Student

Steinar Pedersen

Norge 2050 – et #kommuneeventyr

De siste to årene har vi spurt medlemmene våre om hvilken sektor de primært kunne tenkt seg å jobbe i , og bare 2,8 % kunne tenke seg en jobb i kommunen. Samtidig viser NITOs behovsundersøkelse at 71% av kommunene syntes det er vanskelig å få tak i ingeniører. 

Dette ønsker vi å gjøre noe med, og derfor arrangerer vi «kommunedager» drevet av våre lokallag. Dette blir en dag der kommunene eksklusivt kan møte studentene og legge frem spennende prosjekter og arbeidsoppgaver. Vi ønsker å ta samfunnsansvar, og å sørge for et fremtidig #kommuneeventyr.

I den forbindelse har vi laget en skrivekonkurranse der vi ønsker at du skal bidra med ditt kreative hode. Konkurransen går ut på å fullføre eventyret som leder for NITO Studentene, Steinar Pedersen har begynt på i videoen over og i tekstform under.

Eventyret skal tilsammen være på maks 500 ord, inkludert innledningen og avslutningen som allerede er skrevet. Det er ønskelig at du bruker eventyrelementer i form av magiske tall, (ingeniør)helter, hjelpere. Ellers er det bare fantasien som sette begrensninger!

Vinneren for beste eventyr får et gavekort på Kr 3000,-. I tillegg kåres det 2. og 3.plass, som vinner gavekort på henholdsvis kr 2000,- og kr 1000,-. Du kan delta frem til 1. mai.

Retningslinjer og konkurransevilkår for #kommuneeventyr

#kommuneventyret må starte med:

Det var en gang en ordfører, i en kommune østenfor sol og vestenfor måne, som hadde et kjempeproblem. Hele kommunen hans var i ferd med og gå til grunne. Og Innen 2050 ville hele kommuneriket hans oversvømmes av det store mektige havet. Veiene ville sprekke opp, vannet kom til å bli giftig, det ville ikke være mat, det elektriske anlegget ville kollapse, bruene ville knekke, rådhuset ville rase, og hele kommunen vil stå i brann, der det ikke sto under vann. Han trengte noen som kunne hjelpe han, og det brennkvikt. Hvis ikke ville det gå han riktig ille og kommuneriket med alle dets borgere ville gå tapt.

Men ordføreren hadde nok et problem. Det store stygge mytetrollet, som i mange år hadde satt ut rykter og myter om at ordføreren betalte sine hjelpere, altfor dårlig, at kommuneriket var kjedelig, traust og gammeldags uten spennende prosjekter og at man ble slått med kjepper og stein hvis man jobbet mer 37,5 time.

«Dette er jo helt feil» sa ordføreren. Og han lovet konkurransedyktig lønn, fantastiske pensjonsordninger, deilig fleksitid, utrolige permisjoner, nydelig diett og ekstra ferie til den som kunne hjelpe han med å redde riket.

Eventyret må avsluttes med:

 
«Kommuneriket var reddet, og kunne seile inn i 2050 med all den ingeniørkompetansen ordføreren trengte»

For at ditt bidrag skal bli vurdert, gjelder følgende:

  • Hele eventyret inkludert vår tekst kan være på maksimalt 500 ord
  • Det må være i eventyrform.
  • Det må starte og slutte med våre tekster.
  • Det kan ikke inneholde rasistiske eller diskriminerende utsagn, eller annet som bryter med norsk lov.

Vi kårer en vinner basert på:

  • Leselighet
  • Innhold
  • Kreativitet

Bidrag kan leveres i følgende skjema (lenke til skjemaside)  eller sendes på epost til nitostudentene@nito.no. Husk å oppgi navn, epost og telefonnummer i eposten.

Alle innsendte bidrag er med i vurderingen, og NITO Studentene forbeholder seg retten til å gjøre endringer på, og publisere mottatte bidrag i sine digitale kanaler

/Steinar Pedersen, leder NITO Studentene.

Steinar Pedersen

5050

Debatten går hett om kjønnspoeng i høyere utdanning om dagen. Kjønnspoeng brukes ved opptak til høyere utdanning for å øke andelen kvinner i mannsdominerte studier, blant annet i ingeniørutdanningene. Som mann får du i dag kun kjønnspoeng ved veterinær og dyrepleie ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet¹.

Er kjønnspoeng en kvoteringsordning vi ønsker for å få en jevnere balanse mellom kvinner og menn i ulike studier?

