#MITTUTSTYR

Gjesteblogger

NITO Studentene har per dags dato en nasjonal kampanje som fokuserer på utdatert utstyr rundt om kring på landets teknologistudier. Det mener jeg er et viktig fokus. Et enda viktigere fokus er problemet med utdaterte forelesere.

Da jeg begynte på ingeniørstudiet høsten 2012 var jeg klar for et løft når det gjaldt forelesere og de menneskene som skulle lære meg det nødvendige for å kunne gjøre jobben min som framtidig ingeniør. Jeg var klar for forandringer og forelesere som kunne undervise, forklare og lære vekk. Jeg var gira.Dessverre ble drømmen om dyktige, tilstedeværende forelesere som virkelig brenner for faget sitt ikke oppfylt.

Misforstå meg rett, foreleserne jeg har vært borti under min tid på ingeniørstudiet har vært ravende flinke i sitt felt, de vet hva de snakker om og de kan faget sitt. Dette er vel og bra, men dessverre så hjelper det lite når foreleseren ikke kan ett fnugg av pedagogikk. En matematikkforeleser som har en doktorgrad, men som ikke er i stand til å fungere foran en folkemengde eller en studentmasse hjelper lite når studentene skal lære faget. 5th_Floor_Lecture_Hall

Det har seg slik at man ikke kan ta skippertak på et ingeniørstudie, man må jobbe konsekvent hele semesteret for å kunne faget. Da er man avhengig av dyktige forelesere som kan undervise og kan bruke utstyret som for øvrig også er utdatert. Det blir feil å bruke 15 minutter av hver forelesning på at foreleseren skal få på pc, projektor og presentasjonen.

Eksempelvis kan jeg nevne et svar jeg fikk av studiekoordinator da mitt kull klagde på en foreleser; ”Han skal pensjoneres om ett år, så vi gjør ikke noe med det nå.” Er dette riktig måte å håndtere problemet på?

Norge trenger flere ingeniører, Statistisk Sentralbyrå anslår at det mangler ca 4600 ingeniører per i dag. Politikerne prøver å øke antallet utdannede ingeniører ved å tilby studiestedene økte midler hvis man tar inn flere studenter. Dessverre er dette helt feil incentiv å bruke for å øke ingeniørkompetansen i dagens Norge. Det hjelper lite med flere studenter hvis vi likevel faller av grunnet dårlige utdaterte forelesere som ikke greier å formidle faget til studentene.

Jeg mener studiestedene skal legge større fokus på forelesernes pedagogiske evner. Forelesere må i større grad kurses i pedagogikk, studiestedene må høre mer på studentenes tilbakemeldinger! Det er viktig at studieadministrasjonene tar studentene og studieevalueringene som gjennomføres på alvor og faktisk tar det til etterretning. Det er minst like viktig å ha pedagogisk sterke forelesere som faglig sterke for at dagens studenter skal kunne stille med sterk kompetanse i sitt felt når de er ferdig utdannet.

/Safina de Klerk, Nestleder NITO Studentene HiB

Gjesteblogger

Jakten på 180 studiepoeng

Per i dag er det rundt 41.000 studenter i Norge som årlig velger å starte på høyere utdanning, men likevel opplever Norge at 4 av 10 som startet på utdanningen i 2001 enda ikke hadde fullført sin grad. Dette medfører et samfunnstapstall på 300 millioner kroner. Næringslivet får mindre nyrekrutteringer samtidig som utdanningsinvesteringen i unge mennesker ikke slo igjennom som ønsket. Ja vel, hva betyr dette?

For meg som har påbegynt et studie i ingeniørfag er førsteinntrykket skuffende for mitt studievalg. Mange fag, mye nytt pensum og mindre frustrasjon over enkelte fagemner som på mange måter ikke samsvarte med mine forventninger der jeg hadde håpet på stort fokus på faglig fordypning. I bunn og grunn opplever jeg som ingeniørstudent å gå igjennom videregående «all over again». Det jeg legger trykk på her er en holdning over gitte fag som føles ut som at de er bare er der. Eneste å gjøre er å komme seg igjennom dem, ikke fordi man er interessert eller vil, men heller fordi man må. Selve studiefordypningen i et fagfelt for mitt tilfelle skjer først etter halvannet år etter påbegynt utdanning. Jeg tviler på at jeg er alene om å føle et savn for det faglige, og som ytrer allerede bekymringer for å komme seg ut i arbeidslivet med noe jeg ønsker å kalle; jakten på 180 studiepoeng.

