TEST Stikkord: miljø

Sekretariatet

Future Climate i London – siste dag

Ny dag nye muligheter!

I dag har debatten snudd litt og vi har fått spennende innlegg av folk som har konkrete produkter og folk som satt litt spørsmålstegn ved vår ingeniør-måte å møte klima probleutfordringene på.

Vi fikk bla. et innlegg fra «Swedish Biofuels AS» (www.swedishbiofuels.se) av Professor Angelica Hull, Managing Director i Swedish Biofuels, om hvordan deres firma prøver og komme inn på markedet og hvordan de fremstiller sitt produkt. Hull var ærlig og sa rett ut at bio-drivstoff ikke var løsningen alene på CO2-«krisa» fordi det rett å slett ikke er lønsomt nok, avlingene tar for stor plass og gir for lite ferdig produkt. Men det hun sa var at de lagde biodrivstoff av skogsindustrien i sverige og at de eksprimenterte med å lage biodrivstoff av dyrefett.

Swedish Biofuels AS sammarbeider i dag med hovedsklig Volvo, Saab og Gripen (det svenske kampflyselskapet) om å produsere best mulig produkt. Flybensinen de produserer, Bio Jet100, gir fly en rekkevidde på 30-40% lenger en i dag i tillegg til at dette er miljøvennelig energi. Så ved at de selger seg inn på en liten del av markedet gjør de planeten vår litt renere, eller mindre «skitten».

Alle innleggene vi har hørt de to siste dagene vedr. forskjellige løsninger på energikutt, krevde alt fra liten til stor grad av innsats fra enkeltmennesker. På slutten av dag 2 fikk vi et innlegg av Rosemary Randall som tok opp akkurat denne problematikken. Hvordan får vi med oss alle til å ta energikrisen alvorlig og gjøre de livstilendringene og valgene som er nødvendig for at vi sammen skal klare å dra lasset.

Randall trodde ikke på de holdningskampanjene vi har i dag var nok og at problemstillingen var vanskeligere og mer kompleks enn hva vi ingeniører forsto. Hun mener det er et større psykologisk problem som også må møtes for at dette skal bli gjenomført. Mye av utfordringen går på at mennesker er engstelige for å begi seg ut på nye og ukjente områder og det å dra inn klimaproblemene i sin hverdag er nettopp ett slikt område som mange er engstelige for. Vi må rett og slett tørre å begi oss ut på områder hvor vi ikke har vært før og tørre å ta opp diskusjonen i vår hverdag. Her kan du se en video som omhandler dette emnet og om hvordan man kan få i gang denne diskusjonen: Carbon Conversations

På slutten av dagen ble det underskrevet en deklerasjon som alle deltagende aktører i Future Climate konferansen har skrevet under på. Denne deklerasjonen skal tas med på neste klimatoppmøte (også kalt COP17) som holdes i Sør-Afrika, i desember. Nå blir det opp til verdenslederene å føre ballen videre slik at vi også i framtiden har en klode å holde til på. Hele deklerasjonen kan leses på www.futureclimate.com (den er i skrivende stund ikke publisert).

For vår del går nå turen tilbake til Oslo og rett til NITO Studentenes Fagkonferanse i bygg, hvor to nye spennende dager venter oss!

Hilsen
NITO Studentenes delegasjon; Lasse Bjerke og Eirik Yven

NITO sin delegasjon til Future Climate konferansen.
En fantastisk gjeng!

Sekretariatet

Dag 1 av Future Climate konferansen

Da er første dag av Future Climate konferansen over og inntrykk og ny kunnskap skal fordøyes og deles.

Tony Tiller og Tone Tønnesen fra NITO i paneldebatt

Vi ble tatt imot i veldig fine og nesten herskaplige lokaler hos «Institution of Mechanical Engineers» i London hvor første taler var den nåværende Presidenten Roberth Smith som startet med å lese opp slagordet deres. «Improving the world thru engineering» Og det var en veldig god forklaring på hva resten av dagen handlet om.

