Studiebarometeret

Omar Samy Gamal

Frustrert student (by Peter Alfred Hess)Frykten og galskapen

«Kan du presse deg litt inn?» Det er stapp fult i forelesningssalen. «Sett deg i trappa!» Det er det første som treffer deg om morgenen. Fra trappekroken skal du følge en forelesning i f.eks. kalkulus, fysikk, eller kanskje algoritmer og datastrukturer. Du noterer for harde livet, og foreleser fyker gjennom pensum. Følelsen av at du forstår mindre etter, enn det du gjorde før forelesningen står sterkt og du får lyst til å rive deg i håret. Samtidig er du stiv av redsel for at du ikke skal stå i faget. Kanskje finnes det hjelp i innleveringsoppgavene du skal levere i slutten av uka? Kanskje du får tilbakemelding på det du ikke forstår? Neppe! Øverst på innleveringa står det enten godkjent eller ikke godkjent. Og der står du med følelsen av at du er fortapt.

Dårligst i klassen, igjen …

Det kan kanskje virke som dette er satt på spissen, men dette er faktisk realiteten for mange ingeniørstudenter landet over. Tror du meg ikke? Da er det bare å se på de siste tallene i NOKUTs studiebarometer. Nok en gang skårer landets ingeniørutdanninger blant de dårligste på hvor fornøyd studentene er med studiet sitt. Grunnen? Dårlig oppfølging og veiledning, dårlig utstyr og laboratorier, dårlig infrastruktur og ikke minst, lite praksis i ingeniørutdanningen. Med dette skal kunnskapsnasjonen Norge sikre norsk verdiskapning i fremtiden, sikre et grønt skifte, og sikre innovasjon og nyskapning som skal ta Norge inn i verdens teknologiske fremtid. I doubt it!

Studenter bruker for lite tid på studier!

En tanke som kanskje slår deg som leser er at norske studenter bruker for lite tid på studiene sine, og i noen tilfeller kan dette stemme. For norske ingeniørstudenter er dette langt fra virkeligheten. NOKUTs studiebarometer viser nemlig at landets ingeniørstudenter ligger på topp når det gjelder tid brukt på studie. Norske ingeniørstudenter bruker mellom 36 og hele 41 timer i uken på studier!

Landets universiteter og høgskoler må skjerpe seg?

Så det er landets universiteter og høgskoler som har skyld i at ingeniørstudentene synes utdanningene ikke holder mål? … Åh! Hadde det vært så enkelt … Det er vanskelig å levere god utdanning med sterk konkurranse fra privat sektor om å få tak i de beste foreleserne, eller for lite plass i forelesningssalen, eller utdatert utstyr og laboratorier osv osv. Listen er lang. Og slik har det vært i flere år. Hvorfor? Norges ingeniørutdanninger er kraftig underfinansiert! Det er ikke lett å levere god utdanning når du ikke har råd til det.

De som har forstått det

I statsbudsjettet for 2016 kom det frem at det ikke blir bevilget mer penger til landets ingeniørstudier. En skuffelse for NITO Studentene, og et nederlag for alle landets ingeniørstudenter. Det førte til at vi måtte ta en ny prat med politikerne på Stortinget, og ett parti har i ettertid gledet meg mye! Partiet Venstre tror på en grønnere fremtid, og tror også ingeniørene spiller en viktig rolle i denne omstillingen. I behandlingen av årets statsbudsjett på Stortinget påpekte Venstre at ingeniørutdanningen ikke er finansiert godt nok i forhold til hvor mye det koster å drive utdanningene. Det er vi helt enige i!

 «Wannabe» kunnskapsnasjon

Skal vi sikre norsk verdiskapning i fremtiden, ta del i og påvirke den teknologiske utviklingen i verden, ja rett og slett bli en nasjon som lever av å selge kunnskap og gode ideer, så trenger vi gode og robuste ingeniørutdanninger. Vi trenger faktisk ingeniørutdanninger i verdensklasse! Norske ingeniørstudenter jobber hardt, og har den rette innstillingen. Nå må vi gi dem den utdanningen de fortjener! Først da får vi ingeniører som kan sikre Norges fremtid. Det er kun opp til de som sitter på pengesekken nå. Ønsker de at vi skal bli en verdensledende kunnskapsnasjon, eller en «wannabe» kunnskapsnasjon? Akkurat nå lukter det wannabe lang vei.

