Jobb

Gjesteblogger

Nyutdannet ingeniør i en usikker verden

Det eneste sikre med fremtiden er at fremtiden er usikker. Dette åpenbare faktum blir i enkelte av livets øyeblikk mer tydelig enn i andre. Overgangen mellom studier og jobb er et slikt øyeblikk, de fleste har mange spørsmål og er usikre på om den retningen de har begitt seg ut på er den riktige. Direktørene i Oljeserviceselskapene roper om ingeniørmangel den ene uka og sparker alle de nyansatte ingeniørene den neste. Det har i løpet av vinteren blitt roligere i det norske arbeidsmarkedet og man kan ikke som ingeniør lenger regne med å få jobbtilbudene kastet etter seg.

Som de fleste av oss allerede har erfart er livet grunnleggende sett preget av usikkerhet. Det samme er valg av utdanning, fagretning og arbeidsplass. Berlin_Alexanderplatz_construction_cranesDet kan være vanskelig å spå hvordan karrierevalgene man har tatt vil passe inn i fremtidens samfunn og i fremtidens arbeidsmarked. Samfunnet er hele tiden i endring og verden utvikler seg stadig raskere. Idag har 6 milliarder av verdens omtrent 7 milliarder mennesker tilgang på mobiltelefon, kun 4,5 milliarder har tilgang til et toalett. Hvem hadde klart å spå det for 10 år siden? Den som idag forsøker å spå om fremtiden og om fremtidens næringsliv vil med stor sannsynlighet spå feil.

Nøkkelen er å være tilpasningsdyktig og å ha fleksible systemer. Som de fleste ingeniører vet er den beste måten å handtere teknisk usikkerhet på å beholde en viss fleksibilitet i produktet. Det samme gjelder for en nyutdannet ingeniør. De ingeniørene som er forberedt på å være fleksible og tilpasningsdyktige vil kunne håndtere de fleste endringer. I en slik kontekst gjelder det å forvalte den kunnskapen man har skaffet seg igjennom sin utdanning på en slik måte at den forblir anvendbar på flere fagfelt og problemer. Forskjellene mellom bygging av et skip og en stor boligblokk er i utgangspunktet relativt små.  I en verden preget av endring er det avgjørende at man opprettholder sin egen faglige fleksibilitet og fortsetter å lære noe nytt hver dag, også etter at siste eksamen er avlagt.

BNordlysovalenare i løpet av de siste 10-15 årene har internett muliggjort en informasjonstilgang som tidligere var utenkelig. Denne massive tilgangen har medført at man også under utdannelsen må forholde seg til store mengder informasjon med lav aldringsbestandighet. Dette er heldigvis de fleste universitetene og høyskolene bevisste på, i en omskiftelig verden blir informasjon med lav aldringsbestandighet raskt uinteressant. Hvis man vil holde seg oppdatert over tid er det bedre å abonnere på syv ulike ukeaviser heller enn daglige utgaver av aftenposten.

Et viktig trekk ved menneskeheten er våre kreative evner, disse evnene er trolig overlegne alle andre arter på jorda. Kreativitet har igjennom alle tider vært vårt viktigste verktøy for å overleve utfordrende situasjoner og vil fortsette å være det også i fremtiden. Den som klarer å utnytte sin egen kreativitet igjennom en lang karriere vil med stor sannsynlighet finne sin plass, også i morgendagens arbeidsmarked preget av morgendagens ukjente utfordringer.

Usikkerheten for en nyutdannet er stor. Med den rette tankegangen og en god strategi er usikkerheten fullt ut håndterbar.  Det hyggelige for oss ingeniører er at kombinasjonen av ingeniørfag og kreative evner med all sannsynlighet vil være en vinneroppskrift også i fremtiden.

Henrik Stemsrud, faglært tømrer og mastergradsstudent i prosjektledelse, Institutt for bygg anlegg og transport, NTNU

Steinar Pedersen

Den 23.september kan vi i Aftenposten lese om et kjønnsskifte i høyere utdanning. Guttene faller i større grad fra på videregående, og er i følge aftenposten representert med bare 40 prosent i høyere utdanning. Videre skrives det at samtidig at kvinnene produserer flest studiepoeng, og fullfører studiene sine på kortere tid enn mennene og at det er en stor økning kvinner innen teknologifagene.

