Politisk tilsvar

Steinar Pedersen

Å leke med studenters motivasjon

År etter år øker søkertallene til høyere utdanning, og år etter år innvilges studieplasser for mer enn halvparten så mange flere ingeniør- og teknologistudenter enn det egentlig er studieplasser til. Studentene blir møtt av smekkfulle auditorier og rekordmange studenter per faglig tilsatte. Man kan miste motivasjonen av mindre.

Overbooking, som det kalles er et økende problem. Jeg velger å kalle det et problem, fordi det er vedvarende og økende fra år til år. Det gir studentene som starter på studiene en forventning om  at hver tredje klassekamerat må slutte for at det skal bli plass i auditoriene, og for at de skal få veiledning og oppfølging.jeff070100PNG

Elisabeth Aspaker, vikarierende kunnskapsminister, sier til NTB at hun ikke ser på «litt overbooking» som et problem, men så må man kanskje spørre seg hva «litt» er? I IKT/IT-utdanningene er «litt» over 60 % overbooking. I andre teknologiske fag er snittet over 50 %. Bare for moro skyld, så kunne vi fjernet 60 av stolene I stortingssalen, og sett hvordan representantene ville likt seg på Stortinget da…

Overbooking i den størrelsesorden det er i dag er et alvorlig overtramp av studenter og deres ønske om å bli godt utdannet. Spesielt sett i sammenheng med at regjeringen søker kvalitet i høyere utdanning, er det nærmest utrolig at ikke regjeringen tar tak i en så tydelig sentral problemstilling.

Kvalitet må gå foran kvantitet. Antall studenter bør ikke overgå kapasiteten til institusjonene med flere titalls prosent.

/Steinar Pedersen, Leder NITO Studentene

overbooking_hotelespng

Steinar Pedersen

5050

Debatten går hett om kjønnspoeng i høyere utdanning om dagen. Kjønnspoeng brukes ved opptak til høyere utdanning for å øke andelen kvinner i mannsdominerte studier, blant annet i ingeniørutdanningene. Som mann får du i dag kun kjønnspoeng ved veterinær og dyrepleie ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet¹.

Er kjønnspoeng en kvoteringsordning vi ønsker for å få en jevnere balanse mellom kvinner og menn i ulike studier?

NITO Studentene ønsker en god fordeling av kjønn i alle studier. Men vi mener at kvotering i form av kjønnspoeng er feil. Vi ønsker at informasjon om mulighetene, verdiene og karrieren må være  det sentrale. Om man fremhever et yrke som det det er, med de mulighetene som ligger i det, er jeg sikker på at  kjønnsbalansen i flere av studiene som sliter med ujevn kjønnsbalanse vil bli bedre.

Mange kvinner i NITO Studentene ønsker ikke å vedkjenne seg kjønnspoeng. De ønsker ikke å bli tatt inn fordi de «får drahjelp,» men fordi de er flinke og gjør en stor innsats for å nå sine mål. Og for ordens skyld: Av elever i videregående skole presterer kvinnene bedre enn menn karaktermessig, så hvorfor trengs egentlig kjønnspoeng? I det minste ville det vært et sterkt argument for at det er menn som virkelig trenger ekstrapoengene. NTNU sier i dagens næringsliv onsdag 11.3 at de vurderer poeng også for menn, men å avskaffe poengene etter en en periode på f.eks. tre år med jevn balanse.

Et annet spørsmål man kan stille seg, er om kjønnspoeng er en pådriver for at noen faktisk velger en yrkesvei. Vil den mannlige ingeniørspiren med halvgode karakterer fra videregående velge sykepleien fremfor byggingeniør, fordi han fikk to ekstra kjønnspoeng for å velge det? Det tror ikke jeg. Jeg tror menneskers valg faller på yrkesveier de har fått interesse for. Menn søker seg til helseyrker fordi de identifiserer seg med et slikt yrke, og kvinner velger teknologi fordi de identifiserer seg med et slikt yrke.

Å skape en ambisjon om et yrke starter tidlig. Tiltak som jentedager (Ref. f.eks. NTNU og UiA) og å vise mulighetene for ulike yrker er langt bedre tiltak enn kjønnspoeng. Andre tiltak som bør gjøres er å forbedre rådgivningstjenesten i grunnskolen og videregående skole, og å vise at du med ingeniørkompetanse faktisk kan bidra til å redde verden og jobbe med mennesker.

Hva mener du?

/Steinar Pedersen, leder NITO Studentene

*¹ – Samordna Opptak

Steinar Pedersen

Hvis jeg var kunnskapsminister

Torsdag 6. november avholdt NITO i samarbeid med forskerforbundet og NHO, Teknologiutdanning 2014. På konferansen ble jeg spurt om å gi en innledning hvor jeg skulle legge frem mine prioriteringer om jeg skulle vært kunnskapsminister. Under kan du lese innlegget mitt.