Fra en undersøkelse gjort av Nifu  i 2012  ble det avdekket at 1 av 4 ingeniør er misfornøyd med studiekvaliteten. Det treårige ingeniørstudiet scorer i denne undersøkelsen dårligst, når det gjelder  helhetsinntrykket av studiet og det faglige innholdet. Trekker man en parallell til NOKUTs første nasjonale undersøkelse (gjennomført i 2013) om norske studenters dom over studieprogram, gjengir NOKUT NIFUs resultat. 1 av 4 ingeniørstudenter er ikke fornøyde. To rapporter gjenforteller samme tall, men hva sier så næringslivet om ingeniørstudentene?

NITOs behovsundersøkelse fra 2013 viser til at dem som har ansvaret for å rekruttere ingeniører til norske virksomheter er i økende grad skeptiske til å ansette nyutdannede. Samtidig ble det også fortalt at norske virksomheter mener det er blitt vanskeligere å få tak i kvalifiserte ingeniører. Innenfor privat sektor svarer 39 prosent at de er «meget skeptisk» eller «noe skeptisk» til å ansette nyutdannede ingeniører. I kommunal og statlig sektor svarer henholdsvis 34 og 26 prosent det samme.

Tilbake til min påstand om jakten på 180 studiepoeng.
Det virker som om at målet for et hvert studie er å oppfylle et krav om 180 poeng som gir tilgang til en bachelorgrad. Gir de faglige fordypningsemnene ikke tilstrekelig med studiepoeng for å fylle ut kravet, så virker det for meg at det er blitt gjort et halvhjertet forsøkt på å fylle ut poenghullene med nok «spe-fag». To undersøkelser konkluderer med at 1 av 4 ikke er fornøyde med sin ingeniørutdanning, samtidig som en annen undersøkelse gjort for næringslivets side viser til manglende vilje til å ansette nyutdannede pga manglende kompetanse. Et naturlig spørsmål som jeg stiller da, er om utdanningssystemet per nå er for universell utformet? Enkelte grunnfag før fagfordypningen støtter jeg, men derimot virker det som om at det er nok å innhente i tapt tid som ikke blir brukt best mulig til påfyll av ens fremtidige fagfelt.

Den Danske ingeniør 2020, – Jobfunktioner og Kompetencekrav er en undersøkelse gjort av Teknologisk institutt som undersøkte og gjorde intervjuer med 58 ledere i globale orienterte selskaper fra 12 bransjer. Lederne her svarte at den viktigste forutsetningen for å bevare ingeniørjobber i Danmark er å ha nok høyt kvalifisert arbeidskraft i landet. Hvis ingeniører skal konkurrere på det globale arbeidsmarkedet i fremtiden er det behov for at de kan faget svært godt heter det. Konklusjonener ble mer faglighet og forskning som den viktigste trenden for morgendagens ingeniører. Norge bør derfor statuere et eksempel med å gå inn i seg selv og se på ens eget utdanningssystem og stille seg kritisk. Er det enkelte fag som bør bestå og bør andre fag forlenges med mer pensum?
For avslutningens skyld ønsker jeg å trekke i korthet essensen i dette lange innlegget. La ingeniørstudentene heller føle en jakt på faglig fordypning som gjør dem trygge i arbeidslivet og som nyutdannet. la næringslivet føle dette presset fremfor et press på jakten på 180 studiepoeng. Som framtidig ingeniør skal jeg stille min kompetanse til rådighet for å videreutvikle et næringsliv. Ingeniører skal bidra til å knytte landmasser med næringsareal, kompetanse til nytenking som bidrar i det lange løp å generere verdiskapning og skatteinntekter. Trygg kompetanse gir trygg utføring av viktige arbeidsoppgaver!

/ Ole Marius Svendsen, NITO Studentene HiN

Omar Samy Gamal

Det er en tidlig og kald vintermorgen i februar. Alarmen på mobilen er stilt til 07.00. Det er småkjølig på rommet og du ligger godt under den varme gode dyna di. Ansiktet ditt ligger trykt ned i den fuktige puta di, munnen din står på vidt gap, og lyden av snorkinga kan sikkert høres på en mils avstand. Alarmen på mobilen ringer presis. Ikke et sekund for tidlig, ikke et sekund for sent. Biip, biiip, biip, biip, biip, biip ,biip!!!