Jeg synes vi skal se litt på hvor kvinnene kommer inn i høyere utdanning, og de tradisjonelle studievalgene. Det kan ikke skyves under en stol at det er få jenter i de teknologiske utdanningene, og at mange unge jenter ønsker å redde verden med Statsvitenskap, afrikastudier og reiselivsfag. Til manges overraskelse er det ingeniørene som trengs, og som ofte enklest får seg jobb og gjør de største forskjellene både nasjonalt og internasjonalt.

Hvis vi ser prosentvis på gutter og jenter innen de teknologiske fagene («INFOTEKN», «REALFAG», «TEKNO») på Samordna Opptak (SO), er det fortsatt guttene som dominerer. Kvinneandelen gjorde et stort hopp på søkertallene i 2012, men står praktisk talt i ro i år med 30 % kvinnelige søkere. Aftenposten skriver 22 % økning av jenter i ingeniørfagene fra fjoråret, men tall fra SO viser at den reelle økningen er 5 prosent. Til sammenligning gikk det totale antallet søkere også opp 4 prosent. Altså er det nesten ikke merkbar økning av kvinner innen teknologiutdanningene, faktisk en liten nedgang i prosentandelen kvinner.

Kilde: Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU)

Kilde: Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU)

Ikke nok med det, andelen kvinner er også veldig liten innen forskning i Norge. Dette gjelder samtlige utdanningsområder, og ikke bare matematikk, naturvitenskap og teknologi. Hvis vi ser på statistikken til NIFU (Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) over fordelingen mellom menn og kvinner gjennom forskningsløpet «kandidat» til «professor» i 2011, kommer det helt klart frem at det fortsatt er menn som dominerer forskningsnorge, og at kvinnene faller av rundt overgangen fra postdoktor til førsteamanuensis.

I fremtiden ønsker NITO Studentene at det skal være en god kjønnsbalanse i de teknologiske fagene og yrkene. Derfor er det viktig at satsingen på flere kvinner innen realfag også bør fortsette i årene fremover. Kvinner blir minst like gode ingeniører som menn, og det er bare positivt med flere kvinner som kan være med å skape fremtidens teknologisamfunn.

/ Steinar Pedersen, Leder NITO Studentene

Steinar Pedersen

Kjære politikere, slik får dere min stemme.

Flertallet av ingeniør- og teknologistudenter har planlagt å stemme ved valget, men hører lite til saker som er direkte relevante for dem. Skyldes det at studentene er en undervurdert velgergruppe, som politikerne ikke velger å kjempe for?

På politikernes agenda: Bleier og gamlehjem
Politikerne har lettere for å få småbarnsforeldre til å lytte: De er for eller mot kontantstøtte, for eller mot full barnehagedekning, for eller mot pappaperm. Småbarnsforeldre er like forskjellige som andre grupper, men noe har de felles.

Politikere har lettere for å få pensjonister til å lytte: De er for eller mot privatisering av sykehjem, for eller mot sykehusgoder, for eller mot rett til å stå i arbeid til de fyller 75. Pensjonister er like forskjellige som andre grupper, men har også mye felles.

Studentpolitikk er også politikk
Det er ikke like lett å snakke til studentene. En uensartet gruppe som tilsynelatende har et eneste fellestrekk og det er at de skal forsøke å klare seg gjennom året på et studielån som ikke strekker til. Samtidig går de på ulike utdanningsinstitusjoner, ulike studier og er i ulike livsfaser.

Kanskje er det vanskelig for politikerne å nå ut til studentene fordi de ikke skjønner at studentpolitikk handler om mer enn bare Lånekassen og studentboliger?

Vi håper at studenter bruker stemmeretten sin, selv om småbarnsforeldre og pensjonister ser ut til å være høyere oppe på politikernes agenda.

Bilde: Akershus Universitetssykehus

Bilde: Akershus Universitetssykehus

Ikke på politikernes agenda: Utdanningskvalitet

NITO Studentene jobber for å sikre en bedre finansiering av ingeniør- og teknologiutdanningene. I dag finansierer Kunnskapsdepartementet disse utdanningene på samme nivå som profesjonsutdanningen i juss. Det sier seg selv at laboratorier og teknisk utstyr koster mer enn lesesalsplasser. Likevel finansieres disse to studiene likt. Dette er noe vi som ingeniør- og teknologistudenter bryr oss om.