 

// Omar Samy Gamal, Leder NITO Studentene

Steinar Pedersen

Hvis jeg var kunnskapsminister

Torsdag 6. november avholdt NITO i samarbeid med forskerforbundet og NHO, Teknologiutdanning 2014. På konferansen ble jeg spurt om å gi en innledning hvor jeg skulle legge frem mine prioriteringer om jeg skulle vært kunnskapsminister. Under kan du lese innlegget mitt.

Å ta rollen som kunnskapsminister, selv bare for en dag ville krevd mye. Enda mer kreves det av Torbjørn Røe Isaksen, som skal ta vare på alle, svare for utdanning generelt og kjempe for å få prioritert utdanning på både høyere og lavere nivå i statsbudsjettet, hver eneste dag. Et arbeid det står stor respekt av. For meg står ingeniør- og teknologiutdanningene i sentrum. En utdanning Norge har ambisjoner om å få på internasjonalt nivå, en kvalitativt sterk utdanning, som skal lede Norge gjennom fremtidens teknologiutvikling. Men for å strekke seg mot det målet, har jeg tre hovedprioriteringer, og de spiller mye på hverandre; Det er de tre P-er. Penger, Praksis og Pedagogikk…
419995
Penger
Den første P-en, penger, er ikke alt, men penger spiller en avgjørende rolle for de utdanningene Norge er mest avhengig av. Penger legger grunnlaget for tilbudet studentene får. Penger er nødvendig for å kunne tilby kvalitativt gode ingeniør- og teknologiutdanninger. Penger gir mulighet for å tilby praksis, relevant utstyr og lærekrefter med tung faglig kompetanse og pedagogiske evner.

Med dette mener jeg at rammen for ingeniør- og teknologiutdanningene må endres. Som kunnskapsminister er det første P-en jeg vil gjennomføre, å løfte disse utdanningene til finansieringskategori C.
På den måten blir institusjonene i stand til å tenke mye mer fremtidsrettet, investere i og teknologisk utstyr og ansette faglig tilsatte til å veilede og følge studentene tettere i studiene. Andre bivirkninger kan være:
– Flere ingeniører til å løse miljø, klima og energiutfordringer
– Flere skatteytere raskere
– Mindre studielån
– tilstrekkelig kompetanse for arbeids- og næringslivet.
Sagt med to ord: bedre gjennomstrømning.

Praksis
På ingeniør- og teknologiutdanningene faller student etter student av studiet, faktisk fullfører hele en av 3 aldri studiene sine. Som kunnskapsminister er den andre P-en et tiltak jeg ville brukt for å holde på studentene. Norge har ikke råd til at ingeniør- og teknologistudentene ikke fullfører på normert tid eller faller fra. Praksis er et av de tiltakene jeg mener vil være avgjørende for å gi studentene motivasjon, innsikt og forståelse for sitt fag. Noe som igjen vil tjene samfunnet ved å gi flere og bedre ingeniører på sikt.

Det er i dag åpning for praksis i 5. semester i rammeplanen for ingeniørutdanningene, men jeg ønsker at tilbudet skal gis til alle i ingeniør- og teknologiutdanninger, så tidlig som mulig. Studentene ønsker å få praksis, næringslivet ønsker å gi praksis, studiestedene vil tilby det, men hva skjer? Jo, det mangler tydeligvis incentiver for å gjennomføre praksis. Studentene, næringslivet, institusjonene og kunnskapsdepartementet må finne sammen søke løsninger som tjener dem og samfunnet. Noe som for øvrig henger tett sammen med den første P-en, penger. Men også pedagogikk.