Å ta rollen som kunnskapsminister, selv bare for en dag ville krevd mye. Enda mer kreves det av Torbjørn Røe Isaksen, som skal ta vare på alle, svare for utdanning generelt og kjempe for å få prioritert utdanning på både høyere og lavere nivå i statsbudsjettet, hver eneste dag. Et arbeid det står stor respekt av. For meg står ingeniør- og teknologiutdanningene i sentrum. En utdanning Norge har ambisjoner om å få på internasjonalt nivå, en kvalitativt sterk utdanning, som skal lede Norge gjennom fremtidens teknologiutvikling. Men for å strekke seg mot det målet, har jeg tre hovedprioriteringer, og de spiller mye på hverandre; Det er de tre P-er. Penger, Praksis og Pedagogikk…
419995
Penger
Den første P-en, penger, er ikke alt, men penger spiller en avgjørende rolle for de utdanningene Norge er mest avhengig av. Penger legger grunnlaget for tilbudet studentene får. Penger er nødvendig for å kunne tilby kvalitativt gode ingeniør- og teknologiutdanninger. Penger gir mulighet for å tilby praksis, relevant utstyr og lærekrefter med tung faglig kompetanse og pedagogiske evner.

Med dette mener jeg at rammen for ingeniør- og teknologiutdanningene må endres. Som kunnskapsminister er det første P-en jeg vil gjennomføre, å løfte disse utdanningene til finansieringskategori C.
På den måten blir institusjonene i stand til å tenke mye mer fremtidsrettet, investere i og teknologisk utstyr og ansette faglig tilsatte til å veilede og følge studentene tettere i studiene. Andre bivirkninger kan være:
– Flere ingeniører til å løse miljø, klima og energiutfordringer
– Flere skatteytere raskere
– Mindre studielån
– tilstrekkelig kompetanse for arbeids- og næringslivet.
Sagt med to ord: bedre gjennomstrømning.

Praksis
På ingeniør- og teknologiutdanningene faller student etter student av studiet, faktisk fullfører hele en av 3 aldri studiene sine. Som kunnskapsminister er den andre P-en et tiltak jeg ville brukt for å holde på studentene. Norge har ikke råd til at ingeniør- og teknologistudentene ikke fullfører på normert tid eller faller fra. Praksis er et av de tiltakene jeg mener vil være avgjørende for å gi studentene motivasjon, innsikt og forståelse for sitt fag. Noe som igjen vil tjene samfunnet ved å gi flere og bedre ingeniører på sikt.

Det er i dag åpning for praksis i 5. semester i rammeplanen for ingeniørutdanningene, men jeg ønsker at tilbudet skal gis til alle i ingeniør- og teknologiutdanninger, så tidlig som mulig. Studentene ønsker å få praksis, næringslivet ønsker å gi praksis, studiestedene vil tilby det, men hva skjer? Jo, det mangler tydeligvis incentiver for å gjennomføre praksis. Studentene, næringslivet, institusjonene og kunnskapsdepartementet må finne sammen søke løsninger som tjener dem og samfunnet. Noe som for øvrig henger tett sammen med den første P-en, penger. Men også pedagogikk.

Pedagogikk
Et tilbud om praksis betyr lite, hvis studentene ikke har en sterk faglig, didaktisk og pedagogisk base å hvile seg på ved sin institusjon. En slik base forutsetter vitenskapelige ansatte som kan lære studenten teorien bak og metodikk. Samtidig må de motivere og lære opp studentene i ingeniørfag med moderne utstyr og faglig relevans knyttet til forskning og gjerne med hospitering. I dag er et slikt tilbud krevende for en høgskole eller et universitet, fordi den første P-en, penger, ikke stor nok. Lav finansiering gjør i tillegg deres økonomiske situasjon lite konkurransedyktig mot næringslivet om de gode hodene. Utenom dette må næringslivet også engasjeres underveis i utdanningene for å legge frem reelle problemstillinger for studentene og supplere undervisningen.

Å ha tilstrekkelig faglige tilsatte er helt avgjørende for kvaliteten i utdanningen. Studentene er avhengig av veiledning og oppfølging og ingeniørstudentene scorer nest lavest på disse forholdene i NOKUTs studiebarometer. Som kunnskapsminister vil jeg sørge for at institusjonene blir i stand til å ta vare på studentene sine. Da må jeg sørge for at utdanningene får de midlene de trenger for å utdanne ingeniører og teknologer. Dersom det er ønskelig med mer kapasitet innen ingeniør- og teknologifag må institusjonen ha tilstrekkelig infrastruktur og kapasitet blant de vitenskapelig ansatte før studieplassene tildeles.

