Det skal også nevnes at vi spiste mye god lokal mat, men det er rart hva èn dårlig opplevelse har å si.

Vi gjorde annet enn å spise også, de hadde jo veldig mange fine shoppingsentere(neida, joda, neida)… Vi var rundt på mange nattmarkeder å så på alt det fantastiske taiwaneserene hadde å tilby; mat, vesker, elektronikk, sko, hunder og katter, og alt til en billig penge. Hva mer kan man be om? En dag hadde hele konferansen sightseeing-dag. Vi var på busstur og så på den vakre kysten Taiwan har å by på. Siden Taiwan leverte temperaturer på mellom 24-32 grader døgnet rundt, var det to norske jenter som var veldig gira på å bade helt til det viste seg at strømningene her var sterke nok til å dra en over havet til Kina. Vi droppa det!

Alt i alt var turen helt kanon og begge to var lykkelige over at vi fikk dra. Om to år går turen til Kobe i Japan, det er bare å begynne og sloss om plassene! Under kan du se bilder fra turen.

/ Ingrid Kolnes, lokallagsleder HiB

Oppe til venstre:studentforum, studenten forteller at hun ikke vil bli smittet av sykdommert og bruker dermed munnbind. Midten til venstre: Taiwans president var tilstede og åpna konferansen Nede til venstre: Nattmarked Høyre: Verdens ant høyeste bygning Oppe til venstre:studentforum, studenten forteller at hun ikke vil bli smittet av sykdommert og bruker dermed munnbind.
Midten til venstre: Taiwans president var tilstede og åpna konferansen
Nede til venstre: Nattmarked
Høyre: Verdens ant høyeste bygning

 

Oppe til venstre: Såpe med morsomt navn Nede til venstre: meg og Linn spiser middag i 85. etg Oppe til høyre: meg og Linn på oppdagelsesferd Nede til høyre: Galla med hele konferansen Oppe til venstre: Såpe med morsomt navn
Nede til venstre: meg og Linn spiser middag i 85. etg
Oppe til høyre: meg og Linn på oppdagelsesferd
Nede til høyre: Galla med hele konferansen

 

Oppe til venstre: meg og Linn syns den taiwanske kulturen er morsom Nede til venstre: Kysten av Taiwan Oppe til høyre: jeg som fascinerer meg over høyteknologisk lykt(den skiftet farge) Nede til høyre: Et av de mange templene vi besøkte Oppe til venstre: meg og Linn syns den taiwanske kulturen er morsom
Nede til venstre: Kysten av Taiwan
Oppe til høyre: jeg som fascinerer meg over høyteknologisk lykt(den skiftet farge)
Nede til høyre: Et av de mange templene vi besøkte

 

Øverst til venstre: på sightseeing Midten til venstre: Japaner som sitter og tar bilde av hver eneste slide på sin egen powerpoint Nederst til venstre: meg og Linn nyter utsikten på sightseeingtur Til høyre: meg og Linn koser oss langs kysten og er klar for et bad Øverst til venstre: på sightseeing
Midten til venstre: Japaner som sitter og tar bilde av hver eneste slide på sin egen powerpoint
Nederst til venstre: meg og Linn nyter utsikten på sightseeingtur
Til høyre: meg og Linn koser oss langs kysten og er klar for et bad

Omar Samy Gamal

Best friends for ever. Spør deg selv hva du legger i det begrepet. Kanskje du ser for det en venninnegjeng som har planer om å være bestevenner for alltid. Kanskje du ser for deg to gutter som har et vennskapsbånd mellom seg som ingen kan bryte. For NITO Studentene, Norsk Sykepleierforbund og Pedagogstudentene er BFF  et begrep helt utenom det vanlige. Noe helt unikt faktisk. For, for at et vennskap skal vare for alltid og i all evighet, så må det være noe mer enn et menneskelig vennskapsforhold. Det må være et vennskapsforhold mellom organisasjoner som brenner for de samme sakene. Et vennskap som faktisk kan vare for alltid, helt til jordas ende og eksistens.