NITO Studentene ønsker en god fordeling av kjønn i alle studier. Men vi mener at kvotering i form av kjønnspoeng er feil. Vi ønsker at informasjon om mulighetene, verdiene og karrieren må være  det sentrale. Om man fremhever et yrke som det det er, med de mulighetene som ligger i det, er jeg sikker på at  kjønnsbalansen i flere av studiene som sliter med ujevn kjønnsbalanse vil bli bedre.

Mange kvinner i NITO Studentene ønsker ikke å vedkjenne seg kjønnspoeng. De ønsker ikke å bli tatt inn fordi de «får drahjelp,» men fordi de er flinke og gjør en stor innsats for å nå sine mål. Og for ordens skyld: Av elever i videregående skole presterer kvinnene bedre enn menn karaktermessig, så hvorfor trengs egentlig kjønnspoeng? I det minste ville det vært et sterkt argument for at det er menn som virkelig trenger ekstrapoengene. NTNU sier i dagens næringsliv onsdag 11.3 at de vurderer poeng også for menn, men å avskaffe poengene etter en en periode på f.eks. tre år med jevn balanse.

Et annet spørsmål man kan stille seg, er om kjønnspoeng er en pådriver for at noen faktisk velger en yrkesvei. Vil den mannlige ingeniørspiren med halvgode karakterer fra videregående velge sykepleien fremfor byggingeniør, fordi han fikk to ekstra kjønnspoeng for å velge det? Det tror ikke jeg. Jeg tror menneskers valg faller på yrkesveier de har fått interesse for. Menn søker seg til helseyrker fordi de identifiserer seg med et slikt yrke, og kvinner velger teknologi fordi de identifiserer seg med et slikt yrke.

Å skape en ambisjon om et yrke starter tidlig. Tiltak som jentedager (Ref. f.eks. NTNU og UiA) og å vise mulighetene for ulike yrker er langt bedre tiltak enn kjønnspoeng. Andre tiltak som bør gjøres er å forbedre rådgivningstjenesten i grunnskolen og videregående skole, og å vise at du med ingeniørkompetanse faktisk kan bidra til å redde verden og jobbe med mennesker.

Hva mener du?

/Steinar Pedersen, leder NITO Studentene

*¹ – Samordna Opptak

Steinar Pedersen

Praksis – en vinn-vinnsituasjon.

Tirsdag og onsdag første uka i desember arrangerte høgskolen i Ålesund en konferanse om studiepoenggivende praksis i ingeniørutdanningen. Siden oppstarten i 2002, har NITO Studentene aktivt jobbet med praksis, og faktisk var det en av hovedgrunnene til at så mange ingeniørstudenter så behovet i å ha en egen og tydelig studentorganisasjon.

Siden da har vi jobbet med å få institusjonene til å tilby praksis, som det for øvrig har vært åpning i rammeplanen for siden 1984. Dessverre er det veldig få som har hatt et tilbud om praksis siden da. Nå er det på tide å få trykket på «START» og få i gang praksis på flere av høgskolene og universitetene i Norge.

På konferansen holdt jeg et innlegg om akkurat dette. Dessverre var det mange studiesteder som ikke møtte for å være med på denne viktige konferansen, men de som var der hadde en faglig sterk og interessant arena for å dele erfaringer og ha gode diskusjoner.

Det kanskje aller viktigste med praksis er resultatene det gir. Både for studentene, institusjonen, næringslivet og samfunnet generelt. Praksis er et konkret tiltak som kan brukes for å heve studiekvaliteten, og gi studentene en bedre forståelse for fagfeltet de skal jobbe i i fremtiden. Et direkte resultat av dette, er nesten garantert økt motivasjon for å fortsette studiene. Basert på erfaringene til studentene som deltok på konferansen, var det generelt det ar de så de dugde til noe!

Den siste oppfordringen, men kanskje en av de viktigste jeg gjorde på konferansen, var å be institusjonene ta kontakt med det kommunale arbeidslivet. Ta kontakt, be kommunene stille med praksisplasser. I Norge er det så mange kommuner at det er 7,3 ingeniørstudenter per kommune. I tillegg utfordret jeg Kunnskapsdepartementet til det samme, og ba kommunene søke samarbeid. Det er helt klart et potensiale for å få til praksis i Norges mangfoldige kommuner, om man bare setter i gang!

Å starte med praksis, er i det lange løp en vinn-, vinn-, vinn-, vinn-, vinn-, vinnsituasjon, for alle.

Vil du benytte deg av praksis, hvis det tilbys?

