Alle studenter jublet da 11 måneders studiestøtte ble lovet fra de rødgrønne, men gledesrusen sluknet raskt da dette ble trukket tilbake etter regjeringsskiftet.

Lovnaden om 11 måneders studiestøtte gikk ut på å finansiere en hel måned ekstra utbetaling til studentene, i tillegg til de nåværende 10. En økning som dette ville selvfølgelig vært det beste for oss studenter, men et kompromiss ville være og i det minste endre det strukturelle en smule. Hva med å dele opp januars storstipend til både juni og januar, slik at vi fikk utbetalt vanlig månedsstipend i juni, og heller tilsvarende mindre i januar? En av grunnene til dette forslaget er at studenter flest sliter med å betale for eksempel husleie rett etter eksamen, nettopp fordi de ikke får støtte. De færreste har tid til å jobbe ved siden av eksamensperioden, og får derfor ingen lønning i juni. Den første utbetalingen fra årets sommerjobb kommer i juli – en måned for sent. Det er en god tanke at vi skal få nok å rutte med ved semesterstart, men realistisk sett bruker ikke studenter 11 000 ekstra på faglitteratur hvert semester. Aller første semester krever litt mer ettersom mange flytter og kanskje må ha møbler og annet diverse. I tillegg er dessverre de færreste flinke nok til å spare de gjenværende kronene til resten av semesterets måneder, slik det sikkert er tenkt at vi skal gjøre. Uansett er studiestøtten alt for lav, og må økes!5504082214_7785709190_z

Som studentleder Steinar skrev i innlegget «vet ikke VIRKE hvordan arbeidslivet virker?», har kun 52 prosent av ingeniørstudentene som startet for fem år siden fullført studiet på de normerte tre årene. Jeg er ikke i tvil om at dette har mye å gjøre med presset vi studenter står overfor når det kommer til økonomiske utfordringer. “Studiestøtten er statens støtte til studenter for å sikre lik rett til utdanning. Lik rett til utdanning handler om både tilgang til høyere utdanning og mulighet for å gjennomføre utdanningen”, som NSO skriver i sin vurdering av statsbudsjettet for 2014 om studiestøtten.En undersøkelse som nylig er gjennomført av Nordea, kalt Ung 2014, viser at gjennomsnittsstudenter som kun lever på studiestøtten går i underskudd med 3500 kroner hver måned.

Når man hører ordet studiestøtte tenker man at dette er penger studentene får, uten andre forpliktelser enn at vi tar høyere utdanning – men slik er det ikke. Kun 40 prosent av utbetalingene er stipend – gitt at alle eksamener er bestått på normert tid. Hele 60 prosent av studiestøtten er lån som skal tilbakebetales, med renter. Med andre ord er dette noe staten faktisk tjener på. Virker det ikke rart at verdens rikeste land ikke har mulighet til å finansiere sine kommende samfunnsbyggere med én ekstra måned støtte?

Vi som velger å ta høyere utdanning er så heldige som får alle disse mulighetene til å utvikle oss og bygge kompetanse – fordi det er det samfunnet trenger. Likevel virker det litt paradoksalt, når støtten ikke er tilstrekkelig til at samfunnet blir tjent på den beste og mest effektive måten. Lenge har det blitt sagt at Norge skal leve av kompetanse, også kalt “know-how”, så hvorfor tar ikke regjeringen bedre fatt i dette?

Edona Arnesen, Lokallagsleder UiA Grimstad

Edona Arnesen, Lokallagsleder UiA Grimstad

// Edona Arnesen, lokallagsleder UiA Grimstad