Innspill og høringer

Steinar Pedersen

Reell finansiering av utdanningene og midler til utstyr

NITO Studentene har vedtatt følgende prioriteringer til statsbudsjettet 2016:

1. En finansiering av ingeniør- og teknologiutdanningene som gjenspeiler reelle behov.
2. Økt bevilgning til utstyr i ingeniør- og teknologiutdanningene

En finansiering som gjenspeiler reelle behov
NITO Studentene mener at det er viktig at institusjonene som tilbyr ingeniør- og teknologiutdanningene kan tilby en kvalitativt god utdanning, som både er arbeidsrelevant og som innebærer praksis og god oppfølgning og veiledning av studentene. Dette innebærer at institusjonene må ha en forutsigbar og fremtidsrettet finansiering, som kan dekke opp under de reelle behovene institusjonene har.
I dag er ingeniør- og teknologiutdanninger på lavere grads nivå finansiert i nest laveste kategori. Det til tross for at teknologiske utdanninger har stort behov for infrastruktur, både innen bygg, laboratorier, utstyr og lærekrefter. Hvis arbeidslivet i Norge skal få den arbeidskraften det trenger, må ingeniør- og teknologiutdanninger finansieres bedre. Institusjonene må ha råd til nødvendig utstyr og de må ha råd til å konkurrere med privat næringsliv om de mest kompetente arbeidstagerne.

NITO Studentene hovedønske er at finansieringen av ingeniør- og teknologiutdanningene gjenspeiler reelle behov. Dersom det ikke blir resultatet av gjennomgangen av finansieringssystemet for universiteter og høyskoler, ønsker vi i første omgang at finansieringen av den treårige ingeniørutdanning skal heves til kategori D, med et langsiktig mål om en finansiering tilsvarende dagens kategori C. En heving av den treårige ingeniørutdanningen fra kategori E til kategori D vil ha en budsjetteffekt per kull på om lag 45 millioner kroner i strategiske tildelinger. Dette er basert på foreslåtte kategorier og satser for utdanningsinsentivene i budsjettforslaget for 2015 og tallet på førstegangsregistrerte ingeniørstudenter i 2014 .

Bevilgning til utstyr
Våre medlemmer melder om at utdanningene har utstyr som er i dårlig stand, og en av fem sier at det mangler utstyr som er nødvendig for undervisningen . NITO Studentene ønsker friske midler øremerket oppdatering av utstyr innen ingeniør-, teknologi-, og realfag, slik at institusjonene kan legge konkrete planer for utskiftning og oppdatering av utstyrsparken.

Instagram-bilde fra kampanjen #MITTUTSTYR

Instagram-bilde fra kampanjen #MITTUTSTYR

I statsbudsjettet for 2015 ble det bevilget en årlig pott på 30 millioner til utstyr i ingeniør og sykepleierutdanningene. Dette er to vidt forskjellige utdanninger med liten grad av overlappende utstyrsbehov. Dersom midlene ikke øremerkes spesifikt til ingeniør- og teknologiutdanningene er det ingen garanti for at midlene faktisk brukes til å forbedre utstyrssituasjonen i disse utdanningene. Vi ser allerede indikasjoner på at bevilgningen for 2015 ved enkelte institusjoner vil brukes utelukkende på sykepleierutdanningen.
Selv om vi er glade for at regjeringen anerkjenner behovet for midler til utstyr i ingeniør- og teknologiutdanningene, mener vi at 30 millioner er en alt for lav sum. Tilbakemeldingene vi har fått etter direkte kommunikasjon med dekaner ved ingeniørutdanningene, indikerer at det kan være et etterslep på flere hundre millioner, og at behovet varierer mellom de forskjellige institusjonene. Det er derfor viktig at midlene fordeles etter institusjonenes faktiske behov.

Kvalitet fremfor kvantitet
Avslutningsvis vil vi understreke at dersom det vurderes å tildele studieplasser innen ingeniør- og teknologifag må det gjøres på bakgrunn av institusjonenes eksisterende kapasitet og kompetanse innenfor utdanningsområdet. Institusjonen må med andre ord ha tilstrekkelig infrastruktur og kapasitet blant de vitenskapelig ansatte før studieplassene tildeles.

