Kronikker

Steinar Pedersen

Å leke med studenters motivasjon

År etter år øker søkertallene til høyere utdanning, og år etter år innvilges studieplasser for mer enn halvparten så mange flere ingeniør- og teknologistudenter enn det egentlig er studieplasser til. Studentene blir møtt av smekkfulle auditorier og rekordmange studenter per faglig tilsatte. Man kan miste motivasjonen av mindre.

Overbooking, som det kalles er et økende problem. Jeg velger å kalle det et problem, fordi det er vedvarende og økende fra år til år. Det gir studentene som starter på studiene en forventning om  at hver tredje klassekamerat må slutte for at det skal bli plass i auditoriene, og for at de skal få veiledning og oppfølging.jeff070100PNG

Elisabeth Aspaker, vikarierende kunnskapsminister, sier til NTB at hun ikke ser på «litt overbooking» som et problem, men så må man kanskje spørre seg hva «litt» er? I IKT/IT-utdanningene er «litt» over 60 % overbooking. I andre teknologiske fag er snittet over 50 %. Bare for moro skyld, så kunne vi fjernet 60 av stolene I stortingssalen, og sett hvordan representantene ville likt seg på Stortinget da…

Overbooking i den størrelsesorden det er i dag er et alvorlig overtramp av studenter og deres ønske om å bli godt utdannet. Spesielt sett i sammenheng med at regjeringen søker kvalitet i høyere utdanning, er det nærmest utrolig at ikke regjeringen tar tak i en så tydelig sentral problemstilling.

Kvalitet må gå foran kvantitet. Antall studenter bør ikke overgå kapasiteten til institusjonene med flere titalls prosent.

/Steinar Pedersen, Leder NITO Studentene

overbooking_hotelespng

Steinar Pedersen

5050

Debatten går hett om kjønnspoeng i høyere utdanning om dagen. Kjønnspoeng brukes ved opptak til høyere utdanning for å øke andelen kvinner i mannsdominerte studier, blant annet i ingeniørutdanningene. Som mann får du i dag kun kjønnspoeng ved veterinær og dyrepleie ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet¹.

Er kjønnspoeng en kvoteringsordning vi ønsker for å få en jevnere balanse mellom kvinner og menn i ulike studier?

NITO Studentene ønsker en god fordeling av kjønn i alle studier. Men vi mener at kvotering i form av kjønnspoeng er feil. Vi ønsker at informasjon om mulighetene, verdiene og karrieren må være  det sentrale. Om man fremhever et yrke som det det er, med de mulighetene som ligger i det, er jeg sikker på at  kjønnsbalansen i flere av studiene som sliter med ujevn kjønnsbalanse vil bli bedre.

Mange kvinner i NITO Studentene ønsker ikke å vedkjenne seg kjønnspoeng. De ønsker ikke å bli tatt inn fordi de «får drahjelp,» men fordi de er flinke og gjør en stor innsats for å nå sine mål. Og for ordens skyld: Av elever i videregående skole presterer kvinnene bedre enn menn karaktermessig, så hvorfor trengs egentlig kjønnspoeng? I det minste ville det vært et sterkt argument for at det er menn som virkelig trenger ekstrapoengene. NTNU sier i dagens næringsliv onsdag 11.3 at de vurderer poeng også for menn, men å avskaffe poengene etter en en periode på f.eks. tre år med jevn balanse.

Et annet spørsmål man kan stille seg, er om kjønnspoeng er en pådriver for at noen faktisk velger en yrkesvei. Vil den mannlige ingeniørspiren med halvgode karakterer fra videregående velge sykepleien fremfor byggingeniør, fordi han fikk to ekstra kjønnspoeng for å velge det? Det tror ikke jeg. Jeg tror menneskers valg faller på yrkesveier de har fått interesse for. Menn søker seg til helseyrker fordi de identifiserer seg med et slikt yrke, og kvinner velger teknologi fordi de identifiserer seg med et slikt yrke.

Å skape en ambisjon om et yrke starter tidlig. Tiltak som jentedager (Ref. f.eks. NTNU og UiA) og å vise mulighetene for ulike yrker er langt bedre tiltak enn kjønnspoeng. Andre tiltak som bør gjøres er å forbedre rådgivningstjenesten i grunnskolen og videregående skole, og å vise at du med ingeniørkompetanse faktisk kan bidra til å redde verden og jobbe med mennesker.