I tillegg til å ha møter med hverandre pleier tillitsvalgte i NITO, NSF, og PS å besøke hverandres landsmøter. Dette er noe organisasjonene gjør for å styrke vennskapet og samarbeidet. Vi diskuterer utfordringer som angår oss på tvers av utdanningene, og ikke minst lærer vi av hverandre!

Meg og Steinar på vei til NSF sitt landsmøte/årsmøte

Meg og Steinar på vei til NSF sitt landsmøte/årsmøte!

I  juni var det NSF som arrangerte sitt årlige landsmøte, eller årsmøte som sykepleierne kaller det.
Engasjerte studentpolitikere møtte opp med et åpent sinn og en indre glød som brant for å bedre studentenes hverdag innenfor deres fagfelt. For meg, studentleder Steinar, Marie(Leder for PS), og Martin(Nestleder for PS) var det enda et landsmøte på bakerste rad.  Den magiske raden der det virkelig skjer. For mens sykepleierstudentene var oppe på talerstolen og debatterte saker som kjønnskvotering, kvalitet i sykepleierutdanningen og andre sykepleierrelaterte saker, satt vi på bakerste rad og diskuterte saker som angår studentene i alle de tre store studentorganisasjonene. Med oss hadde vi Even, leder for Norsk medisinstudentforening, og sakene vi diskuterte var blant annet finansieringssystemet, kvalitet i høyere utdanning og hvordan vi kan styrke samarbeidet på tvers av våre og andre organisasjoner for å få gjennomslag sakene studentene våre brenner for. 10 stemmer er sterkere enn 1, og 100 000 sterkere enn 10.

Lederne til de forskjellige studentorganisasjonene fullpyntet og klare til maskeradeball

Lederne til de forskjellige studentorganisasjonene fullpyntet og klare til maskeradeball!         Fra venstre: Martin nestleder SP, Steinar leder NITO, Marie leder PS, Even leder Norsk  medisinstudentforening, meg, og leder og nestleder for den danske sykepleierforeningen

Best friends for ever. I året og årene som kommer ser jeg for meg et styrket samarbeid. Vi er tre organisasjoner med like ambisjoner som brenner for mange av de samme sakene. Jeg skriver dette blogginnlegget som en oppfordring til både sentrale OG lokale studentpolitikere til å samarbeide på tvers av organisasjonene de tilhører for å styrke vår stemme i våre saker. Er du i et NITO-lokallag, inviter NSF og/eller PS sitt lokallag til en kopp kaffe og diskuter saker dere kan samarbeide om på deres studiested!

Helt til slutt vil jeg og Steinar gratulere Mia Andresen med ledervervet og Silje Linnerud med nestledervervet og resten av det nyvalgte sentralstyret til NSF! Vi ser virkelig frem til å samarbeide med dere i året som kommer og tror dere vil gjøre en strålende jobb for deres organisasjon!
Tusen takk NSF for et vidunderlig årsmøte med mange flotte mennesker!

/ Omar Samy Gamal, nestleder NITO Studentene

…med halen i sky!