/ Steinar Pedersen, leder NITO Studentene

Steinar Pedersen

Hvis jeg var kunnskapsminister

Torsdag 6. november avholdt NITO i samarbeid med forskerforbundet og NHO, Teknologiutdanning 2014. På konferansen ble jeg spurt om å gi en innledning hvor jeg skulle legge frem mine prioriteringer om jeg skulle vært kunnskapsminister. Under kan du lese innlegget mitt.

Å ta rollen som kunnskapsminister, selv bare for en dag ville krevd mye. Enda mer kreves det av Torbjørn Røe Isaksen, som skal ta vare på alle, svare for utdanning generelt og kjempe for å få prioritert utdanning på både høyere og lavere nivå i statsbudsjettet, hver eneste dag. Et arbeid det står stor respekt av. For meg står ingeniør- og teknologiutdanningene i sentrum. En utdanning Norge har ambisjoner om å få på internasjonalt nivå, en kvalitativt sterk utdanning, som skal lede Norge gjennom fremtidens teknologiutvikling. Men for å strekke seg mot det målet, har jeg tre hovedprioriteringer, og de spiller mye på hverandre; Det er de tre P-er. Penger, Praksis og Pedagogikk…
419995
Penger
Den første P-en, penger, er ikke alt, men penger spiller en avgjørende rolle for de utdanningene Norge er mest avhengig av. Penger legger grunnlaget for tilbudet studentene får. Penger er nødvendig for å kunne tilby kvalitativt gode ingeniør- og teknologiutdanninger. Penger gir mulighet for å tilby praksis, relevant utstyr og lærekrefter med tung faglig kompetanse og pedagogiske evner.

Med dette mener jeg at rammen for ingeniør- og teknologiutdanningene må endres. Som kunnskapsminister er det første P-en jeg vil gjennomføre, å løfte disse utdanningene til finansieringskategori C.
På den måten blir institusjonene i stand til å tenke mye mer fremtidsrettet, investere i og teknologisk utstyr og ansette faglig tilsatte til å veilede og følge studentene tettere i studiene. Andre bivirkninger kan være:
– Flere ingeniører til å løse miljø, klima og energiutfordringer
– Flere skatteytere raskere
– Mindre studielån
– tilstrekkelig kompetanse for arbeids- og næringslivet.
Sagt med to ord: bedre gjennomstrømning.

Praksis
På ingeniør- og teknologiutdanningene faller student etter student av studiet, faktisk fullfører hele en av 3 aldri studiene sine. Som kunnskapsminister er den andre P-en et tiltak jeg ville brukt for å holde på studentene. Norge har ikke råd til at ingeniør- og teknologistudentene ikke fullfører på normert tid eller faller fra. Praksis er et av de tiltakene jeg mener vil være avgjørende for å gi studentene motivasjon, innsikt og forståelse for sitt fag. Noe som igjen vil tjene samfunnet ved å gi flere og bedre ingeniører på sikt.

Det er i dag åpning for praksis i 5. semester i rammeplanen for ingeniørutdanningene, men jeg ønsker at tilbudet skal gis til alle i ingeniør- og teknologiutdanninger, så tidlig som mulig. Studentene ønsker å få praksis, næringslivet ønsker å gi praksis, studiestedene vil tilby det, men hva skjer? Jo, det mangler tydeligvis incentiver for å gjennomføre praksis. Studentene, næringslivet, institusjonene og kunnskapsdepartementet må finne sammen søke løsninger som tjener dem og samfunnet. Noe som for øvrig henger tett sammen med den første P-en, penger. Men også pedagogikk.

Pedagogikk
Et tilbud om praksis betyr lite, hvis studentene ikke har en sterk faglig, didaktisk og pedagogisk base å hvile seg på ved sin institusjon. En slik base forutsetter vitenskapelige ansatte som kan lære studenten teorien bak og metodikk. Samtidig må de motivere og lære opp studentene i ingeniørfag med moderne utstyr og faglig relevans knyttet til forskning og gjerne med hospitering. I dag er et slikt tilbud krevende for en høgskole eller et universitet, fordi den første P-en, penger, ikke stor nok. Lav finansiering gjør i tillegg deres økonomiske situasjon lite konkurransedyktig mot næringslivet om de gode hodene. Utenom dette må næringslivet også engasjeres underveis i utdanningene for å legge frem reelle problemstillinger for studentene og supplere undervisningen.

