Utdanningspolitikk

Omar Samy Gamal

Frustrert student (by Peter Alfred Hess)Frykten og galskapen

«Kan du presse deg litt inn?» Det er stapp fult i forelesningssalen. «Sett deg i trappa!» Det er det første som treffer deg om morgenen. Fra trappekroken skal du følge en forelesning i f.eks. kalkulus, fysikk, eller kanskje algoritmer og datastrukturer. Du noterer for harde livet, og foreleser fyker gjennom pensum. Følelsen av at du forstår mindre etter, enn det du gjorde før forelesningen står sterkt og du får lyst til å rive deg i håret. Samtidig er du stiv av redsel for at du ikke skal stå i faget. Kanskje finnes det hjelp i innleveringsoppgavene du skal levere i slutten av uka? Kanskje du får tilbakemelding på det du ikke forstår? Neppe! Øverst på innleveringa står det enten godkjent eller ikke godkjent. Og der står du med følelsen av at du er fortapt.

Dårligst i klassen, igjen …

Det kan kanskje virke som dette er satt på spissen, men dette er faktisk realiteten for mange ingeniørstudenter landet over. Tror du meg ikke? Da er det bare å se på de siste tallene i NOKUTs studiebarometer. Nok en gang skårer landets ingeniørutdanninger blant de dårligste på hvor fornøyd studentene er med studiet sitt. Grunnen? Dårlig oppfølging og veiledning, dårlig utstyr og laboratorier, dårlig infrastruktur og ikke minst, lite praksis i ingeniørutdanningen. Med dette skal kunnskapsnasjonen Norge sikre norsk verdiskapning i fremtiden, sikre et grønt skifte, og sikre innovasjon og nyskapning som skal ta Norge inn i verdens teknologiske fremtid. I doubt it!

Studenter bruker for lite tid på studier!

En tanke som kanskje slår deg som leser er at norske studenter bruker for lite tid på studiene sine, og i noen tilfeller kan dette stemme. For norske ingeniørstudenter er dette langt fra virkeligheten. NOKUTs studiebarometer viser nemlig at landets ingeniørstudenter ligger på topp når det gjelder tid brukt på studie. Norske ingeniørstudenter bruker mellom 36 og hele 41 timer i uken på studier!

Landets universiteter og høgskoler må skjerpe seg?

Så det er landets universiteter og høgskoler som har skyld i at ingeniørstudentene synes utdanningene ikke holder mål? … Åh! Hadde det vært så enkelt … Det er vanskelig å levere god utdanning med sterk konkurranse fra privat sektor om å få tak i de beste foreleserne, eller for lite plass i forelesningssalen, eller utdatert utstyr og laboratorier osv osv. Listen er lang. Og slik har det vært i flere år. Hvorfor? Norges ingeniørutdanninger er kraftig underfinansiert! Det er ikke lett å levere god utdanning når du ikke har råd til det.

De som har forstått det

I statsbudsjettet for 2016 kom det frem at det ikke blir bevilget mer penger til landets ingeniørstudier. En skuffelse for NITO Studentene, og et nederlag for alle landets ingeniørstudenter. Det førte til at vi måtte ta en ny prat med politikerne på Stortinget, og ett parti har i ettertid gledet meg mye! Partiet Venstre tror på en grønnere fremtid, og tror også ingeniørene spiller en viktig rolle i denne omstillingen. I behandlingen av årets statsbudsjett på Stortinget påpekte Venstre at ingeniørutdanningen ikke er finansiert godt nok i forhold til hvor mye det koster å drive utdanningene. Det er vi helt enige i!