Så hva vil jeg gjøre?
Som dere nå har hørt spiller de tre P-er mye på hverandre, men kanskje aller viktigst er den første. Penger. Penger er rammen for hva som kan gjøres. Praksis og pedagogikk er hva institusjonene kan tilby, forbedre og organisere med penger. Studentene bør få tidlig praksis, hvor institusjonene, kunnskapsdepartementet og næringslivet må samarbeide om å finne incentiver og gi et godt tilbud til studentene. Uten vitenskapelige ansatte kan ikke studiene leve videre. Institusjonene må være i stand til å konkurrere om denne kompetansen og også bli flinkere til å fremsnakke en karriere innen utdanning for å tiltrekke seg kompetanse.

Som kunnskapsminister, vil mitt første steg i en plan om å ta ansvar for Norges fremtidige teknologiske kompetanse være å satse på de tre P-ene. Penger, praksis og pedagogikk. Det innebærer først og fremst å øke finansieringen i ingeniør- og teknologiutdanningene. Den må økes til et nivå som faktisk gjenspeiler de reelle kostnadene og gir institusjonene en økonomisk forutsigbarhet. Dette kan gjøres med å samle utdanningene i det som i fremtiden vil tilsvare dagens kategori C.

/ Steinar Pedersen, leder NITO Studentene

Steinar Pedersen

Vet ikke VIRKE hvordan arbeidslivet virker?

Når administrerende direktør i Norges nest største arbeidsgiverforening går ut med et utsagn som jeg tolker dithen at norsk ungdom er late fordi de ikke jobber nok, ser hun bort fra tre elementære ting:

1. Norge trenger ungdom som fullfører utdanningen sin på normert tid
2. Det er ikke slik at norsk ungdom kan velge og vrake i deltidsjobber og sommerjobber
3. Selv om man er under 25 år, så har man også behov for ferie og avkobling.Vet ikke virke hvordan næringslivet virker

I Dagsavisen 26. juni tilbakeviser Ola Rydje i Norsk Studentorganisasjon på Vibeke Madsens påstander. Han oppfordrer Virke til å legge til rette for at flere skal få seg erfaring og jobb som kan la seg kombinere med utdanning. Et storslått forslag! For Ingeniør- og teknologifag er det også viktig at studentene får mulighet for praksis. For å få et godt praksistilbud, og eventuelt videre muligheter for sommerjobb og fast ansettelse bør arbeidslivet og høyere utdanning søke ytterligere sammen.

Laber gjennomføring i høyere utdanning
Tall fra SSB viser at kun nærmere halvparten av de som startet på en høyere utdanning for 10 år siden har fullført en grad. Ser vi spesielt på ingeniørutdanningene, så er det kun 52 prosent av de som startet for fem år siden som har fullført på normert tid (tre år), og kun 65 prosent som har fullført etter fem år. Innføringen av Kvalitetsreformen i 2003 skulle bidra til å gjenskape heltidsstudenten og øke gjennomføringsgraden i høyere utdanning – dette har vi sett lite til.

Ser vi på jobbsituasjonen til ingeniør- og teknologistudenter oppgir halvparten å ha jobb ved siden av studiene, ifølge en undersøkelse i NITO Studentene. Av disse er det kun en tredjedel som har relevant jobb i forhold til utdanningen de går på. Kan det være slik at studentene ser seg nødt til å jobbe fordi studielånet ikke strekker til, og at dette går utover tiden de bruker på å fullføre utdanningen?

Virksomhetene må kjenne sin besøkelsestid
For mange kan sommer- eller deltidsjobben i studietiden være et springbrett inn mot både utdanningsvalg og fremtidig arbeidssted. Noe som peker seg ut i undersøkelsen til NITO er at en stor andel av våre medlemmer ikke har relevante jobber ved siden av studiene.

Jeg vil sende Rydjes oppfordring videre til Kommunesektorens organisasjon (KS), og oppfordre kommunene i Norge til å bidra til å skape fremtidens arbeidstakere! Både kommuner, bedrifter, institusjoner og ikke minst studenter er tjent med et bedre samarbeid. Virksomhetene kan rekruttere og teste ut kompetanse tidlig, studentene får relevant erfaring og et springbrett videre, og institusjonene kan bidra til en enda høyere kvalitativ utdanning gjennom praksisordninger.