Kosedyr

Zebrakosedyr

Lørdag 26 oktober var høstens kulturelle høydepunkt: «Bluessøsken synger høsten inn» på Gamla i Oslo. I år var det i tillegg 20-års jubileum for bandet Bluessøsken. Det Oslobaserte visepoprockbandet Bluesøsken er to, tre, fire menn eller så og en bitte liten dame, som i mange år har spilt dyrevennlige, lite selvhøytidelige og smått samfunnskritiske låter. De kaller det blues. Noe som gjør dette så aktuelt er at zebra-sangen er et fenomen i NITO Studentene. I årevis har denne sangen vært et viktig bidrag på våre samlinger. Videoen fra youtube har blitt spilt i pausene og er stadig kilde til mye glede. Vi synger ofte med (særlig i refrenget), og en gang i blant blir det spontansang på kveldene, morgenene eller når som helst. Denne lørdagen i oktober skulle Bluessøsken endelig spille konsert igjen, og jeg reiste til Oslo for å gå på denne konserten. Siden dette var en stor anledning for meg personlig og for NITO Studentene som organisasjon gjorde jeg noen forberedelser for konserten. Jeg hadde tenkt å ta med zebra-kosedyret mitt som det er bilde av øverst, men jeg oppdaget på reisen til Oslo via Bergen at jeg hadde glemt kosedyret. Jeg besøkte Rubens skattkammer  for å finne en erstatning, og da tok det helt av. Jeg endte opp med å kjøpe en hårbøyle med zebra-ører og en zebra-hale, samt en svart bodysuit og et sett sminkepenner. Den hvite sminkepennen ble brukt til å lage zebra-striper på bodysuiten, og dermed var zebrakostymet en realitet. Det var ikke nok av den hvite sminkepennen til å dekke hele drakten, men det er nok til at det er tydelig hva kostymet skal forestille.

Kostyme hjemme

Zebrakostymer

Rett før konserten startet gikk jeg inn på toalettet og skiftet til kostymet. Det ga en skikkelig supermann-følelse å skifte til kostyme i et lite rom på den måten. Folk i lokalet satte stor pris på at det var noen som var virkelig dedikert til zebrasangen. En av de jeg snakket med heter Wanda. Jeg måtte spørre om jeg hørte feil, Amanda er jo vanligere enn Wanda. Det viste seg også at hun var oppkalt etter Wanda i John Cleese-filmen «A Fish called Wanda». Jeg hadde ikke ventet å møte noen oppkalt etter Wanda, og enda mindre i Norge enn England. Uventet bonus på konsert :)

20131026_221448

På konsert. I bodysuit.

Godt ut i konserten snakket vokalisten om sangen de startet bandet med, selveste zebrasangen. Hun ga en god introduksjon, og sa at de skulle nå spille denne sangen. Bandet begynte å spille, men det tok litt tid før jeg kjente igjen musikken de spilte. Det hjalp veldig da vokalisten sang følgende strofer «Aldri skal jeg gi deg opp, aldri skal jeg la deg ned, aldri skal jeg løpe rundt og forlate deg.», og jeg skjønte at de rickrollet oss på norsk. Det gjorde meg veldig glad å få oppleve en live rickroll, også på norsk 😀 Etter å ha spilt hele sangen gikk de endelig over på zebrasangen.

https://www.youtube.com/watch?v=70QAVTwh_Y8

Som man kan se av videoen er zebra-sangen en stor publikumsfavoritt, og de spilte den to ganger rett etter hverandre. Det ble litt tynnere blant publikum etter zebrasangen(e), men Bluessøsken har absolutt mer å komme med. Det var innslag av lyrikk med humor, tragiske historier og gjennomgående flott musikk. Etter konserten fikk vi besøke backstage-området, snakke litt med bandet og vi fikk bilde med bandet.

Backstage

Backstage med bandet

De solgte også t-skjorter til bare 100 penger per stykk, og man fikk cd med på kjøpet :) Jeg vil avslutte fortellingen av dette eventyret med det Bluessøsken har skrevet om zebrasangen i heftet i cd-coveret:

Johnny hadde nettopp fått seg munnspill.

Vi skrev en sang. Vi var et band. Verden var vår.

Vakkert.