 «Wannabe» kunnskapsnasjon

Skal vi sikre norsk verdiskapning i fremtiden, ta del i og påvirke den teknologiske utviklingen i verden, ja rett og slett bli en nasjon som lever av å selge kunnskap og gode ideer, så trenger vi gode og robuste ingeniørutdanninger. Vi trenger faktisk ingeniørutdanninger i verdensklasse! Norske ingeniørstudenter jobber hardt, og har den rette innstillingen. Nå må vi gi dem den utdanningen de fortjener! Først da får vi ingeniører som kan sikre Norges fremtid. Det er kun opp til de som sitter på pengesekken nå. Ønsker de at vi skal bli en verdensledende kunnskapsnasjon, eller en «wannabe» kunnskapsnasjon? Akkurat nå lukter det wannabe lang vei.

 

// Omar Samy Gamal, Leder NITO Studentene

Steinar Pedersen

Å leke med studenters motivasjon

År etter år øker søkertallene til høyere utdanning, og år etter år innvilges studieplasser for mer enn halvparten så mange flere ingeniør- og teknologistudenter enn det egentlig er studieplasser til. Studentene blir møtt av smekkfulle auditorier og rekordmange studenter per faglig tilsatte. Man kan miste motivasjonen av mindre.

Overbooking, som det kalles er et økende problem. Jeg velger å kalle det et problem, fordi det er vedvarende og økende fra år til år. Det gir studentene som starter på studiene en forventning om  at hver tredje klassekamerat må slutte for at det skal bli plass i auditoriene, og for at de skal få veiledning og oppfølging.jeff070100PNG

Elisabeth Aspaker, vikarierende kunnskapsminister, sier til NTB at hun ikke ser på «litt overbooking» som et problem, men så må man kanskje spørre seg hva «litt» er? I IKT/IT-utdanningene er «litt» over 60 % overbooking. I andre teknologiske fag er snittet over 50 %. Bare for moro skyld, så kunne vi fjernet 60 av stolene I stortingssalen, og sett hvordan representantene ville likt seg på Stortinget da…

Overbooking i den størrelsesorden det er i dag er et alvorlig overtramp av studenter og deres ønske om å bli godt utdannet. Spesielt sett i sammenheng med at regjeringen søker kvalitet i høyere utdanning, er det nærmest utrolig at ikke regjeringen tar tak i en så tydelig sentral problemstilling.

Kvalitet må gå foran kvantitet. Antall studenter bør ikke overgå kapasiteten til institusjonene med flere titalls prosent.

/Steinar Pedersen, Leder NITO Studentene

overbooking_hotelespng

Steinar Pedersen

5050

Debatten går hett om kjønnspoeng i høyere utdanning om dagen. Kjønnspoeng brukes ved opptak til høyere utdanning for å øke andelen kvinner i mannsdominerte studier, blant annet i ingeniørutdanningene. Som mann får du i dag kun kjønnspoeng ved veterinær og dyrepleie ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet¹.

Er kjønnspoeng en kvoteringsordning vi ønsker for å få en jevnere balanse mellom kvinner og menn i ulike studier?

NITO Studentene ønsker en god fordeling av kjønn i alle studier. Men vi mener at kvotering i form av kjønnspoeng er feil. Vi ønsker at informasjon om mulighetene, verdiene og karrieren må være  det sentrale. Om man fremhever et yrke som det det er, med de mulighetene som ligger i det, er jeg sikker på at  kjønnsbalansen i flere av studiene som sliter med ujevn kjønnsbalanse vil bli bedre.

Mange kvinner i NITO Studentene ønsker ikke å vedkjenne seg kjønnspoeng. De ønsker ikke å bli tatt inn fordi de «får drahjelp,» men fordi de er flinke og gjør en stor innsats for å nå sine mål. Og for ordens skyld: Av elever i videregående skole presterer kvinnene bedre enn menn karaktermessig, så hvorfor trengs egentlig kjønnspoeng? I det minste ville det vært et sterkt argument for at det er menn som virkelig trenger ekstrapoengene. NTNU sier i dagens næringsliv onsdag 11.3 at de vurderer poeng også for menn, men å avskaffe poengene etter en en periode på f.eks. tre år med jevn balanse.