Hovedfokuset til konferansen er hvordan vi kan redusere CO2 utslipp og redusere global oppvarming, men det som er kult her er at innleggsholderne ikke ramser opp problemer men derimot gir forslag til løsninger. Hvordan kan vi utvikle oss videre på en bærekraftig måte? Representanter fra forskjellige organisasjoner, universiteter og land kom med ulike vinklinger på forskjellige problemstillinger.

Noe av det som gjorde mest inntrykk på oss var Terry Barker som snakket om «The Rebound Effect«. Det går ut på at selv om man har noe som virker som en god løsning, så kan den ha en tilbakevirkende effekt som gjør at reknestykket går i minus.

F.eks. ansees el-biler som et miljøvennlig transportmiddel, men dersom man skulle bytte ut alle biler som i dag går på bensin med el-biler, hva ville resultet vært? I en rekke land vil energien komme fra blant annet kullkraftverk og dermed kan reknestykket fort gå i minus. I dette tilfellet ser vi at den positive effekten kan bli slått noe tilbake.

Det er ikke dermed sagt at vi ikke skal bruke elbiler, men at man bør tenke seg godt om før man etablerer en sannhet og at man må se etter løsninger som er bærekraftige i det lange løp. En løsning som vi dag ser på som glimrende kan altså stå for store miljøproblemer i fremtiden.

For at en løsning skal være bærekraftig og at effekten ikke skal slå negativt tilbake er det altså viktig at alle ledd, fra produksjon til resirkulering, er nøye gjennomtenkt. Gjør man dette, så er det betraklig mindre sjans for «The rebound effect» og vi får løsninger som kan vedvare og utvikle seg.

Under middagen i kveld, hvor alle deltagere var innvitert, fikk vi avslutningsvis et meget inspirerende innlegg av Professor David MacKay, dette er et navn vi virkelig anbefaler dere å bite dere merke i og google. Det MacKay er mest kjent for er å ha skrevet en bok som heter «sustainable energy without the hot air» og en slags energikalkulator (http://2050-calculator-tool.decc.gov.uk) her anbefaler vi sterkt at du utforsker litt og ser på eksemplene.

Det MacKay la frem på slutten av middagen var hva slags konsekvenser menneskenes videre utvikling ville ha, på en veldig visuel og forstålig måte. Det han gjør i arbeidet sitt er å estimere ting med så mange og så korekte faktorer som mulig. Han hadde blant annet kartlagt alle land i verden og plassert de i et xy-diagram. Hvor x-aksen var energiforbruk pr innbygger og y-aksen var landareal pr innbygger. Dette lagte et veldig godt bilde på hvor mesteparten av energien blir forbrukt og hvor det var «plass» til å instalere store nok vindmøllefarmer, biodrivstof, etc. Og det som var trenden var naturlighvis at alle land bevegde seg opp mot høyere hjørne, det blir flere og flere mennesker som bruker mer og mer energi.

Men det han brukte mest tid på var denne kalkulatoren, den har utrolig mange faktorer lagt inn og mot uendelig mange forskjellige senarioer. Mackay har tenkt at dette verktøyet kan brukes til er å estimere forskjellige løsninger og retninger land kan ta for å nå målene deres i forhold til for eksempel CO2 utslipp. Det er et veldig visuelt verktøy som raskt synligjør problemer/utfordringer ved forskjellige løsninger. Han nevnte også at dette verktøyet enda ikke var helt ferdig, de jobber nå med å legge inn en kostnadsfaktor for de forskjellige løsningene noe som bringer debatten videre på et enda høyere plan for hvordan vi skal utvikle oss videre.

Nederst er det linket til en youtube video for at dere kan bli litt bedre kjent med han og hans argumentasjon, anbefaler å klikke dere inn på flere av videoene etterpå

 

Med vennlig hilsen

NITO Studentenes delegasjon;  Lasse Bjerke og Eirik Yven