Å ha tilstrekkelig faglige tilsatte er helt avgjørende for kvaliteten i utdanningen. Studentene er avhengig av veiledning og oppfølging og ingeniørstudentene scorer nest lavest på disse forholdene i NOKUTs studiebarometer. Som kunnskapsminister vil jeg sørge for at institusjonene blir i stand til å ta vare på studentene sine. Da må jeg sørge for at utdanningene får de midlene de trenger for å utdanne ingeniører og teknologer. Dersom det er ønskelig med mer kapasitet innen ingeniør- og teknologifag må institusjonen ha tilstrekkelig infrastruktur og kapasitet blant de vitenskapelig ansatte før studieplassene tildeles.

Så hva vil jeg gjøre?
Som dere nå har hørt spiller de tre P-er mye på hverandre, men kanskje aller viktigst er den første. Penger. Penger er rammen for hva som kan gjøres. Praksis og pedagogikk er hva institusjonene kan tilby, forbedre og organisere med penger. Studentene bør få tidlig praksis, hvor institusjonene, kunnskapsdepartementet og næringslivet må samarbeide om å finne incentiver og gi et godt tilbud til studentene. Uten vitenskapelige ansatte kan ikke studiene leve videre. Institusjonene må være i stand til å konkurrere om denne kompetansen og også bli flinkere til å fremsnakke en karriere innen utdanning for å tiltrekke seg kompetanse.

Som kunnskapsminister, vil mitt første steg i en plan om å ta ansvar for Norges fremtidige teknologiske kompetanse være å satse på de tre P-ene. Penger, praksis og pedagogikk. Det innebærer først og fremst å øke finansieringen i ingeniør- og teknologiutdanningene. Den må økes til et nivå som faktisk gjenspeiler de reelle kostnadene og gir institusjonene en økonomisk forutsigbarhet. Dette kan gjøres med å samle utdanningene i det som i fremtiden vil tilsvare dagens kategori C.

/ Steinar Pedersen, leder NITO Studentene

Utdanningskonferansen 2014

Kvalitet var på agendaen, eller rettere sagt var spørsmålet «hva er det som gjør en utdanning god?» Dette var temaet for Utdanningskonferansen 2014, som samlet NITOs studentmedlemmer fra hele landet til Hotell Hadeland på samling.

Da vi ankom Hotell Hadeland fredag var første post på programmet «Regiolympiske leker». Medlemmene i regionene nord, sør, øst og vest delte seg raskt inn i de respektive regionslagene og forberedte seg mentalt på den første øvelsen, tautrekking. Etter litt blod, svette og tårer ble felt ble region vest erklært vinneren men ingen kunne hvile på sine laurbær, for rebusløp lå rett rundt hjørnet. Her ble kunnskap testet, og min egen kompetanse måtte se seg slått av spørsmålet «Hvilket guttenavn og jentenavn var de mest populære i 2013?» De Regiolympiske leker var over og vinneren ble annonsert under middagen. Kanskje min egen bias kommer fram, men det var helt klart at VEST ER BEST og årets velfortjente vinner.DSC_0052

Jeg vet ikke hvor god du er til å hyle ut refrenget til en sang etter og ha hørt to sekunder av sangen, men det viste seg at det nærmeste jeg kom var å skrike ut «TEENAGE DREAM» for å så glemme refrenget. Safina De Klerk sto bak dette, reglene var ikke vanskelige. Hun spiller av en sang og første gruppe som begynner å synge refrenget får et poeng. Bonuspoeng for innlevelse, og det ble delt ut mange av disse poengene. Høydepunktet var vel når nesten alle sang refrenget til «Love me again,» ikke tro at NITO s studentmedlemmer kan forveksles med Sølvguttene men ingen kan si noe imot innlevelsen sangen ble fremført med.

Men så, hva er utdanningskvalitet? Dette spørsmålet ble diskutert og det var mange gode innlegg. Vil bedre økonomiske vilkår gi bedre studenter, kreves det mer av forelesere, fokuserer skolene på kvantitet over kvalitet eller må studentene se inn i seg selv for forbedring? Alt henger sammen og forbedring et sted vil bare være et steg mot et bedre utdanningsmiljø for studentene. Debatten var over for denne gang og vi gjorde oss klare til årets kostyme middag, og temaet var spillkarakterer. Vi fikk se mange gode kostymer og de sier at goder hoder tenker likt, siden det var mange Mario og Luigi som gikk rundt. DSC_0334

På søndag ble valget av regionsansvarlig for øst gjennomført. Vi fikk høre gode valgtaler og støttetaler. Jeg ønsker å takke alle kandidater som stilte, alle som stemte og alle sm deltok på det jeg vil kalle en fantastisk helg! Jeg gleder meg allerede til neste gang vi samles igjen!

// Yasser Haddad, regionsansvarlig NITO Studentene