Du er bygg-ingeniørstudent, og i dag starter dagen med forelesning i DAK (data assistert konstruksjon). Altså noe du ikke burde gå glipp av. Du står opp av senga, og setter de varme og lune føttene dine mot det harde, iskalde gulvet. Det er akkurat som at det grøsser gjennom kroppen. Brrr! Du sleper det trøtte trynet ditt bort på badet. Pusser tennene og skyller ansiktet. Du popper en liten kvise øverst til høyre i pannen, mens du smører den seige deodoranten under venstre armhule. Bort på rommet, og på med de iskalde klærne mot den nå litt kjøligere kroppen din. Du tar på deg godt med klær, for ute er det bitende kaldt. Klokka tikker og går, og du finner raskt ut at den har tatt deg igjen! Du hiver deg rundt, hiver på det yttertøyet som du slengte på sofaen ettermiddagen før, og leter panisk etter den siste hansken som ligger slengt ved tv-en. Litt andpusten og ganske stressa, løper du ut døra i håp om å rekke t-banen som skal ta deg til byen. Du kommer ut døra og der slår den deg som en hard vegg rett i trynet! Se for deg tidenes superslapp! Det er kulda. Den biter seg fast i de søte små håra i trynet ditt, slik at ansiktet stivner helt.

Du kommer deg omsider til høgskolen. Du småjogger bort til heisen, og tar den et par etasjer opp. Du går inn i klasserommet og finner en ledig pc. Du er heldig denne gangen. Du tar av deg de varme, svette klærne dine og trekker pusten et par ganger. Du tar av deg den fuktige lua di, og bøyer deg ned og trykker på på-knappen på pc-en. Bliiing! Du kjenner igjen startlyden på en Windows-pc. Og du kjenner sikkert igjen den lyseblå oppstartsskjermen der det står velkommen midt på skjermen. Det lille runde blå ”loading- ikonet” snurrer rundt for å vise at pc-en jobber med å starte opp. Du hater det! Vanligvis tar dette noen får sekunder på en vanlig pc. Men dette er en skole-pc skjønner du. Skal vi si 10 min ca.? Du lener deg tilbake i stolen, og kikker over på de andre skjermene i rommet. Du er ikke den eneste som venter på at pc-en skal starte opp.

Foreleseren, en eldre mann, med bøyd rygg, rutete og ustrykt skjorte og med buksa over magen, starter undervisningen. Meningen er at han skal  tegne i dataprogrammet mens han forklarer hva han gjør, og du skal prøve gjøre det samme som han på din pc. Han starter prosjektoren som lyser et skarpt lys opp på lerretet foran i klasserommet. Foreleseren, som allerede har vært innom klasserommet tidligere og startet undervisningspc-en starter å tegne i dataprogrammet samtidig som han starter å forklare hva han gjør. Vent!! Nå begynner du å kjenne stresset sige som en iskald, tykk, ekkel, masse, med gloheite steinbiter. Opp fra magesekken, opp og ut i gjennom brystet og ut i armene dine. Pulsen din begynner å stige. Du vil ikke gå glipp av dette her, men resten av klassen kan ikke sitte å vente på at din pc skal starte. Kan ikke den jævla pc-en starte? Det verste av alt er at halvparten av studentene i klassen ikke har fått startet pc-en sin heller.

Noen minutter ut i timen får du startet pc-en, og skrivebordskjermen lyser opp foran deg som en diamant som nettopp har blitt gravd opp av en grotte. Stemmen til annonsøren i det populære playstation spillet som heriet på  90-tallet, «Tekken», kommer opp i hodet ditt og sier: ”Round 2”. Får nå skal du starte opp dataprogrammet som du skal tegne i. Og det tar tid! Du ler lavt til sidemannen og sier: ” haha, for et drittprogram, haha.” Men det er egentlig ikke noe morsomt, for det suger ut motivasjonen i deg like fort som en ti-åring rekker å suge i seg et glass med iskald Coca cola og isbiter gjennom et hvit og rødt sugerør, på en varm sommerdag på Mallorca. Du prøver å notere litt av hva foreleseren sier, men hjelper det?

