For noen uker siden hadde tidligere kommunikasjonsansvarlig i NITO Studentene, Stian Storrvik, et innlegg i pedagogstudentenes medlemsblad «under utdanning». Der skriver han om at mangel på utfordringer gjennom hele grunnskolen førte til at han mistet interressen for matematikk.

I Dagsavisen i dag kan man også lese om Ola. Ola var syk og hjemme fra skolen. Moren spurte om han ville tegne, men Ola ville heller gjøre matematikk. På skolen dagen etter fikk han kjeft fordi han hadde gjort mer i matteboka enn det han skulle, og læreren visket vekk svarene fra boka hans.

Selv om ikke alle kan kjenne seg i igjen i å ha lyst til å gjøre matte, så vet jeg at mange synes det er gøy. Mange som sliter med lese- og skrivevansker, finner sin redning i tallene. Og mange synes det er spennende å utfordre sin logiske sans med noen vriene mattestykker.

«Barn skal ikke holdes igjen når det gjelder læring» sier moren til Ola. Jeg mener hun har helt rett. Barn og ungdom som av eget ønske og initiativ vil lære mer om matematikk bør få lov til det. De bør roses! I et land der vi sliter med hvordan vi skal få de unge til å velge realfag kan vi ikke tillate oss at disse lærevillige, unge menneskene blir nedprioritert!

«Opplæringa skal tilpasses evnene og ferdighetene hos den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten» står det i opplæringsloven. Det synes jeg det virkelig er på tide at vi tar på alvor!

Jeg blir glad og sint på sammme tid. Glad for at dette blir tatt opp og satt fokus på, men sint for at det i det hele tatt skal være et spørsmål. Har ikke alle, også de flinkeste, rett til tilpasset opplæring?

– Kristine