 

Bluessøsken kan man følge på facebook: Bluesøsken

Den veldig hjemmelagde musikkvideoen på youtube: Zebrasangen

Gjesteblogger

EPBS: (European Association for Professions in Biomedical Science)
Student Forum:
Lokasjon: Berlin(Tyskland)
Emne: European Academic Network og Biomedical Sciences(EANBMS)
Praktisk del: Intervjuing av bioingeniør-utdannings instutisjoner

Studentene som var samlet under stundetforum i Berlin. Fra venstre Maaike Vanhoutte(Belgia), Ingrid Kolnes(Norge), Camilla Håkonsen(Norge), Osman Altun(Sverige), Frank Warneke(Tyskland), Ivo Bruns(Tyskland),Michael Coleman(Irland), Sabine Nafzger(Sveits), Isabella Esl(Østerrike), Rita Balhico(Portugal). Første rad;  leder for studentforumet; Barbara Kappeller(Østerrike), Presidenten av EPBS; Marie Culliton (Irland).

Studentene som var samlet under stundetforum i Berlin. Fra venstre Maaike Vanhoutte(Belgia), Ingrid Kolnes(Norge), Camilla Håkonsen(Norge), Osman Altun(Sverige), Frank Warneke(Tyskland), Ivo Bruns(Tyskland),Michael Coleman(Irland), Sabine Nafzger(Sveits), Isabella Esl(Østerrike), Rita Balhico(Portugal). Første rad; leder for studentforumet; Barbara Kappeller(Østerrike), Presidenten av EPBS; Marie Culliton (Irland).

Torsdag 17. oktober reiste jeg, Ingrid Kolnes, og Camilla Håkonsen av gårde til Berlin for å delta på EPBS-møte(European Association for Professions in Biomedical Science), og studentforumet her.

I år var temaet for studenforumet EANBMS. Dette er et nettverk for alle universitet og høyskoler som tilbyr bioingeniørutdanningen i Europa, og er dannet av EPBS. Akkurat nå er EANBMS i oppstartsfasen og det er derfor veldig viktig at skoler rundt om i Europa får vite om den og lærer om hva det innebærer og være medlem her. Det var nettopp dette som var temaet på studentforumet til EPBS i år. På forhånd hadde alle studentene som deltok på forumet intervjuet så mange skoler fra sine respektive land som de klarte. Intervjuet gikk ut på om skolen hadde hørt om EANBMS fra før, og om de kunne tenke seg og bli medlem etter de hadde hørt om det. På studentforumet ble resultatene fra intevjuene diskutert. Her kom vi blant annet frem til grunner til at skoler burde bli medlemmer. Hvorfor skoler ville eller ikke ville bli medlemmer, og hva skoler som ville bli medlemmer kunne forvente seg. Resultatene fra studentforumet ble lagt til en presentasjon, som du kan finne her hvis du er interessert.

Denne presentasjonen ble fremført av alle studentene fremfor hele EPBS-kongressen, og det ble godt mottatt.

Vi var på studentforumet fra klokken var 0900 til rundt 1600 både fredag og lørdag, utenom studentforumet, var det en «Get together» på torsdags kveld for å møte alle vi skulle jobbe med de neste dagene. På fredagen var det lagt opp til «City-walk» på ettermiddagen med påfølgende middag på kvelden. Og på lørdagen da forumet var ferdig var alle ute og spiste 3-retters middag sammen. Ellers fikk vi tid til litt shopping og kafèliv på torsdagen da vi kom ned til Berlin.

Det var svært interessant å snakke med bioingeniører fra andre land i Europa og høre om hvordan studiene var lagt opp der. Og å se på forskjeller og likheter med de forskjellige skolene rundt forbi. Vi var begge enige om at dette var en veldig kjekk og lærerik tur.

/ Ingrid Kolnes, NITO Student HiB

Studentforumet

Studentforumet

 

Ingrid og Camilla ved TV tårnet by night

Ingrid og Camilla ved TV tårnet by night

Studentforumet

Studentforumet

Her er vi ute og spiser 3-retters middag siste kvelden. Alle studentene samlet

Her er vi ute og spiser 3-retters middag siste kvelden. Alle studentene samlet

Her er vi på studentforumet og lager presentasjonen.

Her er vi på studentforumet og lager presentasjonen.