Etter noen minutter starter også dataprogrammet opp, og du begynner med å tegne det foreleseren tegnet for 15 minutter siden. 1/3 av timen har gått med på å gjøre noe som du lærte å gjøre for 20 år siden. Starte opp en pc, og et dataprogram. Du tegner. Du får det ikke helt til, men du prøver. Noen ting kommer i veien, og du prøver panisk å søke hjelp i notatene du har skrevet ned. Du spør sidemannen om hjelp, men han er opptatt med å prøve å få med seg hva foreleseren har å si. Og nå ligger motivasjonen din ganske lavt nede. Det er nesten som du har gitt litt opp. Alt bare detter fra hverandre. Du får ikke notert det læreren sier på tavla fordi du prøver å tegne i dataprogrammet, og du får ikke tegnet i dataprogrammet fordi du ikke har notert det du skal tegne. Det er som en ond sirkel!

Etter timen er over, føler du deg ubrukelig. Du har ikke fått tegnet noe, du har ikke fått notert noe, du har kun surret og rotet, og det viktigste av alt du har ikke lært en dritt. Er det vits i komme i den neste forelesningen? Kanskje du skal prøve å lære deg programmet på egenhånd? Det er jo bedre en å kaste bort dyrbar tid så tidlig på morgenen. Du kan jo heller bruke den tiden på å faktisk lære deg programmet, noe du uansett må gjøre. Men kommer du faktisk til å ta deg tid gjøre det?

Det er en tidlig, og kald vintermorgen i februar. Alarmen på mobilen er stilt til 07.00. Det er småkjølig på rommet, og du ligger godt under den varme gode dyna di. Ansiktet ditt ligger trykt ned i den fuktige puta di, munnen din står på vidt gap, og lyden av snorkinga kan sikkert høres på en mils avstand. Alarmen på mobilen ringer presis. Ikke et sekund for tidlig, ikke et sekund for sent. Biip, biiip, biip, biip, biip, biip ,biip!!! Du slår av alarmen og sover videre. Du sover godt, og det føles deilig, men med en bismak. Eksamen om noen måneder.

 

Norge mangler ingeniører. Politikere og næringslivet hyler og skriker at vi trenger ingeniører. Vi har lyst til å bli verdens kunnskapssamfunn. Det er den eneste måten vi kan konkurrere med resten av verden sier de.
Invester i oss for helvete. I det minste gi oss utstyr som motiverer oss til å lære! Som hjelper oss å lære! I dag ender ingeniørstudiet for ofte i at man er selvlært eller at man havner blant de 45% av ingeniørstudenter som dropper ut. Trist!

 

/Omar Samy Gamal, Regionsansvarlig NITO Studentene

Gjesteblogger

Ujevn utstyrskvalitet på HiST

I slutten av januar publiserte NITO studentene en nasjonal kampanje, #Mittutstyr der studentene fikk mulighet til å vise frem utstyr som lenge har vært til plage og irritasjon. Vi i NITO studentene mener at finansiering for ingeniør- og teknologiutdanningene må øke, slik at institusjonene vi går på sikrer utdanningskvaliteten ved å få midler til å kjøpe inn, drifte og holde ved like utstyret i utdanningen.

NITO studentene på HiST mener det er viktig med god studiekvalitet på ingeniør- og teknologiutdanningene og det innebærer at vi må bry oss om utstyret, lærekreftene og rammene rundt utdanningene.

1Elektro og fornybar energi på HiST har nå fått nye klasserom, grupperom og lab-rom som er kjempefine, luftige og har god plass. Vi har fått god plass til å jobbe og trenger ikke lenger slåss om plassen for å studere lengre. Takk HiST!
Likevel er det andre studieretninger som mangler oppdatert utstyr, lærekrefter, eller lærere som ikke bruker verktøy for å optimalisere studiekvaliteten på ingeniørstudiene, som for eksempel matteknologi.

Matteknologi er kanskje ikke et av de største programmene som finnes på HiST.
Dette er et av de programmene som ligger ganske godt bortgjemt, en halvtime med buss unna sentrum.

Som mange andre utdanningsprogram er det stort etterslep på midler til utstyr.
Matteknologi er et program med mye praktisk arbeid. Som for eksempel i femte semester skal de produsere røkte kjøttpølser, for å lære kjøtteknologi.