En annen ting vi bryr oss om er vedtaket Stortinget gjorde før sommeren. Der åpnet de for at søkere med relevant fagbrev fra videregående kan få direkte opptak til den ordinære ingeniørutdanningen, samtidig som søkere med generell studiekompetanse skal få opptak til y-vei. Dette innebærer at elever med yrkesfaglig bakgrunn og 3 uketimer matte, kan komme inn på en utdanning hvor som i utgangspunktet krever 15 uketimer matte, mens en med generell studiekompetanse, som aldri har sett en avisoleringstang kan komme inn på y-vei og få fritak fra praktiske emner. Det kan både forringe kvaliteten på y-vei og den ordinære ingeniørutdanningen. Det er ikke reelt. Det er ikke gjennomførbart. Dette er også noe vi som ingeniør- og teknologistudenter bryr oss om.

Min stemme går til det partiet som klarer å sette utdanningskvalitet på dagsorden og ikke bare snakke om studiestøtte og studentboliger.

/ Steinar Pedersen, Leder NITO Studentene.

Steinar Pedersen

I dag er jeg sint og skuffa. Det siste året har jeg og mine medtillitsvalgte i NITO Studentene jobbet med både utdanningsinstitusjoner og politikere, med et felles mål om å skape en fremtidsrettet ingeniørutdanning og utdanne flere kandidater til et arbeidsliv som skriker etter kvalifiserte ingeniørkandidater. Det har sett lyst ut med implementering av nye rammeplan og en kunnskapsminister og utdanningsinstitusjoner som har satt kvalitetsheving av ingeniørutdanning på dagsorden. Søkertallene har økt betraktelig og det har kommet ekstra bevilgninger til å oppgradere utstyr.
stortinget
Hva har jeg så å være sint over?
Jo, i disse dager får Stortinget forslag fra utdanningspolitikerne (les: flertallet i KUF-komiteen) om å vedta at fagbrev også skal gjelde som opptaksgrunnlag  til ordinær ingeniørutdanning. Samtidig som opptak til Y-vei også skal gjelde for de med generell studiekompetanse. Og jeg er skuffa fordi flertallet av KUF-komiteen på Stortinget tydeligvis ikke hører på studentene de er ansvarlig for.

Hvorfor er dette et problem?
Jo, med dette underkjenner utdanningspolitikerne både yrkesfagsutdanningene og studiespesialiserende linjer på videregående skole! Det er ikke uten grunn at det er opptakskrav i matematikk og fysikk for ingeniørutdanningen. Og det er ikke uten grunn at Høgskolen i Telemark med flere har opprettet spesielt tilrettelagte løp for de med yrkesfaglig bakgrunn.  I Y-veien er det tatt hensyn til fag som studentene har mindre av og mer av enn studenter med bakgrunn fra videregående skole uten yrkesfag. Y-veien er skapt som et alternativ til å bruke ett år ekstra på forkurs til ingeniørutdanning, som alle som mangler realfag fra videregåendeskole må ta før de kvalifiserer til opptak på ingeniørutdanning.  Ved å åpne for opptak til ordinær ingeniørutdanning på bakgrunn av yrkesfag, raserer utdanningspolitikerne grunnlaget for dagens gode ordning med Y-vei. Hvorfor skal utdanningsinstitusjonene bruke ekstra ressurser på å tilrettelegge et Y-veisløp, når de allikevel kan ta opp studenter fra yrkesfag til ordinær ingeniørutdanning? Suksessen med Y-vei har vært at institusjonene har gjort en ekstra innsats for å tilpasse løpet for yrkesfaglig bakgrunn. Dette legger flertallet i KUF-komiteen opp til at ikke skal lønne seg lenger.

Teknisk tegningEr det ikke flott at yrkesfagsbakgrunn skal kunne kvalifisere til opptak på ingeniørutdanning? Jo, det er det. En yrkesfagsbakgrunn kan være grunnlag for minst like gode ingeniørkandidater som studiespesialiserende bakgrunn, er utgangspunktet til NITO Studentene. Samtidig er det å kaste blår i øynene til elever, å fortelle at de ikke trenger en viss menge realfaglig ballast for å starte på en ordinær ingeniørutdanning. Frafallet i ingeniørutdanningen er allerede høyt i dag. SSBs rapport om gjennomstrømning i høyere utdanning fra 2012, viser at kun 65 % har fullført den 3-årige ingeniørutdanningen i løpet av 5 år etter studiestart. Og dette er studenter som har fordypning i matematikk fra videregående skole. Konsekvensen av å ta opp studenter uten spesiell studiekompetanse til ordinær ingeniørutdanning vil være økt frafall – noe som er en kostbar affære for både den enkelte student og for samfunnet.