Et annet spørsmål man kan stille seg, er om kjønnspoeng er en pådriver for at noen faktisk velger en yrkesvei. Vil den mannlige ingeniørspiren med halvgode karakterer fra videregående velge sykepleien fremfor byggingeniør, fordi han fikk to ekstra kjønnspoeng for å velge det? Det tror ikke jeg. Jeg tror menneskers valg faller på yrkesveier de har fått interesse for. Menn søker seg til helseyrker fordi de identifiserer seg med et slikt yrke, og kvinner velger teknologi fordi de identifiserer seg med et slikt yrke.

Å skape en ambisjon om et yrke starter tidlig. Tiltak som jentedager (Ref. f.eks. NTNU og UiA) og å vise mulighetene for ulike yrker er langt bedre tiltak enn kjønnspoeng. Andre tiltak som bør gjøres er å forbedre rådgivningstjenesten i grunnskolen og videregående skole, og å vise at du med ingeniørkompetanse faktisk kan bidra til å redde verden og jobbe med mennesker.

Hva mener du?

/Steinar Pedersen, leder NITO Studentene

*¹ – Samordna Opptak

Steinar Pedersen

Reell finansiering av utdanningene og midler til utstyr

NITO Studentene har vedtatt følgende prioriteringer til statsbudsjettet 2016:

1. En finansiering av ingeniør- og teknologiutdanningene som gjenspeiler reelle behov.
2. Økt bevilgning til utstyr i ingeniør- og teknologiutdanningene

En finansiering som gjenspeiler reelle behov
NITO Studentene mener at det er viktig at institusjonene som tilbyr ingeniør- og teknologiutdanningene kan tilby en kvalitativt god utdanning, som både er arbeidsrelevant og som innebærer praksis og god oppfølgning og veiledning av studentene. Dette innebærer at institusjonene må ha en forutsigbar og fremtidsrettet finansiering, som kan dekke opp under de reelle behovene institusjonene har.
I dag er ingeniør- og teknologiutdanninger på lavere grads nivå finansiert i nest laveste kategori. Det til tross for at teknologiske utdanninger har stort behov for infrastruktur, både innen bygg, laboratorier, utstyr og lærekrefter. Hvis arbeidslivet i Norge skal få den arbeidskraften det trenger, må ingeniør- og teknologiutdanninger finansieres bedre. Institusjonene må ha råd til nødvendig utstyr og de må ha råd til å konkurrere med privat næringsliv om de mest kompetente arbeidstagerne.

NITO Studentene hovedønske er at finansieringen av ingeniør- og teknologiutdanningene gjenspeiler reelle behov. Dersom det ikke blir resultatet av gjennomgangen av finansieringssystemet for universiteter og høyskoler, ønsker vi i første omgang at finansieringen av den treårige ingeniørutdanning skal heves til kategori D, med et langsiktig mål om en finansiering tilsvarende dagens kategori C. En heving av den treårige ingeniørutdanningen fra kategori E til kategori D vil ha en budsjetteffekt per kull på om lag 45 millioner kroner i strategiske tildelinger. Dette er basert på foreslåtte kategorier og satser for utdanningsinsentivene i budsjettforslaget for 2015 og tallet på førstegangsregistrerte ingeniørstudenter i 2014 .

Bevilgning til utstyr
Våre medlemmer melder om at utdanningene har utstyr som er i dårlig stand, og en av fem sier at det mangler utstyr som er nødvendig for undervisningen . NITO Studentene ønsker friske midler øremerket oppdatering av utstyr innen ingeniør-, teknologi-, og realfag, slik at institusjonene kan legge konkrete planer for utskiftning og oppdatering av utstyrsparken.