2Dette vitner kanskje ikke så mye om teknologi? For de som ikke kjenner igjen dette instrumentet, så er det en hånd-dreven pølsestappe. Med dagens teknologi bruker vi ikke manuelt drevet pølsestappe, men en automatisk drevet pølsestappe som vi bare mater pølsestappe inn og får ferdige pølser ut av. For å øke studiekvaliteten og sikre at Matteknologi får høy kvalitet på studiet burde kanskje dette oppgraderes slik at studentene slipper å gå fra manuell til automatisk pølsestappe.

 

Programmet var heldig i 2012/2013, da de fikk en ny mye etterlengtet røykmaskin til prosesslaboratorium. Maskinen er superfin, bare synd trappa ser slik ut nå:

3Fram til høsten 2013 var det kun et program på campus, og de hadde god plass å boltre seg på.
Så ble AHS flyttet inn, og datasalen ble gymsal, grupperom ble data-sal, bibliotek ble klasserom, og kantinedama begynte få bruk for termos. Matteknologi har nå ett grupperom igjen på campus. Det er bordplass til kanskje fire stykker der. Det er alltid trivelig med litt flere mennesker på campus, men når kantinen er fylt opp igjennom hele eksamenstiden er det vanskelig å lese der. Pluss, hva gjør man da når adgangskortet ikke funker til lesesalen ved en annen campus, og servicesenteret på campusen vår er stengt ukesvis midt i eksamenstiden?

Smart-Board er ikkeeksisterende på campusen, her brukes fortsatt de gode gamle krittavlene, flipp-overs, og pekestokkene viser preg av å ha fulgt campus fra tidenes morgen.4
Men skolen er flink på gjenbruk og vedlikehold! Vi hadde en stor datasal før, og da denne ble komprimert, kunne man bruke bordene til klasserom! Disse hullene kan jo i praksis brukes til koppholder?

Men heldigvis, takket være at vi er ett lite bortgjemt program, så har vi ett fantastisk miljø. Vi har verdens beste kantinedame, som lager fantastiske supper til oss65

Foreleserne gjør det beste ut av situasjonen med dårlig utstyr.

Det er ikke bare studentene på matteknologi som føler seg glemt når det kommer til gammelt utstyr. På maskin- og logistikklinja er SolidWorks en viktig del av utdanningen da slike program er ytterst relevant i arbeidslivet. Dataene de er utstyrt med lever ikke opp til kravene som trengs for å kjøre SolidWorks på en lærerik og god måte. Skjermene er av gammelt 4:3 format som skaper problemer for 3d-modellering grunnet liten plass å jobbe på. I tillegg er trådløstilkoblingen av varierende kvalitet avhengig av hvilket rom du sitter i og hvor mange som bruker nettet samtidig. 7

Studentene ønsker en utdanning som er mer tilrettelagt mot arbeidslivet. Utdanningen har ikke samme tyngde om en ikke kan knytte teori til praksis. Skolen bør derfor stille med utstyr som ligner mer på det de møter i industrien. Det er ikke tilfelle på maskin- og logistikklinja nå, hvor blant annet verkstedet er utdatert. Som ingeniør er det viktig å kunne tilrettelegge for produksjon. Derfor er det viktig å vite hvilke muligheter et moderne verksted har å by på.

8Videre er den velkjente og rustikke overheaden i stadig bruk. Store klasserom, liten skrift og dårlig fokusering gjør det vanskelig å følge undervisningen. Det store problemet her er dessverre ikke teknologien, men lærerne som har gjort lite for å oppdatere seg på bruken av de nyinnkjøpte smartboardene. På en ingeniørhøyskole forventer studentene at lærerne følger med på utviklingen og har en positiv innstilling til ny teknologi.

I de siste årene har politikere uttrykt bekymring for realfagskompetansen i Norge. Dette har satt i gang flere motivasjonsprogram som jobber for realfagsrekruttering. Det er da viktig at stortinget og regjeringen følger opp dette videre ved å gi ressurser til teknologiutdanningene.

/ Ida Harper og Trine Waaga, NITO Studentene HiST

 

Teknisk utstyr, matematikk og kjærlighet

(Denne teksten leses best slik den er skrevet: Med et glimt i øyet)

I dag på selveste valentinsdagen blogger jeg om teknisk utstyr i norsk høyere utdanning. I disse dager kjører NITO Studentene en kampanje ved navn #mittutstyr (link). Den går ut på å dokumentere tilfeller der det brukes (for) gammelt teknisk utstyr i tekniske utdanninger. Det trenger ikke være et problem med å bruke gammelt utstyr, men det er ikke uvanlig at institusjonene har mye gammelt utstyr på labber, eller at det er for lite utstyr med tanke på antall studenter.