Også studenter må ha litt fri innimellom
I NITOs studentundersøkelse oppgir også halvparten å ha jobb ved siden av studiene, og cirka 42 prosent er engasjert i frivilling arbeid eller verv ved siden av å studere. Når vi samtidig vet at ingeniør- og teknologiutdanningene er tunge studier hvor man må jobbe jevnt og mye for å komme igjennom, så er det et tydelig bilde på at studenter ikke er late. Heller tvert imot – veldig mange studenter kombinerer både studier, jobb, frivillig arbeid og ikke minst fritid i en hektisk hverdag. Og det i en periode av livet hvor bosted, jobb og sosiale relasjoner ofte er nytt og uforutsigbart.

Hvordan virker arbeidslivet?
Jeg håper Madsen og Virke tar oppfordringen om å legge til rette for at ungdom skal få relevant arbeidserfaring ved siden av studier og utdanning. Samtidig må Norges nest største arbeidsgiverforening ta inn over seg at studenter og elever først og fremst skal bruke tiden på å tilegne seg ny kunnskap, og at også ungdom har rett på litt fri iblant. På vegne at de 10.000 ingeniør- og teknologistudentene som er medlemmer i NITO Studentene ønsker jeg lykke til med å tilby praksisplasser og relevant sommerjobber. Vi står klare til å både søke og jobbe!

/ Steinar Pedersen, leder NITO Studentene

Steinar Pedersen

Er MOOC fremtiden for høyere utdanning?

I en pressemelding den 16. juni la Kunnskapsdepartementet frem NOU-rapportenMOOC til Norge. Nye digitale læringsformer i høyere utdanning” utarbeidet av et utvalg som siden høsten 2013 har utredet muligheter og utfordringer med Massive Open Online Courses (MOOC) i utdannings-Norge.

Følgende var anbefalt av utvalget:

  • Opprette en felles norsk MOOC-plattform, som også har en tilknyttet støttefunksjon for institusjonene i utviklingen av slike kurs.
  • Etablere et miljø for forskningsbasert kunnskapsutvikling, utviklingsarbeid og kunnskapsdeling for å se på læring med digitalisert undervisning.
  • Bevilge midler til forskning på bruken av teknologi i høyere utdanning.
  • Satse offensivt på bruk av MOOC i etter- og videreutdanning og kompetanseutvikling i arbeidslivet, i samarbeid med partene i arbeidslivet.
  • Legge til rette for at MOOC kan brukes til å gi skoleelever muligheter til å ta kurs på universiteter og høyskoler, såkalt forsert utdanning.

NITO Studentene har i lengre tid hatt et ønske om en større digitalisering av undervisning på høyere nivå i Norge. Vi er positive til MOOC, og tror digital læring kan være løsningen på flere strukturelle utfordringer og mangelen på samordning mellom ulike institusjoner og emner i høyere utdanning. For å heve kvaliteten i høyere utdanning, kan MOOC være et godt alternativ for mange studiesteder, og vil kanskje spesielt være et godt virkemiddel for fjernstudenter og studenter i livssituasjoner som tilsier at de ikke kan følge et normalt studieløp.

MOOC

Selv om MOOC er et viktig hjelpemiddel og tiltak for UH-sektoren, er det også viktig å se det i en større sammenheng; Det må tas hensyn til strukturen og fagmiljøene til institusjonene. Mange studenter som tar en MOOC kan ikke bli en unnskyldning for å holde et lite fagmiljø ved like, men må brukes for å ytterligere styrke de gode fagmiljøene som allerede finnes. Selv om fag på nett skal gjøre det lettere å ha tilgang på digitale læremidler er det viktig at studenter er tilknyttet et fagmiljø og har mulighet til å benytte seg av kompetansen dette fagmiljøet sitter på også utenom nett. En utfordring i Ingeniør- og teknologifag er at studenter innen mange fagområder også har behov for praksis og laboratorieøvelser for å nå læringsmålene sine. Selv om du er nettstudent må det altså legges til rette for at du fysisk tilknyttes studiestedene.

Hva mener du er viktig når høyere utdanning skal digitaliseres? Er MOOC svaret?En nasjonal MOOC-platform er noe NITO Studentene tror vil være et godt tiltak, men som med alt som skal iverksettes kreves det økonomiske midler, midler som vil komme fra statsbudsjettet, for å gjennomføre dette. NITO Studentene vil påpeke at et slikt prosjekt må finansieres fra friske midler, og ikke trekkes fra midler som UH-sektoren sårt trenger å beholde. NITO Studentene mener med andre ord at utgifter knyttet til MOOCs ikke må gå på bekostning av det tradisjonelle undervisningstilbudet som i dag er økonomisk presset fra før av.

NITO Studentene nevner også digital læring i innspillet vårt til langtidsplanen for forskning og høyere utdanning.

/ Steinar Pedersen, leder NITO Studentene