/Steinar Pedersen, leder NITO Studentene.

Steinar Pedersen

NITO Studentene ble hørt av ekspertutvalget!

7. Januar 2015 ble det fremlagt en rapport om finansiering av høgskoler og universiteter. Rapporten er en del av regjeringens ønske om å gjennomgå hvordan høyere utdanning finansieres, og er levert av et ekspertutvalg. NITO Studentene sendte dette utvalget et innspill som de kunne ta med i arbeidet som skulle gjøres. Innspillet kan du lese her. Nå som rapporten er kommet ser vi at NITO Studentene har blitt hørt, og at nesten alt vi spilte inn har blitt tatt med i rapporten.IMG_0044

I innspillet vårt etterlyste vi en finansiering som gjenspeiler reelle kostnader knyttet til ulike studier. Dette er tatt med i rapporten gjennom et forslag om en ny modell, med kategorier som skiller mellom teorifag på laveste nivå, utdannings- og velferdsfag, laboratorie- og utstyrskrevende fag og kliniske- og kunstfag på høyeste nivå. Der går vi ut i fra at de fleste ingeniør- og teknologiutdanninger vil havne i kategorien «laboratorie- og utstyrskrevende fag», og dermed kommer bedre ut enn i den gamle modellen. Hurra!

I innspillet vårt etterspurte vi også incentiver for å redusere overopptak. NITO Studentene har erfart at mange studiesteder tar opp flere studenter enn de har plass til, for å veie opp for frafall, fordi det lønner seg økonomisk. Dette har også ekspertutvalget tatt med seg. For å redusere overopptaket av studenter på institusjonene foreslår ekspertgruppen å innføre en ordning som i større grad belønner at studenter gjennomfører studiet. I dag får institusjonene penger for antall avlagte studiepoeng, som gjør at de ofte tar opp flere studenter enn de har plass til, for å få god nok økonomi.

I tillegg har ekspertutvalget foreslått å ha stort fokus på kvalitet og utdanningsprofil ved institusjonene gjennom avtaler mellom den enkelte institusjon og kunnskapsdepartementet. Utenom finansieringen er det også foreslått at det må være tettere samarbeid mellom institusjonene og næringslivet..

Vi er veldig fornøyde med mye av arbeidet som er kommet i rapporten, og har helt klart blitt hørt på det aller meste vi har spilt inn i prosessen. Nå forbereder vi oss på å sende høringssvar til utvalget, før stortinget skal behandle saken. Foreløpig tommel opp til utvalget og Kunnskapsdepartementet!

/ Steinar Pedersen, leder NITO Studentene

Steinar Pedersen

Praksis – en vinn-vinnsituasjon.

Tirsdag og onsdag første uka i desember arrangerte høgskolen i Ålesund en konferanse om studiepoenggivende praksis i ingeniørutdanningen. Siden oppstarten i 2002, har NITO Studentene aktivt jobbet med praksis, og faktisk var det en av hovedgrunnene til at så mange ingeniørstudenter så behovet i å ha en egen og tydelig studentorganisasjon.

Siden da har vi jobbet med å få institusjonene til å tilby praksis, som det for øvrig har vært åpning i rammeplanen for siden 1984. Dessverre er det veldig få som har hatt et tilbud om praksis siden da. Nå er det på tide å få trykket på «START» og få i gang praksis på flere av høgskolene og universitetene i Norge.

På konferansen holdt jeg et innlegg om akkurat dette. Dessverre var det mange studiesteder som ikke møtte for å være med på denne viktige konferansen, men de som var der hadde en faglig sterk og interessant arena for å dele erfaringer og ha gode diskusjoner.

Det kanskje aller viktigste med praksis er resultatene det gir. Både for studentene, institusjonen, næringslivet og samfunnet generelt. Praksis er et konkret tiltak som kan brukes for å heve studiekvaliteten, og gi studentene en bedre forståelse for fagfeltet de skal jobbe i i fremtiden. Et direkte resultat av dette, er nesten garantert økt motivasjon for å fortsette studiene. Basert på erfaringene til studentene som deltok på konferansen, var det generelt det ar de så de dugde til noe!