Hva mener du?

/Steinar Pedersen, leder NITO Studentene

*¹ – Samordna Opptak

Steinar Pedersen

NITO Studentene ble hørt av ekspertutvalget!

7. Januar 2015 ble det fremlagt en rapport om finansiering av høgskoler og universiteter. Rapporten er en del av regjeringens ønske om å gjennomgå hvordan høyere utdanning finansieres, og er levert av et ekspertutvalg. NITO Studentene sendte dette utvalget et innspill som de kunne ta med i arbeidet som skulle gjøres. Innspillet kan du lese her. Nå som rapporten er kommet ser vi at NITO Studentene har blitt hørt, og at nesten alt vi spilte inn har blitt tatt med i rapporten.IMG_0044

I innspillet vårt etterlyste vi en finansiering som gjenspeiler reelle kostnader knyttet til ulike studier. Dette er tatt med i rapporten gjennom et forslag om en ny modell, med kategorier som skiller mellom teorifag på laveste nivå, utdannings- og velferdsfag, laboratorie- og utstyrskrevende fag og kliniske- og kunstfag på høyeste nivå. Der går vi ut i fra at de fleste ingeniør- og teknologiutdanninger vil havne i kategorien «laboratorie- og utstyrskrevende fag», og dermed kommer bedre ut enn i den gamle modellen. Hurra!

I innspillet vårt etterspurte vi også incentiver for å redusere overopptak. NITO Studentene har erfart at mange studiesteder tar opp flere studenter enn de har plass til, for å veie opp for frafall, fordi det lønner seg økonomisk. Dette har også ekspertutvalget tatt med seg. For å redusere overopptaket av studenter på institusjonene foreslår ekspertgruppen å innføre en ordning som i større grad belønner at studenter gjennomfører studiet. I dag får institusjonene penger for antall avlagte studiepoeng, som gjør at de ofte tar opp flere studenter enn de har plass til, for å få god nok økonomi.

I tillegg har ekspertutvalget foreslått å ha stort fokus på kvalitet og utdanningsprofil ved institusjonene gjennom avtaler mellom den enkelte institusjon og kunnskapsdepartementet. Utenom finansieringen er det også foreslått at det må være tettere samarbeid mellom institusjonene og næringslivet..

Vi er veldig fornøyde med mye av arbeidet som er kommet i rapporten, og har helt klart blitt hørt på det aller meste vi har spilt inn i prosessen. Nå forbereder vi oss på å sende høringssvar til utvalget, før stortinget skal behandle saken. Foreløpig tommel opp til utvalget og Kunnskapsdepartementet!

/ Steinar Pedersen, leder NITO Studentene

Steinar Pedersen

Ikke bare legen redder liv!

19. des. skrev DN om økonomi- og legestudenten Ida og Torfinn. De representerer den billigste, og dyreste utdanningen i Norge. Som lege skal Torfinn bidra til at enkeltmennesker skal få god behandling og leve godt. En samfunnstjeneste med stor nytte og anerkjennelse. Det ikke alle tenker på, er også at ingeniøren spiller en viktig rolle for liv og helse i befolkningen. Dette bør også gjenspeiles i finansieringen utdanningsinstitusjonene får for å utdanne nye ingeniører.

Satt på spissen har ingeniørene mulighet til å påvirke livet og livskvaliteten din. Se for deg hva som skjer når behovet for ingeniører og kompetanse ikke blir dekt, og tjenestene du i dag tar for gitt forsvinner. Hva skjer da, når vannet ikke kommer ut av kranen din, strømmen er borte, og det er 20 kuldegrader ute? Eller se for deg konsekvensene av at mobilnettverket forsvinner over lengre tid. Ikke akkurat positive scenarioer, eller hva?Kirkuk_Infrastructure_Rebuild

Men nå ser det ut som at regjeringen vil ta ansvar for oss, med å finne de reelle kostnadene i norsk høyere utdanning, og å sørge for å gi utdanningsinstitusjonene gode rammer for de andre livsnødvendige profesjonene. NITO Studentene har kjempet lenge for dette, og er glad for at dette er igangsatt. Forhåpentligvis vil endelig utdanningsinstitusjonene få de pengene det faktisk koster å utdanne ingeniører.

/Steinar Pedersen, leder NITO Studentene