Kjære Stortingspolitikere – det er ikke for sent å snu! Behold Y-veien for en fremtidsrettet ingeniørutdanning i Norge, og forkast forslaget om opptak til ordinær ingeniørutdanning på bakgrunn av yrkesfagutdanning. La oss fortsette på den positive veien for en forbedret ingeniørutdanning i Norge.

/Steinar Pedersen, Leder NITO Studentene

Gjesteblogger

Internasjonal praksis – en opplevelse for livet!

I november 2012 var det utdanningskonferanse med NITO studentene, som jeg var så heldig å få være med på. Temaene for konferansen var internasjonalisering og praksis. Diskusjonene var mange, alt fra hvor viktig praksis er, og hvordan man eventuelt skal få inn praksis i rammeplaner, til hvordan øke antall av norske studenter som reiser ut, og utenlandske studenter som kommer til Norge, og hvorvidt internasjonalisering er viktig.

For meg var disse spesielt interessante temaer, og i aller høyeste grad aktuelt. Jeg studerer Matteknologi på andre året, og vi er en av teknologiutdanningene som har en velfungerende praksisordning, hvor vi er ett helt semester i praksis. I år var det to studenter ved matteknologisk utdanning som valgte internasjonal praksis, og jeg var en av dem. For øyeblikket sitter jeg nå på kontoret mitt og gjør siste finpuss på rapporten som skal brukes til å vurdere min praksis, og gi meg mine 30 studiepoeng.

Ida Harper, praksisstudent fra Tyskland og 4 serbiske studenter

Ida Harper, praksisstudent fra Tyskland og 4 serbiske studenter

Så, hva gjør jeg, og hvor er jeg? Jeg er i Serbia, nærmere bestemt Novi Sad, en by som ligger litt over en times kjøring nord for hovedstaden Beograd. Jeg har hatt en litt oppdelt praksis, hvor jeg har vært mye på universitetet og hjulpet doktorgradsstudenter med forskning, jeg har vært 4 uker utplassert på en av Serbias eldste fabrikker for kjøttprosessering, og jeg har vært 3 uker på en av Serbias største fabrikker, også innenfor kjøttprosessering. Jeg har fått innføring i hele prosessen fra dyrene blir lastet på transport, til ferdig pakket postei eller skinke blir lastet på bilen for å kjøres til utsalgssteder. Jeg fikk meg også en uke med rundreise i Bosnia, for å se på fabrikker av forskjellige slag der, fabrikker for kakeproduksjon, salt-fabrikk og bryggeri. Jeg har fått vært med på hagefest hos ambassadøren for å feire 17. mai, jeg har fått ledet an 17. mai toget i hovedstaden, vært på marsipanmuseum i Budapest, og til helgen skal jeg være med å presentere norsk mat på en konkurranse for unge kokker.

2 norske matteknologi-studenter i praksis leder an toget i Beograd

2 norske matteknologi-studenter i praksis leder an 17 (18).mai-toget Beograd

Det har vært noen utfordringer med praksisen, i forhold til språk. Det er veldig variable engelskkunnskaper her, og jeg har jobbet med doktorgradsstudenter som knapt kan si hei og ha-det-bra på engelsk. Men det er jo det hele praksisen handler om! I arbeidslivet kan man ikke forvente å aldri støte på vanskeligheter, og jeg har fått mye trening i kommunikasjon uten felles språk, jeg har fått vært med på å løse HMS-problemer på fabrikker, og jeg har evaluert fabrikker i henhold til europeiske standarder, for å ikke snakke om trening i å finne fram på EU sine sider, blant tusenvis av forskrifter! Jeg har fått meg venner for livet, i mange land i Europa, jeg har knyttet kontakter som er gull verdt for meg som vil jobbe med matsikkerhet og eksport, og jeg har fått opplevelser jeg aldri vil glemme. Min internasjonale praksis har virkelig vært en opplevelse for livet, og noe jeg anbefaler alle å gjøre, dersom muligheten dukker opp! Og dukker den ikke opp, så skap den selv!

/Ida Harper