Instagram-bilde fra kampanjen #MITTUTSTYR

Instagram-bilde fra kampanjen #MITTUTSTYR

I statsbudsjettet for 2015 ble det bevilget en årlig pott på 30 millioner til utstyr i ingeniør og sykepleierutdanningene. Dette er to vidt forskjellige utdanninger med liten grad av overlappende utstyrsbehov. Dersom midlene ikke øremerkes spesifikt til ingeniør- og teknologiutdanningene er det ingen garanti for at midlene faktisk brukes til å forbedre utstyrssituasjonen i disse utdanningene. Vi ser allerede indikasjoner på at bevilgningen for 2015 ved enkelte institusjoner vil brukes utelukkende på sykepleierutdanningen.
Selv om vi er glade for at regjeringen anerkjenner behovet for midler til utstyr i ingeniør- og teknologiutdanningene, mener vi at 30 millioner er en alt for lav sum. Tilbakemeldingene vi har fått etter direkte kommunikasjon med dekaner ved ingeniørutdanningene, indikerer at det kan være et etterslep på flere hundre millioner, og at behovet varierer mellom de forskjellige institusjonene. Det er derfor viktig at midlene fordeles etter institusjonenes faktiske behov.

Kvalitet fremfor kvantitet
Avslutningsvis vil vi understreke at dersom det vurderes å tildele studieplasser innen ingeniør- og teknologifag må det gjøres på bakgrunn av institusjonenes eksisterende kapasitet og kompetanse innenfor utdanningsområdet. Institusjonen må med andre ord ha tilstrekkelig infrastruktur og kapasitet blant de vitenskapelig ansatte før studieplassene tildeles.

/Steinar Pedersen, leder NITO Studentene.

Steinar Pedersen

NITO Studentene ble hørt av ekspertutvalget!

7. Januar 2015 ble det fremlagt en rapport om finansiering av høgskoler og universiteter. Rapporten er en del av regjeringens ønske om å gjennomgå hvordan høyere utdanning finansieres, og er levert av et ekspertutvalg. NITO Studentene sendte dette utvalget et innspill som de kunne ta med i arbeidet som skulle gjøres. Innspillet kan du lese her. Nå som rapporten er kommet ser vi at NITO Studentene har blitt hørt, og at nesten alt vi spilte inn har blitt tatt med i rapporten.IMG_0044

I innspillet vårt etterlyste vi en finansiering som gjenspeiler reelle kostnader knyttet til ulike studier. Dette er tatt med i rapporten gjennom et forslag om en ny modell, med kategorier som skiller mellom teorifag på laveste nivå, utdannings- og velferdsfag, laboratorie- og utstyrskrevende fag og kliniske- og kunstfag på høyeste nivå. Der går vi ut i fra at de fleste ingeniør- og teknologiutdanninger vil havne i kategorien «laboratorie- og utstyrskrevende fag», og dermed kommer bedre ut enn i den gamle modellen. Hurra!

I innspillet vårt etterspurte vi også incentiver for å redusere overopptak. NITO Studentene har erfart at mange studiesteder tar opp flere studenter enn de har plass til, for å veie opp for frafall, fordi det lønner seg økonomisk. Dette har også ekspertutvalget tatt med seg. For å redusere overopptaket av studenter på institusjonene foreslår ekspertgruppen å innføre en ordning som i større grad belønner at studenter gjennomfører studiet. I dag får institusjonene penger for antall avlagte studiepoeng, som gjør at de ofte tar opp flere studenter enn de har plass til, for å få god nok økonomi.

I tillegg har ekspertutvalget foreslått å ha stort fokus på kvalitet og utdanningsprofil ved institusjonene gjennom avtaler mellom den enkelte institusjon og kunnskapsdepartementet. Utenom finansieringen er det også foreslått at det må være tettere samarbeid mellom institusjonene og næringslivet..

Vi er veldig fornøyde med mye av arbeidet som er kommet i rapporten, og har helt klart blitt hørt på det aller meste vi har spilt inn i prosessen. Nå forbereder vi oss på å sende høringssvar til utvalget, før stortinget skal behandle saken. Foreløpig tommel opp til utvalget og Kunnskapsdepartementet!

/ Steinar Pedersen, leder NITO Studentene