Pedagogikk
Et tilbud om praksis betyr lite, hvis studentene ikke har en sterk faglig, didaktisk og pedagogisk base å hvile seg på ved sin institusjon. En slik base forutsetter vitenskapelige ansatte som kan lære studenten teorien bak og metodikk. Samtidig må de motivere og lære opp studentene i ingeniørfag med moderne utstyr og faglig relevans knyttet til forskning og gjerne med hospitering. I dag er et slikt tilbud krevende for en høgskole eller et universitet, fordi den første P-en, penger, ikke stor nok. Lav finansiering gjør i tillegg deres økonomiske situasjon lite konkurransedyktig mot næringslivet om de gode hodene. Utenom dette må næringslivet også engasjeres underveis i utdanningene for å legge frem reelle problemstillinger for studentene og supplere undervisningen.

Å ha tilstrekkelig faglige tilsatte er helt avgjørende for kvaliteten i utdanningen. Studentene er avhengig av veiledning og oppfølging og ingeniørstudentene scorer nest lavest på disse forholdene i NOKUTs studiebarometer. Som kunnskapsminister vil jeg sørge for at institusjonene blir i stand til å ta vare på studentene sine. Da må jeg sørge for at utdanningene får de midlene de trenger for å utdanne ingeniører og teknologer. Dersom det er ønskelig med mer kapasitet innen ingeniør- og teknologifag må institusjonen ha tilstrekkelig infrastruktur og kapasitet blant de vitenskapelig ansatte før studieplassene tildeles.

Så hva vil jeg gjøre?
Som dere nå har hørt spiller de tre P-er mye på hverandre, men kanskje aller viktigst er den første. Penger. Penger er rammen for hva som kan gjøres. Praksis og pedagogikk er hva institusjonene kan tilby, forbedre og organisere med penger. Studentene bør få tidlig praksis, hvor institusjonene, kunnskapsdepartementet og næringslivet må samarbeide om å finne incentiver og gi et godt tilbud til studentene. Uten vitenskapelige ansatte kan ikke studiene leve videre. Institusjonene må være i stand til å konkurrere om denne kompetansen og også bli flinkere til å fremsnakke en karriere innen utdanning for å tiltrekke seg kompetanse.

Som kunnskapsminister, vil mitt første steg i en plan om å ta ansvar for Norges fremtidige teknologiske kompetanse være å satse på de tre P-ene. Penger, praksis og pedagogikk. Det innebærer først og fremst å øke finansieringen i ingeniør- og teknologiutdanningene. Den må økes til et nivå som faktisk gjenspeiler de reelle kostnadene og gir institusjonene en økonomisk forutsigbarhet. Dette kan gjøres med å samle utdanningene i det som i fremtiden vil tilsvare dagens kategori C.

/ Steinar Pedersen, leder NITO Studentene

Steinar Pedersen

En gledens dag, med sorgens tall

En gledens dag, med sorgens tall fra NOKUT om ingeniørene. I flere år har NITO Studentene påpekt tilstanden i ingeniør- og teknologiutdanningene. Tilbakemeldingene vi har fått fra medlemmene våre og fra sektoren har støttet påstandene våre om lav finansiering, oppfølging og veiledning i lang tid, og nå som tallene fra studiebarometeret kommer får vi alle våre mistanker bekreftet. Det virker ikke som at veldig mange kjenner til hvor lavt finansiert fremtidens viktigste utdanninger er, og det skremmer meg.  Er det ikke på tide at vi får en finansiering som gjenspeiler reelle kostnadene ved utdanningene?

I slutten av januar startet vi opp den nasjonale kampanjen #MITTUTSTYRpå Instagram for å få håndfaste eksempler på hvordan utstyrstilstanden er i utdanningene som er blant de viktigste for Norges fremtid. Oppfølging og veiledning. Mangel. Mangel på oppfølging og veiledning er det som går igjen i barometeret, og kombiner det med mangel på praksis og samarbeid med næringsliv, så får du virkelig motiverte studenter… (Leses med sterk sarkastisk tone)

Reduserer overbookingen og fjern incentivene som blir gitt for dette i dag, og samtidig bruk finansiering for å gi institusjonene muligheten til å ivareta studentene sine med flere forelesere og mer tidsriktig utstyr! På den måten er jeg sikker på at flere ingeniør- og teknologistudenter fortsetter i studiet og blir mye mer fornøyd med hverdagen sin.

Sjekk hvordan din utdanning ligger an på www.studiebarometeret.no

/Steinar Pedersen, leder NITO Studentene