Den siste oppfordringen, men kanskje en av de viktigste jeg gjorde på konferansen, var å be institusjonene ta kontakt med det kommunale arbeidslivet. Ta kontakt, be kommunene stille med praksisplasser. I Norge er det så mange kommuner at det er 7,3 ingeniørstudenter per kommune. I tillegg utfordret jeg Kunnskapsdepartementet til det samme, og ba kommunene søke samarbeid. Det er helt klart et potensiale for å få til praksis i Norges mangfoldige kommuner, om man bare setter i gang!

Å starte med praksis, er i det lange løp en vinn-, vinn-, vinn-, vinn-, vinn-, vinnsituasjon, for alle.

Vil du benytte deg av praksis, hvis det tilbys?

/ Steinar Pedersen, leder NITO Studentene

Steinar Pedersen

Innspill til NOKUTs strategiplan 2015-2020

Innspill_til_NOKUTs_strategi_2015-2020

Steinar Pedersen

Mandag 25. lanserte statistisk sentralbyrå en oversikt over kostnader knyttet til høyere utdanning. Statistikken viser at gjennomsnittskostnaden per student for høyere utdanning ligger på 151 271 kroner per 60 studiepoeng (ett standard studieår). Alle studier er plassert i en kostnadskategori fra F (lavest) til A (høyest), hvor bevilgningen studiet får per avlagte 60-studiepoengenhet blir definert.

Siden dagens finansieringssystem ble til, har ingeniør- og teknologiutdanninger på både høyere og lavere nivå vært plassert nesten nederst på skalaen. Bachelorgrad i ingeniørfag er plassert i kategori E, integrert master (5 år) er plassert i kategori D, og 2-årig master i C (kilde s. 38.) NITO Studentene har i mange år jobbet for å få disse utdanningene opp i mer riktige kategorier, og i innspillene vi har sendt til kunnskapsdepartementet har vi poengtert behovet for høyere bevilgninger til teknologiske utdanninger, og etterspurt et finansieringssystem som faktisk gjenspeiler de reelle kostnadene i utdanningene.mittustyrlab

Det som er oppsiktsvekkende med statistikken fra SSB, er at gjennomsnittskostnaden per avlagte studiepoengenhet (60 studiepoeng) er høyere enn bevilgningen til både i kategori E (108 000 kr) og D (127 000kr) som ingeniør- og teknologifagene primært ligger i. Jeg stiller meg veldig undrende til at utdanningen til en av samfunnets aller viktigste yrkesgrupper ikke er høyere prioritert i dagens utdanningssystem. Spesielt undrende blir jeg til at det ikke er gjort noe, når tilbakemeldingene fra institusjonene selv er at de må ha lønnsomme studier med stor studentgjennomstrømning for å finansiere teknologiutdanningene de tilbyr. Da må man spørre seg selv om finansieringssystemet for høyrere utdanning faktisk er hensiktsmessig slik den er i dag!

En skulle tro at faglig tunge samfunnskritiske utdanninger, med høye krav til utstyr, veiledning, oppfølgning og praksis skulle være bedre stilt. Utdanningene kjemper med privat næringsliv om faglige tilsatte, har store mengder utdatert utstyr og høyt frafall blant studentene. Kombinert med rekordhøyt overopptak til utdanningene går dette på bekostning av utdanningskvaliteten. Resultatet over tid kan bli at vi ikke klarer å få den kompetansen Norge trenger i fremtiden, noe som kan gå ut over infrastruktur som vanntilførsel, avløp, veier og nye boliger.

Min anmodning til regjeringen som starter høstens budsjettkonferanse denne uken er å ta tak i problemet og ta ansvar for Norges fremtid. Selv om det er igangsatt et arbeid med finansieringssystemet for høyere utdanning, kan vi ikke vente med å gjøre noe for studentene vi skal utdanne til å drive Norges maskineri. Finansieringen for ingeniør- og teknologiutdanningene må justeres opp til kategori C i statsbudsjettet for 2015.

// Steinar Pedersen, leder NITO Studentene 09NYHstudentleder_4820465a