Det er viktig med både nok og godt teknisk utstyr for å drive en teknisk utdanning med høy kvalitet. Det tekniske utstyret hjelper oss med å forstå hvordan teorier og metoder vi lærer i studiet kan benyttes i praksis. Det hjelper oss også med å bygge en forståelse for teoriene og metodene i seg selv, og det hjelper oss med å forstå verden (eller i alle fall de delene av verden som er relevant for hver utdanning). Noen studenter savner helt grunnleggende teknisk utstyr for å demonstrere viktige prinsipper fra deres fagfelt.

Det jeg savner er teknisk utstyr eller matematiske verktøy som lar oss forstå kjærligheten. Kjærlighet er kanskje ikke en formell del av de fleste studieprogram i høyere utdanning, men det er jo en (viktig) del av virkeligheten. Det finnes utrolig mye teknisk utstyr og matematiske verktøy som hjelper oss med å forstå verden, men de er så lite nyttige når det kommer til kjærligheten.

Forsøk på å forstå kjærlighet ved bruk av matematiske metoder. Hentet fra XKCD.

Alle våre kraftige matematiske verktøy hjelper ikke med å forstå kjærligheten.
Det finnes en likning som heter Drake equation, eller Drake-likningen.

Drake

Denne likningen beskriver faktorene som er nødvendige å kjenne til for å estimere antallet avanserte sivilisasjoner i vår galakse. Man kan merke seg at den kun er et produkt av flere faktorer. Ingen eksponenter, logaritmer eller annet, og alle faktorene vektes likt. Den er ikke ment for å bestemme antallet avanserte sivilisasjoner, men for å tenke over hvilke faktorer som spiller inn. Den hjelper oss med å forstå verden, selv om den ikke gir absolutte svar. Jeg har ikke kommer over noe liknende for kjærlighet, men skulle ønske det fantes.

Det finnes likninger som tegner hjerter. Under følger to eksempler. Først et enkelt hjerte i 2D:

2011.01.heart.equation

Og så motivet på vår kjære hjerte-t-skjorte:

Hjerte NITO Studentene

NITO Studentenes hjerte-t-skjorte. Likningen gir 3D-figuren som forestiller et hjerte.

Selv om disse bildene er både kule og pene er det ikke nok. Problemet er at de ikke gir noen dypere forståelse for kjærlighet enn bildet under gir en dypere forståelse for Batman, hvem han er, hvorfor han ble som han er osv.

Batman equation

Likning som gir Batman-logoen. Hentet herifra.

 

Jeg har ikke kommet over noe teknisk utstyr som illustrerer prinsippene bak kjærlighet, eller som hjelper oss med forståelsen av den. Det er en ting som er i nærheten, men selv når den endelig oppfinnes tror jeg ikke at et holodeck som i Star Trek vil være egnet til å hjelpe til med forståelsen av kjærlighetsdelen av menneskelige relasjoner, men kanskje heller andre aspekter av intime forhold mellom mennesker.

Denne mangelen på teknisk utstyr eller matematiske verktøy for å forstå kjærlighet er et problem jeg synes det ikke snakkes nok om, det tas ikke seriøst nok.

Derfor, kjære leser:
Om du er matematiker, vær så snill å utvikle likninger eller teorier for å beskrive kjærligheten. Om du er ingeniør, vær så snill å utvikle teknisk utstyr som lar oss forstå kjærligheten. Om du er politiker, vær så snill å legge press på ditt parti om å få denne saken på dagsorden. Om du er stortingspolitiker, vær så snill å ta opp dette i Stortinget. Om du er minister eller statssekretær for et relevant departement, vær så snill å ta opp denne saken der. Om du et statsminister, vær så snill å ta opp denne saken med de Regjeringen ved neste mulighet. Om du er Hans Majestet Kongen, vær så snill å ta opp denne saken med statsministeren ved neste mulighet. Alle andre: Bruk hjertet og handle instinktivt for å hjelpe til med å takle vår felles utfordring i denne saken. Snakk gjerne med din eventuelle kjære om det, særlig på denne merkedagen for kjærligheten.

Hilsen Øystein Grøndahl

Alternativ variant av en Sierpinski-trekant. Hentet fra XKCD.